5 myter om ungdom i fosterhjem

Trodde du at ungdommer som flytter i fosterhjem er kriminelle, ruser seg og utagerer? Her er fire myter som bommer – og en som stemmer.

Annonsørinnhold produsert av Schibsted Partnerstudio

Myte nr. 1: Det er helt feil at ungdom flest i fosterhjem går helt over styr.

De færreste er kriminelle, de færreste ruser seg og de færreste utagerer. En del ungdommer kan i perioder være krevende nok å følge opp, og det kreves ekstra innsats. Men mange av dem er egentlig vanlige ungdommer. De trenger mest av alt et stabilt og trygt hjem, der noen bryr seg og kan snakke med dem.

Sarah flyttet i fosterhjem da hun var 14, Remi da han var 13. Begge to slet skikkelig. Sarah røykte, stjal, drakk og ga blaffen i skolen. Remi var på vei inn i narkotikamiljøet. Men med fantastisk hjelp fra fosterforeldrene ble livene deres snudd på hodet.

Derfor har det gått bra med dem. Sarah og Remi er to stjerneeksempler på at det nytter. Se historiene deres her:

Ungdommene trenger noen som har tro på dem

Ungdommer som trenger fosterhjem er forskjellige; akkurat som ungdommene som bor hjemme hos deg og meg. Men de har mange av de samme behovene: De trenger å bli møtt med respekt, forståelse og støtte.

– Men de trenger også forventninger fra voksne til at de kan vokse opp og utvikle seg til å bli stabile og velfungerende mennesker som mestrer skole og jobb. De trenger at noen har tro på dem og kan veilede dem, sier Kjetil Aas i Fosterhjemstjenesten.

Akkurat nå leter Fosterhjemstjenesten i vest etter fosterhjem til nærmere 100 ungdommer i alderen 12 til 17 år. Du finner mer informasjon om fosterhjem på fosterhjem.no

Myte 2: Jo eldre barnet er når de flytter i fosterhjem, desto større problemer har de.

Det er helt feil. Alder er ikke avgjørende for hvor krevende et barn eller en ungdom er å følge opp. Det avgjørende er hva de har opplevd og hvordan de har taklet det. Noen barn og unge er mer robuste enn andre, uavhengig av alder. Med andre ord: Ungdommer kan være lettere og de kan være mer krevende å følge opp enn små barn. Det varierer. Men det er mange eksempler på at «krevende» ungdom har blomstret etter at de har flyttet til et fosterhjem.

 9 av 10 fosterforeldre som tar imot en tenåring gleder seg over de positive endringene.
9 av 10 fosterforeldre som tar imot en tenåring gleder seg over de positive endringene.

– Noen ungdommer har adferdsproblemer. Dette er et uttrykk for at de har det vanskelig der de er nå. Atferden bunner i frykt og lav selvfølelse. Husk at dette er ungdom som ofte er blitt sviktet av voksne. De vil derfor ofte trenge litt tid før de stoler på voksne. Med trygge og gode rammer i et fosterhjem vil dette ofte endre seg, sier Else Gerd Dugstad, rådgiver i Fosterhjemstjenesten.

Visste du at det finnes tre typer fosterhjem? Familiehjem og beredskapshjem er oppdrag på fulltid hjemme, med godtgjørelse tilsvarende full årslønn.

Myte 3: Ungdom som trenger fosterhjem er gutter.

Det er feil. Det er nesten like mange jenter som gutter i tenårene som trenger fosterhjem.

– De ga meg den stabilitene jeg trengte, forteller Sara om fosterforeldrene Silvia og Jonas som hun flyttet til da hun var 14 år. De har betydd mye for utviklingen hennes, og i dag studerer hun medisin i Budapest.
– De ga meg den stabilitene jeg trengte, forteller Sara om fosterforeldrene Silvia og Jonas som hun flyttet til da hun var 14 år. De har betydd mye for utviklingen hennes, og i dag studerer hun medisin i Budapest.

Myte 4: Fosterforeldre som tar imot en ungdom forplikter seg for kortere tid enn hjem som tar imot et lite barn.

Endelig en myte som stemmer! En 15-åring er snart voksen. En 5-åring er det ikke. Du trenger ikke fotfølge ungdommer slik du må med 5-åringer. Forpliktelsen er derfor annerledes, og med større frihetsgrader. Men uansett: Tar du imot en ungdom kan du få en livslang relasjon til glede for både deg, resten av familien og ungdommen.

Myte 5: Å være fosterhjem for en ungdom er krevende og tøft.

Deler av tiden er det nok tøft. Men det er også givende. Undersøkelser viser at de aller, aller fleste som har tatt imot ungdommer svarer at «å være fosterforeldre kan være tøft, men det er verdt det.» 9 av 10 svarer at «Å oppleve positive endringer hos barnet» er en av de tre beste tingene med å være fosterhjem.


Man må ikke være supermamma for å bli fostermor. De fleste fosterforeldre er helt vanlige mennesker som kan gi barn alminnelig god omsorg. Her kan du lese om gledene og kravene til fosterforeldre.

– Husk også at ungdommer også kan være gode, interessante og morsomme samtalepartnere for oss voksne. De kan ha interesser og fritidsaktiviteter som vi voksne vil ha stor glede av å være sammen med dem om. For eksempel fjellturer, fotball, klatring, kajakk, mekking på biler, etc. De kan også ha en humor som du og jeg synes er morsomt, sier Kjetil Aas, rådgiver i Fosterhjemstjenesten.

Fra Remi var 13 år fikk han vokse opp i et trygt og godt hjem hos Olav og Rune. De satte tydelige grenser for ham.
Fra Remi var 13 år fikk han vokse opp i et trygt og godt hjem hos Olav og Rune. De satte tydelige grenser for ham.

Det hjelper med humor, raushet og tålmodighet

Ungdommene trenger trygge voksne som er romslig både med dem og seg selv. Du må kunne ta de inn i familien, vise han eller henne respekt og akseptere at de ikke alltid trenger deg på samme måte som en 5-åring. Du må kunne snakke med dem, møte dem på det som er vanskelig og tåle å bli avvist. Humor, raushet og tålmodighet hjelper!

– At voksne lytter til meg er viktig. Det er bra med voksne som ikke gir meg for mange regler, men viser meg tillitt innenfor de reglene jeg får, sier ungdommer til rådgivere i Fosterhjemstjenesten.

Selv få år i fosterhjem vil kunne gi ungdommen et helt annet grunnlag for voksenlivet enn det ellers ville fått.

Akkurat nå leter Fosterhjemstjenesten i vest etter fosterhjem til nærmere 100 ungdommer i alderen 12 til 17 år. Du finner mer informasjon om fosterhjem på fosterhjem.no. I Hordaland og Rogaland er det regelmessig åpne informasjonsmøter for dem som er interessert i å vite mer om fosterhjem.