«Det er med en aldri så liten klump i magen jeg våger meg ut på mitt første innlegg her. (...) Jeg opplever at mange forventer at jeg selvfølgelig og unconditionally skal ønske veldig sterkt å få barn – fordi jeg har eggstokker.»

Magnhild Peggy Jones Gilje er 31 år og fra Stavanger. I januar i år skrev hun innlegget til 7000 medsøstre på det lukkede Facebook-forumet «Den Selskabelige Diskusjonsforening» i håp om å få gode, kloke svar tilbake.

Årsaken er denne: Hun står overfor en monumental avgjørelse i livet: Skal – skal ikke ha barn. For å kunne fatte en beslutning ønsker og trenger hun mer info.

I TENKEBOKSEN: Magnhild har mange tanker og spørsmål rundt det å få barn.
Jacob Buchard

Svarene og engasjementet lot ikke vente på seg. En svarer: «Jeg er av typen som kjører SWOT-analyse på det meste. Men når det gjelder det å få barn tror jeg det er nesten umulig å kartlegge hva som skjer med en i livet. Men jeg klandrer deg ikke. Det er lurt å drøfte grundig.»

Og det er den prosessen Magnhild er i nå.

Lest de andre sakene i miniserien?

Barnløse nordmenn

I løpet av kun én generasjon har andelen barnløse økt fra ni til 13,4 prosent blant 45 år gamle norske kvinner. Økningen for mennenes del er enda større: Fra 13,2 til 23,8 prosent.

Hva er årsaken: Manglende evne til å få barn eller manglende ønske?

Ifølge Folkehelseinstituttet er det generelt vanskelig å skille mellom ønsket og uønsket barnløshet, da mange vil endre holdninger i løpet av sitt reproduktive liv.

– Vi har ikke gjort noen undersøkelser som forteller oss hvor mange som er frivillig versus ufrivillig barnløse, annet enn å peke på at intervjuundersøkelser av yngre personer viser at det er rundt fem prosent som sier at de ikke ønsker barn, sier Per Magnus, forsker og leder for det nyåpnede Senter for Fruktbarhet og Helse i Folkehelseinstituttet (FHI).

Grafen viser prosentandel kvinner uten barn i en alder av 45 år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

Ernas bønn

En av dem som håper Magnhild lander på et «ja», er statsminister Erna Solberg. På Høyres landsmøte i april ble blant annet bioteknologi, eggdonasjon og surrogati tatt opp. Solberg ble sitert på følgende oppfordring til norske kvinner:

– Det er klart vi ønsker at det fødes flere barn i Norge. Det hadde vært bra for landet vårt.

Bakteppet er at det i dag fødes 1,62 barn pr. kvinne i Norge, det laveste tallet noensinne, viste Statistisk sentralbyrås tall i mars. For å opprettholde befolkningtallet må norske kvinner føde gjennomsnittlig 2,1 barn hver.

Solberg spør seg om de lave fødselstallene har sammenheng med alle kravene vi har satt oss til hvordan livene våre skal leves.

Usikker

VALG: Siden ektemannen Sam i utgangspunktet har lyst på barn, blir det opp til Magnhild å ta det endelige valget.
Jacob Buchard

Etter arkeologistudier i England og litt jobbing, dro Gilje på rundreise i verden i ett år. Tilbake i England traff hun Sam, mannen hun forelsket seg i og endte opp med å gifte seg med.

Etter noen år i England, flyttet de til et lite småbruk i Åmli i Aust-Agder.

Hun har hele livet vært fast bestemt på at barn, det skulle hun aldri ha. Men så møtte hun Sam.

– Så nå er jeg i en prosess fra «nei, aldri» til «tja, jo», og det skyldes i stor grad følelsene mine for Sam.

SUNT Å VÆRE KRITISK: – En sunn skepsis er av det gode, sier filosof Øyvind Olsholt.
Privat

Filosof: – Ingen opplagte vinnervalg

Ifølge magister i filosof fra Universitetet i Oslo, Øyvind Olsholt, er 31-åringen ikke alene om å ha tanker rundt dette spørsmålet.

– Det er mange miljøer og mange mennesker på hennes alder i dag som har de samme tankene, både menn og kvinner. En sunn skepsis er av det gode, at man åpner for tvil og mangfold av perspektiver rundt det man er i ferd med å gjøre, er en del av det å ha god dømmekraft og skjønn, sier han.

Om dilemmaet sier han:

– Det er ingen opplagte vinnervalg. Velger du det ene, så går du glipp av noe. Velger du det andre, så går du glipp av noe annet. Det er en dilemmasituasjon man må forsone seg med. Det kommer hun ikke utenom uansett hva hun velger i dette spørsmålet.

VANSKELIG: Gilje opplever det som tabu å ikke uforbeholdent ønske seg barn.
Jacob Buchard

Mange spørsmål

Gilje er opptatt av hva forskning sier om lykke og livet med barn og uten barn.

– Det oppleves som tabu å snakke om at man ikke uforbeholdent ønsker barn. Hvorfor er det slik? spør hun.

Videre handler dilemmaet for henne like mye om hva som skal til for at hun og mannen kan være ok foreldre.

– Har jeg det som skal til? Hva er det som skal til? Hadde et eventuelt barn hatt det ok? spør hun.

– Hvis dere bestemmer dere for å få barn, men så viser det seg at det ikke går – tror du det vil bli lettere for deg å takle?

– Det at valget er nøye gjennomtenkt på forhånd, og at vi har sett for oss begge scenarioer, vil kanskje gjøre oss bedre rustet til å takle den eventuelle skuffelsen. Men det er egentlig helt umulig å svare på.

I de neste artiklene tar vi utgangspunkt i Giljes tanker og spørsmål, og snakker med ulike eksperter om valget hun skal ta.

Magnhild