You can read an English version of this story here.

Forestill deg et varmeanlegg som er på størrelse med en melon, men likevel kraftig nok til å fyre opp et helt hus i et halvt år uten å trenge brensel annet enn noen ørsmå pulser med strøm. Når halvåret har gått, bytter du bare ut en kassett med helt vanlige metaller – omtrent slik du bytter ut blekk i en blekkskriver.

Forskjellen er at denne «skriveren» leverer enorme mengder varme. Oppfinnelsen vil også kunne brukes i alle tenkelige bransjer, fra transport til landbruk, uten å gi klimautslipp.

Stor interesse

Dette er helt realistiske perspektiver, dersom det viser seg at Andrea Rossi, som akkurat nå setter seg ned ved reaktoren på podiet i Wallenbergsalen, har rett.

Et 70-talls mennesker, derav minst to professorer i fysikk ved svenske universiteter og en rekke investorer, har møtt opp. Aftenposten er det eneste større mediet som er invitert til demonstrasjonen, som flere i rommet betrakter som en mulig verdensbegivenhet. Det skyldes at avisen er en av ytterst få som har omtalt denne forskningen tidligere.

Tror det er umulig

Fysikere flest mener kald fusjon (ofte kalt LENR, Low Energy Nuclear Reaction) umulig kan være virkelig. Dagens rådende fysiske teorier tilsier at kjernefysisk fusjon krever millioner av grader, og er helt umulig å gjennomføre i en liten «skrivebordsreaktor».

Må lage en sol på jorden

Faktisk må vi gjenskape «en liten bit av solen» om vi vil skape fusjon på Jorden. Dessverre er det så vanskelig å kontrollere materie ved flere millioner grader i et kraftverk at forskerne har jobbet i mange tiår uten å komme veldig mye nærmere en løsning.

Den såkalte Ecat QX-reaktoren er bitte liten. Her er tre små reaktorer plassert inne i rørene bak den svarte tapen på midten. Har oppfinner Rossi rett, kan flere hundre slike plasseres sammen i en liten enhet på størrelse med en melon, og kan varme opp et helt hus eller lage energi til biler og fly.
Per Kristian Bjørkeng

Men de siste par årene har det vist seg at stadig flere startup-bedrifter og miljøer har begynt å lure på om det virkelig finnes noe helt oppsiktsvekkende skjult i naturen rundt oss.

I januar i år hadde CNN et stort oppslag om teknologien til selskapet Brilliant Light Power, som også har et lite apparat som de hevder utløser solens energi i en liten reaktor som får plass på et skrivebord. De hevder å være klare til kommersialisering allerede i 2019. Brillouin Energy er et annet firma som hevder de nærmer seg en løsning.

Gjennombruddet?

Flere fysikere har de siste par årene lansert teorier for hva slags prosess det er som foregår. Selskapet Unified Gravity hevder for eksempel å ha en beslektet teknologi som også skal gi verden en ny, ren energikilde.

Og altså Andrea Rossi (67), som i 2015 fikk amerikansk patent på teknologien. Han har holdt på helt siden 90-tallet.

Nå tror Rossi han står foran det store gjennombruddet.

På bordet står det en bøtte med vann. Fra den går det et rør gjennom en pumpe og inn i reaktoren. Rossi forklarer at reaktoren inneholder tre små såkalte Ecat QX. Disse reaktorene skaper varme ved 2600 grader ved hjelp plasma.

Ifølge Andrea Rossi (i midten) må det være en kjernefysisk reaksjon uten farlig stråling som er årsak til at vannet på podiet kokte og ble ledet ut i kannen på bordet som damp.
Per Kristian Bjørkeng

Dersom innholdet i reaktorene svarer til hans patent, inneholder reaktorene blant annet litt hydrogen, nikkel og litium. Når metallene tilføres spesielle elektriske pulser, utvikler de umiddelbart en voldsom varme som er så kraftig og så langvarig at det er helt umulig at reaktorene kan inneholde kjemiske brennstoffer som for eksempel bensin.

Det han vil vise med demonstrasjonen, er simpelthen at han klarer å varme opp vannet med reaktorene. Målet er å tiltrekke seg ressurser og ekspertise til å utvikle teknologien videre til et ferdig produkt.

Trykker på «on»

Rossi får klarsignal fra kontrolløren. Setter i gang reaktoren ved å trykke på en knapp. Temperaturmåleren som viser effekten av reaktoren begynner å stige. Sakte, men sikkert sender en pumpe vannet forbi energikilden.

Om en time skal mengden vann som fordamper måles. Vannmengden blir et uttrykk for hvor mye energi eksperimentet genererer.

Rossi forklarer hvordan det er satt opp en egen testprotokoll av andre aktører for å sjekke at alt går for seg som det skal, og også for å sikre at oppfinneren ikke lurer seg selv.

Han er nemlig ikke villig til å vise alt. Selv om han har patent i USA på oppfinnelsen, er han redd for kopiering. På bordet står det derfor en hvit boks med ukjent innhold. Den skal inneholde styringssystemet for de elektriske pulsene som aktiverer reaktoren.

Det er i denne, i tillegg til i den eksakte sammensetningen av brenselet, at hemmeligheten ligger.

Et 70-talls investorer, forskere og andre interesserte møtte opp i Stockholm for å se demonstrasjonen av den mystiske energikilden.
Per Kristian Bjørkeng

I en time pipler vannet ut. Aftenposten stikker en finger i vannet. Det er i hvert fall varmere enn det var, og vi ser at damp kondenserer.

Til slutt veies vannet: 1 kg. Den økte temperaturen måles også. Den eksterne kontrolløren, sivilingeniør Richard Hurley, forteller at svaret er klart: For hver 1 watt apparatet brukte, kom det utrolige 506 watt ut.

Effekten er så enorm at om den er reell, vil energikostnaden fra et slikt apparat være mindre enn en tiendedel av dagens billigste energikilder. Vi kan opplagt stå foran en energirevolusjon på linje med oppdagelsen av olje.

Anerkjent professor tror dette er virkelig

Men er eksperimentet troverdig? Plasmafysiker Elisabeth Rachlew fra Kungliga Tekniska Högskolan er en av dem som er til stede. 73-åringen er professor emeritus, men har plass i det kongelige svenske vitenskapsakademiet og arbeider med forskning på det europeiske fusjonseksperimentet JET i Storbritannia. Fagfeltet er plasmafysikk – nøyaktig det samme som Rossi hevder han utnytter.

– Rossi gikk riktig frem, påpeker fysikkprofessor Elisabeth Rachlew.
KTH

– Jeg har aldri sett Rossis arbeid tidligere, dette var kjempespennende. Ikke minst er det oppsiktsvekkende at apparatet var så lite. Noe av det han gjorde kan jeg veldig mye om, og jeg kunne se at han gikk frem riktig, sier hun. Rachlew tror det er en energikilde på bordet.

Men produseres det farlig stråling?

– Men det er ikke så enkelt som han tror å få utnyttet den. Det virker nemlig sannsynlig at det skapes nøytronstråling av eksperimentet. Så snart dette oppdages og blir målt, vil forskningen måtte gjennomføres med mye strengere sikkerhetstiltak. Derfor tror jeg heller ikke at LENR vil kunne brukes i små reaktorer som får plass i biler eller inne i huset til folk, sier Rachlew.

Hun tror hovedproblemet med LENR i øyeblikket er at det er langt frem til et kommersielt produkt, og at det kan ta mange år før noe eventuelt er klart til bruk.

Våger ikke snakke med Aftenposten

Fysikkprofessor Bo Höistad ved Uppsala Universitet har fulgt Rossi i flere år, og har interessert seg for å gjenta eksperimentene hans.

– Potensialet i teknologien er åpenbart fantastisk stort. Men: Min oppgave er å vise at dette eksperimentet virkelig fungerer ved å gjenta det. Det er ikke mulig. Det er for mye som holdes skjult. For å vekke interessen til vitenskapsfolk, må han publisere noe som kan etterprøves og gjentas. Det er kanskje en ukjent energikilde her, men sannheten er at vi ikke vet om det er tilfelle, sier Höistad.

Blant dem som har tiltro er også de svenske fysikkprofessorene Rickard Lundin og Hans Lidgren ved det svenske instituttet for astrofysikk i Kiruna. De konkluderer slik i en rapport: «Utnyttet på riktig måte har denne prosessen potensial til å bli en enorm og i praksis ubegrenset energikilde helt uten langlivet radioaktivt avfall.»

Professor Martin Fleischmann viste i 1989 den britiske næringspolitikeren Marilyn Lloyd hvordan kald fusjon angivelig virket. Etterpå ble karrieren hans lagt i grus.
Margot Ingoldsby / TT / NTB Scanpix

Hele LENR-feltet er ekstremt kontroversielt, og de svenske professorene representerer et mindretall. En norsk fysikkprofessor Aftenposten har vært i kontakt med ville overhodet ikke ha sitt navn nevnt i forbindelse med saken, av frykt for å bli forbundet med forskningen. En viktig årsak kan være at de to anerkjente forskerne som hevdet å ha oppdaget kald fusjon i 1989 fikk sine karrierer ødelagt da andre ikke klarte å gjenta forsøkene umiddelbart.

En annen professor tror ikke på det

Det virker jo umiddelbart for godt til å være sant at det skulle finnes en relativt enkel og miljøvennlig løsning på alle verdens energiproblemer. En av dem som tror det, og tør snakke om det, er fysikkprofessor Dieter Röhrich ved Universitetet i Bergen. Han arbeider blant annet ved partikkelakseleratoren CERN.

Röhrich har på Aftenpostens forespørsel både tidligere og nå sett på flere av de nye teoriene som er lansert i ulike deler av LENR-feltet.

Fysikkprofessor Dieter Röhrich er også ekspert, men ser ikke det samme potensialet som svenskene uten mer overbevisende eksperimenter.
UiB

– Jeg ser ingen grunn til at jeg skal begynne å forske på dette feltet etter denne demonstrasjonen. Hvis denne prosessen hadde vært mulig ved så lave temperaturer som den her angivelig foregår ved, ville vi sett den ellers i universet også.

Vil ikke si det er tøys og tull

Han peker på at ifølge en av teoriene burde man sett nøytronstråling fra eksperimentet.

– Hvorfor setter de da ikke opp en måler sånn at vi kunne sett om det var stråling fra eksperimentet? Dette er trivielt å få til. Jeg vil ikke si at LENR bare er tøys eller tull. Jeg vil bare påpeke at de som tror på det må vise oss et eksperiment med høy vitenskapelig kvalitet som kan bekreftes og etterprøves. Det er LENR-tilhengerne som må overbevise meg og resten av fysikkverdenen, ikke omvendt, påpeker Röhrich.

Rossi har en egen teori

Oppfinner Rossi selv er selvsagt på samme side som professorene med tiltro, når han møter Aftenposten etter at eksperimentet er over.

– Hva vil du si til dem som mener det du viser umulig kan være tilfelle?

– Til dem vil jeg bare si at jeg i dag for første gang har hatt en offentlig demonstrasjon, og at den har vist at vi har et apparat som brukte 0,09 watt, og som produserte omtrent 20 watt. I tillegg gikk forbruket bare syklisk i tre sekunder av gangen, før det ble skrudd av i 4 sekunder, for å unngå overoppheting. Det er i grunnen alt jeg vil si. Tallene er det eneste som betyr noe.

Andrea Rossi har fått patent på en oppfinnelse han tror kan redde verden fra klimakrisen. Men å dele den med alle, vil han ikke. Store deler av oppfinnelsens innhold vil han ikke offentliggjøre av frykt for konkurrenter.
Per Kristian Bjørkeng

– Et stort problem i LENR-forskning har vært at prosessen har vært ustabil. En ustabil energikilde kan jo ikke selges. Hvor stabil synes du nå selv at prosessen er?

– Det jeg har vist i dag er det samme som jeg har gjort hver dag det siste året. Vi opplever nå at reaktoren mislykkes i mindre enn et av en million forsøk. Resultatet i dag viste i tillegg en lavere effekt enn det jeg vanligvis benytter. Jeg kjørte på 30 prosent av full kapasitet fordi jeg ville være helt sikker på at ingenting skulle gå galt under demonstrasjonen.

Ser for seg fly og oppvarming

– Hvordan ser du for deg utviklingen av teknologien din videre?

– Det er fortsatt nødvendig å forbedre styringssystemet og få til en bedre kjøling av det. Her i Skandinavia har dere mange sentrale varmeanlegg, og jeg ser dem for meg som en av de første anvendelsene. En annen god anvendelse er innen turbiner. Derfor er både lastebiler, biler og fly gode mål for teknologien. På transportfeltet jobber vi med å produsere elektrisitet via damp og en såkalt stirling-motor.

– Hvorfor satte dere ikke opp en måler som kunne vise om prosessen genererer nøytroner, slik kritikerne ønsker seg?

– Vår prosess genererer ikke nøytroner. Det er nettopp dette som gjør den til en anomali (merkverdighet/unntak, journ.anm.). Derfor satte vi heller ikke opp en måler. Se vår teoretiske forklaring for mer om dette.

– Hvis det skulle vise seg at du har rett og du sitter på en mulighet til å redde verden fra en klimakatastrofe – burde du ikke av hensyn til miljøet og verden dele den med alle for å få fart på utviklingen?

– På 80-tallet delte jeg noen av patentene mine for gjenvinning av avfall. Det var et stort feilgrep, for teknologien ble ikke videreutviklet. Ingen hadde interesse av det. Filosofisk sett er jeg enig i ideen om å dele, men realistisk sett må du beholde rettighetene hvis du vil utvikle teknologi.

English version of this article: «Could some plastic tubes and a few grams of metal be an unknown energy source with enormous potential?»


Aftenposten har tidligere skrevet flere saker om kald fusjon/LENR:

Denne handler om et norsk forsøk på å utvikle LENR: Er dette oljens arvtager?

Her kan du lese om seminaret der flere norske fagfolk ble kjent med temaet.

PS:

Du skal også vite dette: Andrea Rossi havnet på 90-tallet i fengsel i Italia etter at miljømyndighetene ved flere tilfeller hevdet at han forsøkte å gjenvinne avfall uten de riktige tillatelsene. Denne saken er gjort rede for i Mats Lewans bok «An Impossible Invention» (2014).

Lewan påpeker at en av dem som var ledende i arbeidet med å fengsle Rossi senere ble fengslet for å ha samarbeidet med mafiaen. Rossi hevder på Aftenpostens spørsmål at saken endte med en full frifinnelse i etterkant. Han hevder å ha lagt ut alle sakens dokumenter på www.ingandrearossi.com

Meld deg på vårt nyhetsbrev om teknologi!