Forbrukerrådet med ny rapport: Bredbåndstilbudet er dyrt og uoversiktlig
Svenskene og danskene har sammenligningstjenester, hvorfor finnes ikke det i Norge?
449 kroner i måneden for 50 Mbps nedstrøms hastighet. Det er det rimeligste bredbåndstilbudet til Norges største kabel-TV-tilbyder Canal Digital Kabel (CDK). Men vent litt: «Prisene i tabellen forutsetter TV. Ønsker du bare bredbånd og ikke TV – les mer her».
Ønsker du kun bredbånd spretter prisen opp til 599 kroner. Et påslag på 150 kroner.
Konkurrenten Get gjør det samme. Også her gjør bredbåndsprisen på billigste abonnement (60 Mbps) et byks fra 449 til 639 kroner i måneden om du ikke ønsker å kjøpe en TV-pakke i tillegg.
Morten sparer 4000 kroner i året på å kvitte seg med TV-dekoderen
– Vanskelig å sammenligne tilbud
Både CDK og Get sier prispåslaget skal dekke kostnader for drift og modernisering av nettene. En kostnad de hevder alltid har vært inkludert i pakkeprisen for TV og bredbånd. De argumenterer også med at det skal lønne seg å kjøpe flere tjenester.
– En slik todelt prisstruktur viser bare at tvunget koblingssalg mellom TV-pakker og Internett-abonnement i kabel-TV nett som ble avviklet 1. januar 2017, i praksis fortsatt er en realitet, sier fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet, Finn Myrstad.
I sin nye bredbåndsrapport har Forbrukerrådet sett på forbrukerutfordringer i bredbåndsmarkedet, og opplever at prisinformasjonen på hjemmesidene til bredbåndstilbyderne ofte gis på en måte som kan fremstå som forvirrende for forbrukere som ønsker å sammenligne ulike TV- og bredbåndspriser.
– Komplekse pris- og produkttilbud gjør det også vanskelig å sammenligne dekning, tilbud og priser fra ulike aktører, som kan begrense den reelle valgfriheten i bredbåndsmarkedet, sier Myrstad.
Vil ha sammenligningstjeneste
Forbrukerrådet mener både forbrukerne og markedet hadde tjent på mer oversiktlighet og åpenhet.
– Det er utfordrende å sammenligne priser og tilbud fra aktører som kan levere Internett-tilgang til egen boligadresse. Vi mener tilbyderne må tilgjengeliggjøre bredbåndsdata og at det bør etableres en sammenligningstjeneste, tilsvarende danskens tjekditnet.dk eller svenskenes bredbandskartan.se. Bransjen kan da umulig være imot mer åpenhet?, spør Myrstad retorisk.
I rapporten pekes det også på:
- Store prisforskjeller i Norden på mobile datapakker
- Små datakvoter hindrer konkurransen med fast bredbånd
- Kun 30 prosent av husstandene kan velge mellom minst to tilbydere i kapasitetsklassen 50/10 Mbps.
Bør det bli enklere å sammenligne bredbåndstilbud? Svar i pollen nederst i saken!
Ny rapport viser store prisforskjeller i Norden: Norske mobilkunder får minst data for pengene
Get: – Ikke mangel på oversikt og lønnsomhet
– Vi mener kombinasjonen av TV- og bredbåndsprodukter ikke er en utfordring, og at kundene står fritt til å velge om de kun ønsker bredbånd eller et utvidet tilbud, sier kommunikasjonssjef i Get, Sebastian Eidem.
Han er ikke enig i Forbrukerrådets påstand om mangel på oversikt og åpenhet, og viser til at alle priser og betingelser ligger enkelt tilgjengelig på nettsidene i dag.
– Utfordringene med at ikke alle har et godt nok tilbud om høyhastighets bredbånd handler om mangel på lønnsomhet. I Norge bor vi spredt i en krevende geografi som gjør det dyrt å bygge ut avansert infrastruktur, sier Eidem.
Har du tips om denne saken? Send oss en e-post
CDK: – Ikke behov for sammenligningstjeneste
– Alle priser er godt synlige på våre nettsider, også priser for å kjøpe bredbånd uten tv. Hovedproduktet vårt, som majoriteten av kundene ønsker, er en pakke med både TV og bredbånd, sier informasjonssjef i Telenor Norge, Magnus Line.
Telenor-eide Canal Digital Kabel mener at premisset for Forbrukerrådets ønske om en offentlig sammenligningstjeneste er noe misvisende, og argumenterer med at konkurransen i høyhastighetsmarkedet er intens fra nærområde til nærområde.
– Dette gjenspeiler seg i at det finnes mellom 130 og 140 aktører som tilbyr høyhastighets bredbånd. I et slikt marked er det ikke åpenbart for Telenor om mer åpenhet om priser i en offentlig sammenligningstjeneste vil bidra til å styrke eller svekke konkurransen, og om den vil kunne gi kundene bedre informasjon.
– Er ikke det høye antallet aktører i seg selv et argument for en sammenligningstjeneste som gjør det enklere å få oversikt over priser og hvilke tilbydere som til enhver tid kan levere høyhastighets bredbånd på kundens adresse?
– Vi mener det blir problematisk å få inn så mange aktører i en tjeneste som viser til enhver tid gjeldende prisene. Det vil kreve et stort apparat å holde oppdatert, og det vil fort bli en diskusjon om hva annet prisportalen skal inneholde, f.eks. prisen før fiberutbyggingen til kunden er gjennomført. Vi er redd en slik tjeneste ikke vil ha merkbar merverdi for publikum.
