Ny rapport viser store prisforskjeller i Norden: Norske mobilkunder får minst data for pengene

– Konkurransen i mobilmarkedet fungerer ikke, mener Forbrukerrådet.

For 300 kroner i måneden er det datapakker på 5–8 GB som gjelder i Norge, mens mobilbrukere i Danmark, Sverige og Finland kan surfe så mye de vil.

Fri data for 320 kroner i måneden? Det kan Tele2 tilby svenske mobilkunder.

«Slutt å tenke på datagrenser. Bare nyt friheten», heter det i Telia Danmarks reklame for sitt fri data-abonnement til 299 kroner. Også finske mobilbrukere kan kjøpe mobilabonnement med fri data til rundt 300 kroner.

I Norge er det ingen mobiloperatører som tilbyr fri databruk, og for 300–350 kroner i måneden er det datapakker på 5–8 GB som gjelder.

Det betyr at norske mobilbrukere kan strømme en liten time Netflix om dagen. Til samme pris kan våre nordiske naboer se så mange TV-serier og filmer de bare orker i mobilnettet.

Betaler norske mobilkunder for mye for databruk i mobilnettet? Svar nederst i saken!

Butikksjef i Tele2s butikk i Nordstan i Göteborg, Mattias, selger mobilabonnement med ubegrenset datamengde med priser fra ca. 320 til 450 norske kroner i måneden.

– Melkeku for mobiloperatørene

– Konkurransen i mobilmarkedet fungerer ikke. Norske mobilkunder må nøye seg med små og dyre datapakker samtidig som de norske mobiloperatørene har en betydelig høyere gjennomsnittlig inntekt pr. kunde enn i de tre andre nordiske landene.

– Vi påstår derfor at norske aktører tar seg godt betalt for datatrafikk og at datatrafikk er blitt en melkeku for mobiloperatørene, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet.

Nordmenn mobilsurfer minst

Forbrukerrådets nye bredbåndsrapport viser også at Norge har den klart laveste datatrafikken pr. mobilabonnement.

Fagdirektør i Forbrukerrådet Finn Myrstad.

– Norske mobilkunder er langt mer forsiktige med databruken. Gjennomsnittlig datatrafikk pr. mobilabonnement er 70–80 prosent høyere i Sverige og Danmark, og hele 340 prosent høyere i Finland der fast bredbånd er mindre utbredt, sier Myrstad.

Han mener mobile datapakker uten volumbegrensninger og større og rimeligere datapakker er en trafikkdriver.

Myrstad mener produkter som «databoost» der mobilkundene kan betale ekstra for fri data i en time eller to, og såkalt nulltaksering som lar deg strømme visse innholdstjenester uten å belaste datakvoten, er andre tegn på at konkurransen i mobilmarkedet ikke fungerer godt nok.

– Det skapes en kunstig mangel på data for å kunne drive opp prisene og lage tilleggsprodukter. Med større og rimeligere datapakker vil det ikke lenger være behov for hverken nulltaksering eller «databoost».

Med fri data kan du strømme så mange TV-serier og filmer du vil i mobilnettet.

Konkurransetilsynet er ikke fornøyd

– Konkurransen i det norske mobilmarkedet kunne vært bedre. Det er i dag bare to aktører med eget landsdekkende mobilnett og dette legger en demper på mulighetene til å oppnå effektiv konkurranse i markedet, sier avdelingsdirektør i Konkurransetilsynet, Gjermund Nese.

Han viser til at Konkurransetilsynet har vært opptatt av dette i flere av sine saker de siste årene, som da Telia i 2015 blant annet måtte selge Tele2s mobilnettverk til ICE for at tilsynet skulle godkjenne Telias oppkjøp av Tele2 Norge.

– Et tredje mobilnett som er under bygging vil forhåpentlig legge til rette for økt konkurranse til beste for norske mobilkunder, sier Nese.

Også Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (NKOM) mener det er konkurranseproblemer i det norske mobilmarkedet.

– Dette er bakgrunnen for vårt vedtak om fortsatt regulering av tilgangen til Telenors mobilnett, sier avdelingsdirektør i NKOM, Irene Åmot.

Telenor: Konkurransen er ekstra tøff i Norge

Telenor som står for cirka 58 prosent av omsetningen i det norske mobilmarkedet, vil ikke være med på at konkurransesituasjonen ikke er god nok.

– Her til lands er konkurransen ekstra tøff fordi vi i svært høy grad konkurrerer på kvalitet, og ikke bare pris, sier kommunikasjonssjef i Telenor, Anders Krokan.

– Høyere priser på data og betydelig høyere gjennomsnittlig inntekt pr. kunde: Er det slik at norske mobilkunder subsidierer konkurransen og mobilkundene i de andre nordiske landene?

Kommunikasjonssjef i Telenor, Anders Krokan, mener man må se på totalpakken kundene får med når man snakker om ulikheter på tvers av markeder.

– En sammenligning av prisnivå mellom landene, bør også sammenligne lønnsnivå, slik at sammenligningen kan gjøres basert på kjøpekraft. Videre kommer at konkurransebildet i Danmark over flere år har presset prisene så langt ned at mange av aktørene sliter med inntjeningen og evnen til å investere i markedet, og samme tendens har vi til dels sett i Sverige. Dette er ikke mobilkundene tjent med.

Krokan peker også på at Telenor investerer over fire milliarder årlig i telekomnettet i Norge, og at Norge er blitt kåret til landet med verdens raskeste mobilnett.

– Norge har den klart laveste datatrafikken pr. mobilabonnement: Er norske mobiloperatører i ferd med å gjøre norske mobilbrukere til Nordens «datasinker»?

– Norge er et avansert mobilland med 99 prosent befolkningsdekning på 4G og en årlig mobildatavekst på nærmere 60 prosent. Når det gjelder Finland, er det slik at finnene gir fri data, men skiller på hastighet. Fri bruk fører til økt bruk i mobilnettet. Dermed driver denne prisingen mobildatatrafikken, og siden mobilnettet er delt ressurs, blir konsekvensen dårligere mobilopplevelser for alle.

– Når regner dere med at mobilabonnement med fri data vil bli vanlig i det norske markedet?

– Kunder tar valg basert på annet enn pris, de er opptatt av tjenestene vi inkluderer. Det skal lønne seg å være kunde hos oss, og vi har ikke engang binding. Ensidig fokus på pris hemmer innovasjon og reduserer tjenestekvaliteten.

Telia: Må tilpasse forretnings- og prismodeller til konkurransen i det enkelte land

Kjersti Jamne, leder for privatmarkedet i Telia Norge, peker på store forskjeller i utbyggings- og investeringskostnader, samt at konkurransesituasjonen i Danmark ikke er sunn på lengre sikt, som viktige grunner til at prisnivået er ulikt i de nordiske landene.

– For det tredje må man tilpasse forretnings- og prismodeller til konkurransen, forbruksvaner og etterspørselen i det enkelte land man opererer i. Det gjør at man vil se ulike strategier i ulike land, sier Jamne.