Forbrukerrådet om mobilmarkedet: – Telenor og Telia begrenser konkurransen til sitt eget beste

Norske mobilselskaper tjener over 40 prosent mer per kunde enn i de andre nordiske landene. - En opplagt konsekvens av at Telenor og Telia kontrollerer 90 prosent av markedet, mener Forbrukerrådet.

– Nei selvfølgelig ikke, det høres urettferdig ut, og jeg forstår ikke helt hvorfor det skal være sånn.

Irene Brønlund Opseth (44) fra Oslo er innom Elkjøp for kjøpe utstyr til mobilen. Hun synes ikke det er greit at svenske og danske mobilkunder betaler vesentlig mindre for data enn norske kunder, slik Forbrukerrådets ferske gjennomgang av mobilmarkedet i de nordiske landene viser.

Brønlund Opseth betaler mobilregningene til både seg selv, barn og en bestemor.

– Det er for dyrt, og jeg heier på mer konkurranse. Priser og størrelser på datapakker minner meg om diskusjonen om fri roaming. Det virker som om de norske mobiloperatørene holder igjen, sier hun.

Lider av mangel på konkurranse

Norske mobilkunder betaler mest og får minst mobildata for pengene, og er Nordens datasinker i mobilnettet med den laveste datatrafikken pr. mobilabonnement. Samtidig er fortjenestemarginene til de norske mobilselskapene betydelig høyere.

Slik har det vært lenge. Altfor lenge synes Forbrukerrådet.

– Når mobilselskapene i Norge tjener over 40 prosent mer per kunde sammenlignet med de andre nordiske landene, er det en opplagt konsekvens av at Telenor og Telia alene kontrollerer 90 prosent av markedet, sier direktør i Forbrukerrådet, Inger Lise Blyverket.

Hun mener Telenor og Telia er to duopolister som begrenser konkurransen til sitt eget beste, og som ikke anstrenger seg nevneverdig med å utfordre hverandre på hverken pris eller størrelse på datapakker.

Forbrukerrådet etterlyser mer handlingskraft fra regjeringen, og forventer konkrete tiltak i regjeringens varslede stortingsmelding om konkurransesituasjonen i mobil- og bredbåndsmarkedet.

– Det er ingen tvil om det må tas grep, skal vi få en sunn konkurranse. Vi trenger myndigheter som aktivt fører tilsyn og legger til rette for reell konkurranse, sier Blyverket.

Kjøper ikke argumentet om utbyggingskostnader

Da Aftenposten i sommer så på prisforskjellene i de nordiske landene, fant vi at der norske mobilkunder fikk mellom 3 og 6 gigabyte (GB) for 300 kroner i måneden, ble svenske kunder tilbudt 15 GB og danskene hele 50 GB for den samme prisen.

Telenor og Telia peker ofte på høye utbyggingskostnader som en av forklaringene på hvorfor norske mobilkunder må betale mer enn i våre nordiske naboland. Og at konkurransen i det danske markedet er for tøff.

– Dette er bare deler av sannheten. Ser vi på inntjeningen per kunde, gjør Telenor og Telia svært god butikk i Norge, sier Blyverket.

Også mobilanalytiker Fredrik Jungermann i analyseselskapet Tefficient, har avvist at man må holde høye priser for å ha råd til investeringene.

– Det er ikke feil å tjene penger, men det er ikke riktig å antyde at alle pengene går tilbake til nettene. Da hadde ikke fortjenestemarginene vært høyere enn i resten av Norden, slik de er i dag, uttalte Jungermann til oss.

– Dyre og små datapakker gir mindre trafikk

Forbrukerrådets gjennomgang viser at norske mobilkunder bruker minst data. Der nordmenn nøyer seg med 5,5 gigabyte (GB) i måneden, topper finnene med 20 GB i måneden. Bak følger danskene og svenskene, som bruker henholdsvis 44 og 28 prosent mer data enn oss.

– Selv om ICE er i ferd med å bygge det tredje nettet, og aktører som Chili mobil utfordrer med fri data, er det langt frem til vi har et marked som tåler sammenligningen med forbrukeren i våre naboland, sier Blyverket.

Hun er heller ikke imponert over at det ofte pekes på høye hastigheter i norske mobilnett, som svar på høye priser, og minner om at det gjerne går fort på veien når det er lite trafikk: Små og dyre datapakker gir høye hastigheter.

Regjeringen: – Det er for dyrt

Heller ikke digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) er fornøyd med konkurransesituasjonen.

– Så lenge norske mobilbrukere betaler vesentlig mer for data enn i andre nordiske land, så er svaret på det nei. På den annen side har vi verdens raskeste 4G nett og en høy befolkningsdekning.

Astrup mener det tredje mobilnettet er viktig for å få reel konkurranse, og å utfordre de to store aktørenes posisjon.

– Vi har bevisst lagt til rette for at vi skal ha tre aktører, blant annet gjennom frekvensfordelingene vi har gjennomført. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) er på ballen og har nylig varslet en ny og strengere regulering av Telenor for å legge til rette for målet om tre aktører med eget mobilnett i Norge.

Ifølge Astrup handler det om en balansegang mellom å sørge for at selskapene fortsetter å investere mye, samtidig som konkurransen kommer forbrukere til gode i større grad enn i dag.

Telenor og Telia: Konkurransen er tøff

Telenor og Telia kjenner seg ikke igjen Forbrukerrådets beskrivelse av konkurransesituasjonen, og mener snarere konkurransen er tøff i det norske markedet, selv om fortjenestemarginene er høye.

De viser til at prisforskjellene i de nordiske landene henger sammen med nettopp utbyggingskostnader, og behovet for å tilpasse forretnings- og prismodeller til konkurransen, forbruksvaner og etterspørselen i det enkelte land.

Små og dyre datpakker gir lavere datatrafikk og høyere hastigheter, argumenterer Forbrukerrådet, og viser til at «det går fort på veien når det er lite trafikk».

– Dersom veimyndighetene i et land bygger ut et godt veinett, blir det rart å gi kritikk for at det ikke er kø på veiene, kontrer konstituert kommunikasjonsdirektør i Telenor, Anders Krokan.

– Er norske Telenor-kunder med på å subsidiere Telenor-kundene i de andre nordiske landene?

– Absolutt ikke. Når man sammenligner tilbudet i ulike land, er det viktig å se på totaltilbudet. I Norge bestreber vi oss på å ha et ekstra godt innhold i abonnementene våre. Et ensidig fokus på pris hemmer innovasjon og reduserer tjenestekvaliteten.

ICE: Viktig at Telenor reguleres

Ice bygger landets tredje mobilnett og økte sin markedsandel i privatmarkedet fra 8,1 til 9,4 prosent i 2018. De har et uttalt mål om å nå 95 prosent befolkningsdekning i løpet av 2020.

Administrerende direktør i Ice, Eivind Helgaker, mener det er merkbart at det tas i bruk stadig kraftigere virkemidler for å øke konkurransen.

Han peker på at Konkurransetilsynet i fjor ga en rekordstor bot på 788 millioner kroner til Telenor for å ha hindret utbygging av et tredje mobilnett, regjeringens tydelige mål om at mobilfrekvensene skal deles på minst tre aktører og Nkoms varsel om strammere regulering av Telenor.

– Spesielt reguleringen av Telenor er viktig, da vi har behov for å slippe til i en rekke eksisterende mobilmaster, sier Helgaker.