• Prosjektleder Håkon Glørstad fra Kulturhistorisk Museum viser laget med flyvesand som begravde Sarup-anlegget på Hamresanden under en sandstorm for 5700-5800 år siden.

    FOTO: CATO GUHNFELDT

Arkeologi. Unikt kultanlegg fra steinalderen funnet

Over 1000 år før Kheopspyramiden ble bygget i Egypt lå et stort rituelt anlegg på Hamresanden ved Kristiansand.

For første gang er et Sarup-anlegg funnet i Norge - 5700-5800 år gammelt.

Steinalderanlegget som kan dekke flere tusen kvadratmeter, har gjort arkeologene målløse. Det er unikt i Norge og i dens tilstand sjeldent selv i europeisk sammenheng. Funnet er så overraskende at en helt ny strategi for hvordan de videre utgravningene skal skje må legges, noe som må avgjøres i samråd med Riksantikvaren.

- Et Sarup-anlegg, oppkalt etter stedet Sarup på Fyn i Danmark der et 85.000 kvadratmeter stort anlegg er avdekket, er et offersted, en kollektiv fest-, kult- og møteplass der steinaldermenneskene også begravde sine døde midlertidig - før de under en større seremoni senere ble endelig stedt til hvile, forklarer prosjektleder Håkon Glørstad ved Kulturhistorisk Museum/Universitetet i Oslo.

- Anlegget på Hamresanden var omgitt av en steinsatt jordvoll som kan ha hatt et opptil tre meter høyt palisadegjerde. Vi har funnet både vollen og restene av gjerdet i bakken. Både dyr og gjenstander kan ha blitt ofret til gudene her. Anlegget som i sin tid bare var i bruk i maksimalt ti år, har ligget godt skjult av et opptil to meter tykt jordlag, rundt 90 meter unna dagens strandlinje.

Hermetisk forseglet

For arkeologene er følgende likevel det viktigste: Sarup-anlegget på Hamresanden kan være det best bevarte i hele Nord-Europa. Det er nemlig fullstendig intakt fordi det brått og katastrofalt for menneskene som opplevde det, ble hermetisk forseglet av en sandstorm, siden av et tykt lag med elveavsetninger under en flom.

I andre land, som i Sør-Sverige, Danmark, Tyskland og Frankrike der slike anlegg er funnet, er de som regel blitt delvis ødelagt av pløying. Andre Sarup-anlegg har trolig eksistert i Oslofjordområdet, men de er blitt ødelagt av landbruk og erosjon – og er derfor aldri funnet.

Funnstedet på Hamresanden har allerede gitt arkeologene ett intakt og seks til åtte sammenførbare keramikkar. I utgangspunktet kanskje ikke så spennende for en legmann. Men når gjenstandene er 5700-5800 år gamle, er det en arkeologisk sensasjon. Oppdagelsen av Sarup-anlegget er funnets kronjuvel.

Oppdagelsen

Det var arkeolog Kim Darmark som sent på ettermiddagen den 24. september oppdaget flere steiner på linje. Det var toppen av jordvollen som viste seg å være steinsatt.

- Over telefon varslet jeg straks Håkon Glørstad i Oslo, forteller utgravningsleder Lars Sundstrøm ved Kulturhistorisk Museum.

- Vi tenkte begge på Sarup i Danmark og skjønte at det vi hadde funnet er enestående i Norge. Riksantikvaren ble varslet. Hans representant kommer på befaring i dag. Vi kan neppe be om «himmelen» i form av ubegrensede midler. Men vil vi gjerne avdekke hele vollen innenfor det avsatte utgravningsområdet, dessuten så mye som mulig innenfor vollen/palisadegjerdet. Avgjørelsen ligger hos Riksantikvaren.

Da arkeologene begynte sine utgravninger på Hamresanden 23. august, i et område der det skal bygges seniorboliger, kjente de bare til kulturlag i bakken og funn av litt keramikk. Men man visste også at i året 1923 ble det funnet to flotte steinalderøkser i pløyd mark få hundre meter mot sør.

Første storanlegg

- Vi hadde aldri forestilt oss at vi kunne gjøre et slikt funn i Norge, sier Glørstad.

- Til nå har vi bare gravd ut avgrensede steinalderboplasser der fragmenterte funn gir oss et begrenset gløtt bakover i tid. Undersøkelser og våre forventninger til boplassene har rett og slett vært for beskjedne til å fange opp slike storanlegg. Nå sitter vi med et funn som forteller oss om samfunnsorganisering og byggeaktivitet i stor skala. Dessuten bekrefter funnet nær kontakt med utlandet, takket være keramikken som er identisk med keramikk funnet i Sør-Sverige og Danmark. Funnet antyder også at Norges tidligste jordbruk også pågikk her, ikke bare i Oslofjordområdet eller så langt vest som til Skiensområdet - som vi til nå har trodd. Kanskje strakk det tidligste jordbruket seg enda lenger rundt kysten. Vi vet at datidens nordmenn kjente til jordbruk i land som Tyskland og Polen hele 1000 år før de selv begynte å dyrke jorden. Og da de først startet her hjemme, spredte den nye næringsveien seg lynraskt.

