Det tregeste bredbåndet koster mest

Kunder som får bredbåndet levert over telefonlinjen betaler mer og har lavere hastigheter enn fiber— og kabelkundene.

Er du fornøyd med hastigheten på bredbåndet ditt? Svar i pollen nederst i saken!

Nordmenn betaler mer for lavhastighets kobberbasert bredbånd enn for høyhastighets fiberbasert bredbånd. Det viser tall fra Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) som bransjenettstedet Telecom Revy har sett nærmere på.

Av Nkom-tallene fremgår det at kunder som får levert bredbånd over kobberkabelen i snitt betalte 338 kroner i måneden i 2015, mens kabel-TV og fiberkundene betalte henholdsvis 270 kroner og 308 kroner.

Rådgiver Fredrik Skatland i Nkom som har satt sammen oversikten for Telecom Revy, mener prisforskjellene kan forklares med at xDSL for noen er det eneste tilbudet, og at kabel og fiber dominerer i boligsammenslutninger hvor prisene gjerne er presset ned.

Redaktør i Telecom Revy, Arne Joramo, reagerer på at det dyreste bredbåndet i Norge er det dårligste, og mener Telenor ikke bør slippe unna med at det er så kostbart for operatøren.

— Koster minst å bygge ut

— Kobberbasert bredbånd koster minst å bygge og vedlikeholde, og investeringene i høyhastighets kobber (VDSL) er bare 20 prosent av fiberinvesteringene som i snitt pr. nye kunde var over 27.000 i fjor. Da rimer det ikke å legge på nettleien for kobber ytterligere.

— Kobber gir dårligst ytelse når vi sammenligner med fiber og kabel, men koster forbrukerne mest. Telenor legger ikke frem resultater for fast bredbånd isolert i Norge, men dette er sannsynligvis det mest lønnsomme de driver med i Norge, hevder Joramo.

Når det gjelder kundenes hastighet, peker han på Nkoms statistikk som viser at mens 70 prosent av fiberkundene og 32 prosent av kabelkundene har en markedsført nedstrøms hastighet på 30 Mbps eller mer, er tilsvarende prosentandel for xDSL bare 12 prosent.

Men tallene til Nkom viser også at det fra 2014 til 2015 har vært en markant økning i antallet abonnenter som har høy hastighet på xDSL.

Danskene slipper billig unna:

Telenor avviser påstand

— Telecom Revy og Joramos påstand om investeringene er feil. De siste årene har Telenor modernisert DSL-nettet med flere hundre millioner kr totalt. Prisene på DSL har vært holdt konstante, mens antall kunder i nettet har falt og driftskostnadene har økt, sier informasjonssjef i Telenor Per-Aril Meling.

Han understreker at Telenor moderniserer hele telenettet og investerer på alle nivåer, både kobber-, fiber— og kabelnettet.- Vi investerer betydelige beløp ved å bygge ut fiber nærmere kunden, slik at vi kan tilby høyhastighet bredbånd og på sikt TV-produkt på kobberlinjen og uavhengig av teknologi. Et moderniseringsløft som krever store investeringer, og at vi har regulatoriske rammebetingelser som tillater det.

Forklaringen på prisforskjellene de ulike aksessformene imellom, er ifølge Telenor samensatt.

— Mange avtaler, spesielt på kabel, er kollektive, og har en helt annen prismodell enn en individuell avtale. I tillegg vet vi at i de fleste områder der det tilbys fiberbasert bredbånd og et TV-produkt ofte er en leverandør og prisen ligger ofte på 700-800 kroner for bredbånd og TV. Prisen på bredbåndet er summen av hele verdikjeden vår, sier Meling.

På spørsmål om Telenor har større marginer på DSL-bredbånd enn på andre aksessformer slik Telecom Revy hevder, viser Meling til at man ikke kommenter på resultat før skatt hverken på DSL eller på fast bredbånd i Norge totalt sett, men henviser til Telenors offisielle kvartalsresultater.

Forbrukerrådet er betenkt

— Er det rimelig at DSL-kundene betaler mest og samtidig har tilbud om lavest hastigheter slik NKOM-tallene viser?- Det er betenkelig, men samtidig er det generelt veldig vanskelig å vite hva de reelle kostnadene er til utbygging og drift av bredbånd i Norge. Aktørene holder genereltkortene tett til brystet og det er lite åpenhet rundt dette. Det er veldig viktig at NKOM aktivt regulerer dette markedet, da Telenor har monopol på å drifte og bygge kobbernettet, sier fagdirektør i Forbrukerrådet, Finn Myrstad.

Han understreker at internettilgang er en nødvendighet for å kunne fungere i dagens samfunn.

— Da rimer det dårlig om det er store prisforskjeller på nødvendighetsgoder som i praksis leveres i et monopol. Vi skulle ønske en mer helhetlig bredbåndspolitikk fra regjeringen, som i større grad tar innover seg forbrukerutfordringer i bredbåndsmarkedet, sier Myrstad og Forbrukerrådet som mener

.

Interessert i teknologi? Sjekk Teknologimagasinets nye Facebook-side!

Regjeringen har et mål om 100 Mbps bredbånd til alle. Hva med ditt bredbånd?

Teknologimagasinet er blitt mer kritiske til VR etter denne testen: