Christer Rødseth (28) jobber i dag som kjøkkensjef på restauranten Vaaghals i Oslo. Han er også kaptein på det norske kokkelandslaget. Som kokk og kjøkkensjef er han opptatt av å vise frem lokale råvarer og mindre produsenter, og samtidig øke bevisstheten rundt kortreist mat og hvordan folk selv kan tilberede norske og internasjonale retter med lokale produkter.
Christer Rødseth (28) jobber i dag som kjøkkensjef på restauranten Vaaghals i Oslo. Han er også kaptein på det norske kokkelandslaget. Som kokk og kjøkkensjef er han opptatt av å vise frem lokale råvarer og mindre produsenter, og samtidig øke bevisstheten rundt kortreist mat og hvordan folk selv kan tilberede norske og internasjonale retter med lokale produkter.

Fra oppvaskhjelp til verdensmester: Slik ble Christer en av Norges yngste kokkestjerner

Allerede som femåring visste den unge kjøkkensjefen hva han ville bli. I dag er 28-åringen blant Norges mest suksessfulle kokker.

Annonsørinnhold produsert av Schibsted Partnerstudio

Medaljer i EM, VM og OL innen kokkefag. Egne matkurs, catering fra eget firma, fartstid fra kjøkkenet ved både Le Canard, St. Lars og Baltazar Ristorante i hovedstaden. Tidligere sjef for restaurantene på Gardermoen flyplass, senere kjøkkensjef for Fjøla, kaptein for juniorkokkelandslaget, nåværende kjøkkensjef på Oslo-restauranten Vaaghals og kaptein på det norske seniorkokkelandslaget ...

Listen er lang og CV’en imponerende. I en alder av 28 år har Christer Rødseth opparbeidet seg verdifull erfaring som kokk og leder, både hos kjente restauranter og i internasjonale konkurranser. Det har han jobbet hardt for. Men det er noen faktorer som har vært spesielt viktige for kokkestjernen på veien mot toppen.

Christer Rødseth avbildet på kjøkkenet i 2007, helt i starten av sin kokkekarriere.

Drømte om landslaget

– Jeg tenkte allerede i ung alder at jeg ville bli kokk, og hadde egentlig planlagt det fra tidlig av, sier 28-åringen fra Aurskog i Akershus.

Det hele startet i en alder av fem år. Som guttunge satt han på kjøkkenbenken med beina i kummen og hjalp bestemoren å røre i maten. Senere fikk han være med onkelen som jobbet med catering hos Gunnar Ruud på Kampen i Oslo. Allerede som 13-åring begynte han å jobbe som oppvaskhjelp og servitør, og som 16-åring vasket han opp for landslaget.

– Jeg hadde en liten plan med det, og kom selv inn på landslaget i 2011. Det var det første store målet mitt i karrieren, og det største målet jeg jobber mot i dag er å hevde meg på topp med landslaget under VM i Luxemburg i november. Deretter er neste mål å vinne OL i 2020, forteller Rødseth.

Christer Rødseth har vunnet både EM, VM og OL innen kokkefag. Her under en internasjonal konkurranse i 2013.

De færreste vil kunne påstå noe annet enn at den unge kjøkkensjefen har kastet seg over muligheter i løpet av sin karriere i kokkebransjen. Det har likevel vært vanskelig som ung kokk å hevde seg, forteller 28-åringen om de ti årene han har jobbet i Oslo etter at han begynte lærlingtiden i hovedstaden som 18-åring.

I 2013 ble Christer Rødseth omtalt i spalten «Ung og lovende» i magasinet Mat fra Norge. I tillegg til å skrive om landets unge kokketalenter har magasinet et sterkt fokus på kortreist mat, lokale råvarer og norske produsenter og ildsjeler.

Er du interessert i mat? Nå kan du prøve en utgave av Mat fra Norge for kun 1 kr

Den unge kjøkkensjefen forteller at tradisjonelle retter og folkelig mat med en moderne vri er noe av det som kjennetegner han. – Jeg er veldig glad i det norske og tradisjonene vi har her, og jeg synes det er gøy å vekke følelser i folk gjennom mat de kjenner fra barndommen - enten det er rømmegrøt eller vafler og sveler.

Trenger ingen «douchebag»-opplæring

– Jeg har alltid vært en ganske original kokk, helt uten tatoveringer og ingen form for «rock and roll». Det er helheten jeg synes er kul og det å drive restaurant. Selvsagt er det kjempegøy å lage mat, men det å gjøre gjester glade handler om så mye mer enn å bare stå og koke. Det handler om bevissthet rundt råvarene og det å lese deg som gjest, sier Rødseth når vi møter han i lokalene til Vaaghals ved Barcode i Oslo.

