- Norske kunder betaler for mye for bredbånd
Forbrukerrådet hevder de norske prisene er tre ganger så høye som i Sverige.
For dårlig konkurranse. Tre ganger så høye priser som i Sverige. Det er mye som ikke fungerer i det norske bredbåndsmarkedet, mener Forbrukerrådet.
— Bredbåndleverandørene tjener penger som aldri før, samtidig som prisene er på stedet hvil og helt like mellom de store selskapene. Når vi i tillegg ser at prisene ofte er tre ganger så høye som i Sverige, er det på tide å se på eventuelle tiltak som kan bedre bredbåndstilbudet, sier fagdirektør Finn Myrstad i Forbrukerrådet.
Han etterlyserstørre politisk vilje til å skape et bredbåndsmarked som tar mer hensyn til kundene og valgfriheten i markedet.Dette kommer frem i Forbrukerrådets innspill til regjeringens arbeid med plan for elektronisk kommunikasjon, den såkalte Ekomplanen, som skal behandles politisk i Stortinget neste år.
Er du fornøyd med bredbåndstilbudet der du bor? Svar i pollen nederst i saken!
Norge er dårligst på bredbånd i Skandinavia
Vil ha slutt på koblingssalg og etterlyser pristjeneste
Forbrukerrådet mener en god start vil være å få avskaffet tvunget koblingssalg av bredbånd og TV, og de venter også utålmodig på at Nkom skal lansere en ny og forbedret versjon av priskalkulatoren telepriser.no.— En prissammenlikningstjeneste for mobil- og bredbåndstjenester gjør det mulig for forbrukerne å få nøytral og god informasjon.Samtidig som den vil være med på å synliggjøre de begrensede valgmulighetene som eksisterer i dette markedet, sier Finn Myrstad.
- Irriterer du deg over at du må kjøpe TV for å bredbånd? Hilde må fortsatt kjøpe TV-pakke for å få bredbånd
- En unyansert påstand
Hos Norsk kommunikasjonsmyndighet (Nkom, tidligere Post- og teletilsynet) som regulerer det norske bredbåndsmarkedet, kjenner man seg ikke igjen i Forbrukerrådets prisbeskrivelse.
— Det er en unyansert påstand. Tall vi har fra de andre OECD-landene viser at prisforskjellene jevnt over er langt mindre, sier avdelingsdirektør Irene Åmot i Nkom.På spørsmål om Nkom kan tallfeste eller antyde forskjellen mellom norske og svenske bredbåndspriser, svarer Åmot at man ikke har finregnet seg ned til noen konkrete tall på dette.
— Det er dessuten viktig å være klare over det er snakk om to vidt forskjellige forretningsmodeller. I Sverige har eksempelvis staten bygd bredbåndsinfrastruktur for over fem milliarder svenske kroner, mens det i Norge er markedsaktørene selv som har stått for det meste av utbyggingen.
Mener Canal Digital og Get driver ulovlig koblingssalg
Innrømmer at valgmulighetene kan være reduserte
- Forbrukerrådet hevder at det i mange områder i realiteten er lokale bredbåndsmonopoler?
— Vi ser selvsagt at valgmulighetene er reduserte i områder der en aktør bygger ut fibernett til husstandene og ingen andre aksessteknologier er tilgjengelig, men dagens regulering åpner ikke opp for å regulere på regionalt nivå, kun nasjonalt.
Åmot kan fortelle at Nkom på nytt vil vurdere om det er nødvendig med en geografisk oppdeling av markedet når de nå i høst skal i gang med ny vurdering av reguleringsbehovet i bredbåndsmarkedene.
Er du fornøyd med bredbåndstilbudet der du bor? Svar i pollen nederst i saken!
Så lite ser de unge på TV
Opplever at kundene er fornøyde
— Jeg stiller spørsmål ved Forbrukerrådets fokus på at norske bredbåndskunder er så misfornøyd. Vi opplever snarere at veldig mange er fornøyde med bredbåndstilbudet. Så vil det nødvendigvis være slik i et land med Norges geografi og spredte bosetning, at ikke alle vil ha like mange alternativer, sier Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge.Waterhouse mener en mer omfattende regulering ikke er veien å gå, men at utbyggerne selv må velge forretningsmodell. Så får heller konkurransemyndighetene følge med å gripe inn der konkurransen ikke fungerer.
- Det viktigste myndighetene kan gjøre er å få ned utbyggingskostnadene på kommunalt nivå der det i dag ofte er altfor dyrt å grave og legge bredbåndskabler.
Mener Canal Digital og Get driver ulovlig koblingssalg
Regjeringen ser på nye reguleringsmuligheter
— Regjeringen er opptatt av at det skal være god og sunn konkurranse i fibermarkedet, men det er inntil videre ikke besluttet å endre dagens regulering av markedet, sier statssekretær i Samferdselsdepartementet Reynir Jóhannesson (Frp).Han forteller at målet med Ekomplanen er å gi forutsigbare rammevilkår for en bransje som investerer mange milliarder hvert eneste år.
— Samtidig skal myndighetene ivareta forbrukernes interesser, og det er selvsagt viktig at det er tilstrekkelig med konkurranse i markedet.
Få også med deg disse sakene:
