Slik ble ukontaktede urfolk anerkjent og beskyttet
Anders Krogh kom som 24-åring hjem fra en reise i regnskogen i Amazonas, fast bestemt på å redde et urfolk verden ikke visste om. Litt drahjelp fra artisten Sting fikk ballen til å begynne å rulle.
I 1999 dro Anders til Amazonas på en enveisbillett for å finne et ukjent urfolk å leve sammen med. I Yavaridalen, på grensen mellom Brasil og Peru, finnes det nemlig folk som lever helt uten kontakt med omverdenen.
Den eventyrlige reisen langt inne i jungelen, hvor han kom tett på det langhårede folket, skulle endre kursen i livet hans totalt.
– Jeg oppdaget at det er fra Norge jeg best kan hjelpe sårbare urfolk, dyrelivet og regnskogen, forteller han.
– Den gang var primærmålet mitt å få anerkjent og beskyttet det langhårede folket som jeg fant leiren til. Dette er én av Amazonas siste ukjente stammer.
Beslutningen hans ble starten på et internasjonalt arbeid i Regnskogfondet som har gitt oppsiktsvekkende resultater. Nå har ukontaktede urfolk i Peru fått lovfestet rett på beskyttelse, og det første reservatet er opprettet. Dette skal vi komme tilbake til lenger ned i artikkelen.
Ulovlig tømmerhogst, narkobaroner og korrupsjon
Selv om urfolkene lever langt inne i verdens største regnskog, er de ille berørt av destruktive krefter. Den ulovlige tømmerhogsten brer seg stadig lenger inn i jungelen og ødelegger regnskogen – og dermed livsgrunnlaget – til de sårbare urfolkene som bor der.
– De kjente indianerstammene, som matsesene, blir revet mellom to sterke følelser; lysten på materielle ting og ønsket om å bevare skogen, Titã, som de er glad i og avhengig av. De som gjør motstand mot hogst, blir hardt straffet.
De siste gjenlevende ukontaktede stammene i verden, de som flykter fra inntrengere, er utrolig utsatte og sårbare. En liten forkjølelse kan være nok til å ta knekken på dem.
– Dette er folk myndighetene og kommersielle aktører ikke vil vite om. Derfor er det så utrolig viktig å dokumentere at de finnes. For først da kan de bli anerkjent og beskyttet, forklarer Anders.
Vil opprette 10 reservater
Tilbake i Norge i 2001 oppsøkte Anders Regnskogfondet og fortalte om planen med å opprette et stort reservat for beskyttelse av det langhårede folket og andre ukjente stammer i den nordøstre delen av Peru, på grensen mot Brasil.
Prosjektet skulle vise seg å bli langt større enn å beskytte dette folket og deres nabostammer. Regnskogfondet vil hjelpe alle isolerte urfolksgrupper i hele Peru.
– Det nytter å kjempe! I Regnskogfondet har vi både håp og tro på at vi skal kunne klare å redde regnskogen, dyrelivet og beskytte urfolket som lever der. Nå jobber vi med å få opprettet totalt 10 reservater for beskyttelse av ukontaktede urfolk i Peru, forteller Anders.
Unik dokumentasjon
I 2004 dro Anders enda en gang til Peru etter å ha hørt om sammenstøt mellom en ukontaktet urfolksgruppe kalt mashco-piro og tømmerhoggere. Området er Rio de las Piedras i fylket Madre de Dios i sørøstre Peru, på grensen mot Brasil.
– Sammen med piro-indianere fikk jeg dokumentert at det fantes 2000 ulovlige tømmerhoggere på de isolerte mashco-piro’enes land, og at det var blitt begått flere drap på stammen. Vi fant hele sju forskjellige forlatte bosetninger etter mashco-piro’ene.