Matlaging i stor stil

Sarup-anlegget kan ikke kalles en boplass. Men trolig overnattet menneskene på innsiden i forbindelse med møter, fest, giftermål eller ritualer.

-Teoretisk kan vi likevel finne bosetningsspor både på innsiden og utsiden, sier Glørstad.

- Sarup-anlegg ble gjerne lokalisert til en rik biotop med lett tilgang på mat. Ofte lå de på nes med vann på to sider. På Hamresanden ligger anlegget vendt ut mot elven som trolig lå mindre enn 40 meter unna da steinaldermenneskene vanket her. Når laksen kom, kan flere hundre ha deltatt i fisket med garn, kanskje etterfulgt av fest og ofringer. Vi har funnet store mengder med stein sprukket på grunn av ild, trolig under matlaging. Bare på en kvadratmeter fant vi 37 kilo. All stein, både til å bygge jordvollen og lage mat, er blitt transportert til stedet. Mange hundre mennesker må ha vært i sving.

Jakt, fiske og sanking ble opprettholdt, i tillegg til det tidlige jordbruket.

- Vi har funnet fem pilspisser, flintblader brukt til kniv, avslag fra kvarts som var så skarpt at man kunne skjære med eggen. Få hverdagslige gjenstander av flint og bergart og store mengder keramikk bekrefter tolkningen av Hamresanden som et rituelt anlegg, opplyser Sundstrøm.

Dyrket forfedrene

I yngre steinalder var fellesskapet viktigere enn det individuelle. Og man hedret forfedrene og deres arv. De døde ble begravet innenfor palisadegjerdet, på «beskyttet» eller «hellig grunn», før de senere ble gravlagt, ofte samlet på kollektive gravfelt. Typisk fra denne tidsperioden er de såkalte megalittgravene der døde fra begge kjønn kunne ligge i samme grav. Slike graver er godt kjent fra Sør-Skandinavia. I Norge har man bare funnet en grav i Skjeberg og to i Hurum.

- Fordi dette var de første bønder - man livnærte seg på en helt ny måte – hedret man forfedrene og overleverte deres historie og kunnskaper til nye generasjoner, sier Sundstrøm.

Steinaldermenneskene som en gang holdt til på Hamresanden, reiste også over et mye større område enn man kanskje kunne tro.

- De har sett tilsvarende Sarup-anlegg i Sør-Skandinavia og har kopiert keramikken der, sier Glørstad.

- Så tidlig var det vanlig å følge kysten. Dagens Danmark har de trolig nådd med båt ut fra Göteborg-området, eller de har krysset de danske «beltene». Først mye over 1000 år senere ble det vanlig å krysse Skagerrak. Hamresanden-funnet gir oss et enestående blikk inn i et fremmed og eksotisk samfunn. Men vi har ennå ikke helheten, bare et lite utsnitt. Likevel vil funnet gi oss en helt ny forståelse av datidens kultur. Etter dette må deler av vår tidligste historie skrives om.

Vi hadde aldri forestilt oss at vi kunne gjøre et slikt funn i Norge. Håkon Glørstad, prosjektleder ved Kulturhistorisk Museum

Les også

Sarup-funnet

Stort område for rituelle handlinger, folkemøter, fest og ofringer under yngre steinalder. Utgravd sørvest for Odense på Fyn mellom 1971 og 1984. Flere lignende anlegg i Danmark, Sør-Sverige og Tyskland. Består av jordvoller, forhøyninger og store palisadegjerder satt ned i opp til fire meter brede og to meter dype grøfter. Palisadegjerdene av eikeplanker rundt tre meter høye. På Sarup satt opp i 572 meters lengde.

Jordbruket

Ble innført i Norge for ca. 6000 år siden. Eldste dateringer fra 3850 f.Kr. Første kornsorter var bygg og hvete dyrket på små åkerlapper. Korttidsbruk av åkeren uten gjødsel. Man utmagret jorden, flyttet så til nytt område.

Flere bilder

Arkeolog Kim Darmark fra Kulturhistorisk Museum oppdaget Sarup-anleggets jordvoll. FOTO: CATO GUHNFELDT

Prosjektleder Håkon Glørstad fra Kulturhistorisk Museum (t.v.) angir jordvollens overflate der den skråner oppover. Fra jordvollens topp var det halvannen meter opp til dagens bakkenivå. Utgravningsleder Lars Sundstrøm på huk (t.h.). FOTO: ALLE CATO GUHNFELDT

Siste nytt