Den pratsomme og engasjerte kjøkkensjefen har oppnådd mye på egen hånd, men noe av det som betyr mest er hva andre har gjort for ham i årene som ung kokk.

– Gode rollemodeller og forbilder er kjempeviktig for unge kokker. Får man et trygt miljø rundt seg, gjør det også at man blir en bedre leder selv en dag, blant annet fordi man ikke har hatt en «douchebag»-opplæring.

28-åringen har erfart at grunnlaget man får i de to årene som lærling ofte er det man sitter igjen med når man blir kokk.

– Jeg var lærling for ti år siden på Le Canard, og det jeg lærte av kjøkkensjef Jonathan Howell bruker jeg fremdeles i dag. Det samme gjelder for Geir Magnus Svae som introduserte meg for en helt ny verden med mesterskap og konkurranser, sier Rødseth om kokken han var assistent for da de vant gull i EM og VM i 2012.

Rødseth jobber blant annet med kokk Ludvig Vatne (23). Maten de lager består alltid av detaljer som gjenspeiler norske tradisjoner og som gjør gjestene nostalgiske. – Det er viktig å beholde det norske i maten vi lager. Vi bruker mange teknikker fra det franske kjøkkenet, men det viktigste er å bruke eget land og det vi faktisk har av ressurser her, sier kjøkkensjefen.

Ringte gråtende hjem fra USA

Kjartan Skjelde, også kjent som TV-kokk og programleder i Camp Kulinaris og Masterchef Norge, forfatter av fire kokebøker, verdensmester og OL-vinner på kokkelandslaget og medeier i restaurantene Tango og Fish & Cow, forteller at han selv var 16 år da han begynte på kokkeskolen.

– Det å ha noen som både pushet og støttet meg var helt avgjørende. Jeg husker da jeg var 19 år og jobbet i Las Vegas. Da ringte jeg gråtende hjem til min første læremester fordi det var vanskelig, jeg følte meg alene og kjøkkenet var beinhardt, sier den kjente kokken.

Kjendiskokk Kjartan Skjelde (42) har alltid satt stor pris på kokker som har veiledet han opp gjennom årene, og har tatt med seg det i møte med unge kokker og lærlinger i dag.

42-åringen legger ikke skjul på at det er hardt arbeid å være kokk. De store fordelene er likevel å kunne utfolde seg kreativt samtidig som man viderefører viktige mattradisjoner, og ikke minst få se hvor mye glede et godt måltid kan gi både en selv og andre.

– Jeg har hatt flere lærlinger som har hatt utfordringer, men som har blomstret. Alle har forskjellige historier. Noen har også hatt holdninger som ikke fungerer på kjøkkenet, men som leder og støttespiller har jeg sett gråstein bli til gull gjennom å bygge selvtillit, mestringsfølelse og det å bli en del av et team, sier Skjelde.

Trenger du matinspirasjon? Les mer om Mat fra Norge her

En døende kultur

I dag har Rødseth jobbet to og et halvt år som kjøkkensjef på Vaaghals. Her har han en fast stab med egne kokker og lærlinger. Noe av det viktigste han gjør, er å bygge trygghet rundt ungdommene som jobber for å skape seg en kokkekarrière.

Christer Rødseth (28) har i dag ansvar for egen stab ved Oslo-restauranten Vaaghals, og er opptatt av trivsel og trygge rammer på kjøkkenet for å kunne utvikle nye kokketalenter. Fra venstre: Kjøkkensjef Christer Rødseth (28), kokkelærling Tor Schmidt (19) og kokk Ludvig Vatne (23).

– Det er utrolig gøy, og vi er veldig heldige som er så attraktive som lærlingbedrift. Vi vil jo at restaurantbransjen skal leve videre, og vi vil gjerne utvikle gode kokker, men det er også viktig å utvikle gode mennesker. Den bad ass-kulturen man så mye av før er døende, i hvert fall i Norge. Det er fremdeles hardt og man får tilsnakk, men det å utvikle mennesker som har forståelse for andre mener jeg er viktig, sier 28-åringen.

Med ansvar for egne lærlinger på kjøkkenet er Rødseth påpasselig med å være til stede både som kjøkkensjef og medmenneske.

– Hvis lærlingene trenger et kvarter av min tid i løpet av dagen, så koster det meg ingenting og det betyr kanskje alt for dem. Det viktigste jeg har lært av andre kokker og kjøkkensjefer er at man skal pushe på når det trengs. Være streng, men samtidig rettferdig, og alltid ha en klem å gi hvis dem trenger det. De kontrastene har vært viktige for meg og for den jeg er i dag.