Se denne unike videoen av mashco-piro-stammen som ble laget av FENAMAD, en urfolksorganisasjon som samarbeider med Regnskogfondet:
Førte til gjennombrudd
I 2004 fikk Regnskogfondet midler fra Stings Rainforest Fund. Etter hvert fikk de også støtte fra norske myndigheter, og sammen med urfolksorganisasjoner i peruansk Amazonas kunne arbeidet for å beskytte alle isolerte urfolk i Peru settes i gang. Ett av kravene var opprettelsen av tre sammenhengende reservater i den en nordøstre delen av Peru, som utgjør over 30.000 km2.
– Det gikk sakte fremover, men vi mistet aldri motet og troen på at vi skulle få dette til, sier Anders.
I 2007 kom den første og kanskje viktigste seieren:
– Den peruanske Kongressen godkjente en lov som beskytter isolerte urfolks rett til å leve uten kontakt med omverdenen, og loven etablerte prinsippet om at det skal opprettes reservater over hele området hvor det er dokumentert at de lever i.
I årene som fulgte klarte Regnskogfondet å få fjernet alle oljekonsesjonene som overlapper de tre reservatforslagene, men det gikk tregt å få de ukjente stammene og reservatene anerkjent. Slik anerkjennelse er nødvendig for å få etablert reservatene.
– En viktig seier for urfolket
I 2017 skjedde det et stort gjennombrudd for å beskytte konkrete urfolksgrupper og deres territorier.
– Etter 17 års kamp anerkjente endelig peruanske myndigheter at det langhårede folket og fem andre ukjente urfolk eksisterer, og at de lever innenfor området til de tre reservatforslagene vi har fremmet.
Fra da av var det lovfestet at reservatene skulle bli opprettet, men kampen sto da om størrelsen på dem.
– Dette var selvsagt en stor personlig seier for meg også. Målet jeg hadde satt meg da jeg forlot Yavaridalen og matsesene i 2000 var nettopp dette, sier Anders.
Kontrollposter og ferdigstilling av reservatene
Neste steg på veien var å overbevise myndighetene om at alle tre reservatene måtte opprettes i sin helhet, og at alle hogstkonsesjoner måtte fjernes fra området. I mars 2021 kom enda et stort gjennombrudd.
– Da ble det første av de tre sammenhengende reservatene, Yavari-Tapiche, formelt opprettet i sin helhet. Samtidig ble det bestemt at alle de 47 hogstkonsesjonene som overlapper alle tre reservatforslag skal fjernes. Fortsatt kjemper vi for at de andre to reservatene skal bli endelig opprettet, men det er bare et spørsmål om tid før det skjer.
Regnskogfondet jobber nå med å sikre at reservatene blir beskyttet ved å opprette et lokalbasert kontrollsystem, som i samarbeid med myndighetene vil sørge for at ingen utenforstående får dra inn i områdene hvor de ukjente stammene lever.
Det er forbudt med enhver form for aktivitet der. Ikke engang øko-turisme er tillatt.
Disse reservater vil Regnskogfondet ha på plass
Tre sammenhengende reservater som skal beskytte den nordøstre delen av Peru. Det første av disse, Yavari-Tapiche, ble opprettet i 2021. Reservatet er enormt, rundt en fjerdedel av Danmark i areal, og ligger langs Perus grense mot Brasil.
Yavari-Mirim og Sierra del Divisor Occidental gjenstår.
- Yavari-Tapiche. Areal 11 534 km².
Dette reservatet dekker blant annet området hvor Anders til slutt fant det langhårede folkets bosetning. - Yavari-Mirim. Areal 13 750 km².
Dette reservatkravet dekker blant annet området hvor Den sorte elven renner. Det er bekreftet at det finnes flere ukjente stammer i dette området. - Sierra del Divisor Occidental. Areal 5 044 km²
Regnskogfondet fant ut at de isolerte stammenes leveområde i denne delen av Peru var enda større enn først antatt.
Regnskogfondet har til nå klart å opprette til sammen 5 av de totalt 10 reservatene i Peru som de har jobbet for i snart 20 år. Yavari-Tapiche er blant disse.
