Fremtidens transportsystemer: Laks i hyperloop og flyvende biler
Teknologitrendene norske forskere tror vil påvirke fremtidens transportsystemer.
I rapporten «Teknologitrender som påvirker transportsektoren» har et bredt forskerteam fra mange ulike fagområder i SINTEF tatt en titt i krystallkulen med et tidsperspektiv som strekker seg frem til 2060.
Her så de alt fra selvkjørende biler og fjernstyrte fly til høyhastighets-rørtransport av passasjerer og gods.
Hyperloop
Det er flere enn Tesla- og SpaceX-gründer Elon Musk og Virgin-grunnlegger Richard Branson som har tro på hyperloop som transportløsning.
SINTEF-forskerne mener teknologien som baserer seg på induksjonsmotorer og magnetisk levitasjon (sveving), vil bli kommersielt tilgjengelig innen 2025. Sannsynligvis innenfor frakt av varer som har behov for rask transport, som for eksempel fersk sjømat.
Forsker og forretningsutvikler Thor Myklebust i SINTEF digital ønsker seg et testanlegg i Norge.
– En ting er finansieringen, en annen er utfordringen med at det ikke finnes regelverk og standarder. Vi er dessuten i dialog med industrien for å se hvilken testløsning som er best. Jeg tror ikke det er realistisk å få noe på plass før tidligst i 2023.
SpaceX-oppskytningen: – Dette var helt sykt.
Myklebust forteller at SINTEF sammen med flere andre europeiske bedrifter og organisasjoner har søkt EU (Horizon 2020) om midler til å modernisere EU-lovgivning innen transport, inkludert lovgiving for hyperloop.
– Vi ser at hyperloop-interessen er økende. 50–100 universiteter rundt om i verden forsker nå på teknologien, og flere kommersielle aktører er i ferd med å bygge teststrekninger.
Når det gjelder varetransport, har norsk sjømat vært nevnt som hyperloopkandidater. Laks sendt i 1200 km/t til kundene på kontinentet. På spørsmål om andre bruksområder innrømmer Myklebust at man gjerne skulle gjort en større mulighetsstudie.
– Hva med persontransport?
– Det vil trolig komme og er noe vi ser for oss på fremtidige hyperloop-strekninger mellom Stockholm, Oslo og København. Med tanke på regelverk og sikkerhet vil godstransport være først ut, men her kan det skje mye.
Selv om norsk topografi ifølge Myklebust vil kreve at hyperloop må legges i tunneler mange steder, har man estimert at det kan monteres solceller på rørene på cirka halvparten av strekningene mellom Oslo og Stockholm. Solceller som kan være med å dekke hyperloop-banenes energibehov.
Amerikanske Hyperloop Transportation Technologies (HyperloopTT) er i gang med å bygge en teststrekning i franske Toulouse:
Selvkjøring
SINTEF-forskerne tror selvkjørende biler vil bli mer vanlig og åpne for nye bruksmønstre som deling av bil og leiebil, men at utbredelsen er avhengig av brukeraksept og ny lovgiving.
På kort sikt vil vi få selvkjørende biler og andre kjøretøyer på lukkede områder, eksempelvis brøyting på flyplasser. På sikt vil vi få automatisering av blant annet gravemaskiner og gaffeltrucker. Det samme vil gjelde for autonome tog og selvkjørende skip, fremgår det av rapporten.
Teknologimagasinet ser nærmere på to selvkjørende taxiløsninger:
Flyvende biler og ubemannede fly
Den teknologiske utviklingen og økt flytetthet nærmer seg et punkt der pilotene ikke lenger bidrar positivt til flysikkerheten. De norske forskerne mener derfor trenden går mot pilotfrie cockpiter.
Det gjør også Luftfartstilsynets seksjonssjef for Ubemannet luftfart, Bente Heggedal, som uttalte følgende til Aftenposten i vinter:
– Man kan ikke lukke øynene for at ubemannet teknologi og førerløse fly etter alt å dømme vil spille en stor rolle i fremtidens samfunn.
I rapporten nevnes også flyvende biler som et fremtidig transportmiddel:
«Flyvende biler er fortsatt tidlig i utviklingsprosessen, men det er bygget protyper som viser at kombinasjonen bil/fly kan være et fremtidig transportmiddel som kan ha effekt på lengre sikt.»
Selvflygende taxi besto første testtur
Elektrifisering
Vi får ikke bare flere elektriske biler, busser og sykler. Også ferger og tog står for tur, mener SINTEF-forskerne, som regner med at flybransjen i Norge vil elektrifiseres innen 2040.
I rapporten forventer man at hydrogen blir mer vanlig som drivstoff. Mens batterier både lagrer energi og leverer effekt direkte, leverer hydrogensystemet effekt ved å omdanne hydrogen til strøm og vann.
Hurtigbåter og ferger drevet av hydrogen forventes i bruk i løpet av 2020. Det samme for tog og lastebiler for langtransport, og i enkelte fly etter hvert.
Vi ser nærmere på den nyeste gutten i elbilklassen:
Autonome droner og intelligent gods
Andre teknologitrender SINTEF-forskerne tror vil endre fremtidens transportløsninger:
- Autonome droner og roboter vil utføre komplekse operasjoner slik som vedlikeholdsoppdrag, både alene og sammen med mennesker.
- Droner i luften og på land vil bidra til den aller siste avstanden i en transportkjede, eksempelvis fra postkontoret og hjem til deg.
- Intelligent gods som bærer med seg elektronisk informasjon om hva det er, hvilke krav det setter til transporten, hvor det skal. Men en slik løsning kan godset også overvåke sin egen transport og sende alarmer eller meldinger dersom det oppstår forsinkelser.
- Smarte veier og infrastruktur. Kombinasjonen sensorer og tingenes internett (IoT) vil gjøre infrastrukturen i stand til selv å varsle om sin tilstand, belastning og vedlikeholdsbehov.
- Nye tjenester som skreddersyr transportløsninger på en mest mulig effektiv og miljøvennlig måte.
- 3D-printing kan flytte produksjonen fra store sentrale produksjonssteder til lokale bedrifter og til og med til hjemmene til forbrukerne. Dette vil kunne påvirke transporten av gods.
