Familie og oppvekst

Fem grafer som forteller hva nordmenn gjør på nyttårsaften

I overgangen til et nytt år – hva ser vi på, hva spiser og drikker vi og hvor mye går opp i røyk?

TRADISJONER: Idet 2016 går over i 2017 gjør nordmenn mye av det samme som de har gjort ved tidligere nyttårsaftener. NTB/Scanpix

  • Kristine Grue Langset

Hva ville vel nyttårsaften vært uten Hans Majestet Kongens tale, eller fyrverkeri på himmelen eller klirring i glass og ønsket om et godt nytt år?

Tradisjon – ifølge Store norske leksikon kommer ordet etymologisk av det latinske det å overdra, gi videre – forstått som kulturemner som er overført gjennom tid, fra slektsledd til slektsledd.

Julen, men også nyttår er spekkfulle av dem.

Her er fem grafer og andre tall som beskriver norsk nyttårsfeiring:

Millioner på fyrverkeri

Svea Fireworks er en av de største aktørene på det norske fyrverkerimarkedet. Ifølge daglig leder Anders Sture har fyrverkeriomsetningen ligget stabilt de siste fem årene.

– Det er snakk om kjøp for rundt 325 millioner, pr. norske hode blir det 65 kroner. Det er omtrent det samme Ola Nordmann også bruker på innpakningspapir til julegaver, sier han.

Merk at noen steder i landet er det forbudt med fyrverkeri, eksempelvis soner i Oslo, Trondheim, Stavanger, Bergen og Kristiansand.

Les også

Teknologimagasinet: Dette er årets julegaver til hjemmet

Dette spiser vi

Før fyrverkeriet skal i luften skal det spises.

Ifølge Opplysningskontoret for egg og kjøtt, Matprat, er nyttårsaften den dagen i året det spises mest reinsdyr til middag.

Det betyr likevel ikke at reinsdyr går av med seieren, det gjør derimot kalkun – og det med god margin ned til annenplassen pinnekjøtt.

På spørsmålet «Hva spiste du som hovedrett til middag sist nyttårsaften» svarte 34 prosent kalkun, etterfulgt av 15 prosent som svarte pinnekjøtt.

(Tall i prosent. Kilde: Matprat.no, undersøkelse fra 2013)

KALKUN ÅRETS SISTE KVELD: Nordmenn har en hang til kalkun som festmåltid på nyttårsaften. Bochkarev Illustrasjonsfoto NTB/ Scanpix

Nyttårstalen

Klokken er 19.30. I en mannsalder har nordmenn benket seg foran TV-skjermene for å se Hans Majestet Kongens tale til sitt folk kringkastet fra Slottet. NRK har vist Kongens nyttårstale siden 1960.

Nå til dags viser TV2 talen i en samsending med NRK.

I grafen under ser du utviklingen i seertall fra NRK fra 2000 til 2015.

(Kilde: NRK)

− Er det ett TV-program på NRK som definerer nyttårsaften, er det HM Kongens nyttårstale klokken 19.30. De fleste år de siste femten årene har mellom 65 og 75 prosent av dem som ser TV i dette tidsrommet valgt nyttårstalen (markedsandel). Seertallene ligger jevnt på mellom 700.000 og 800.000, forteller Kristian Tolonen, analysesjef i NRK.

Les også

640.000 nordmenn frykter julen fører til dårlig råd i januar

− Ser man på hva som i NRK-sammenheng er de store langvarige, tradisjonsbærerne med samme markedsandel og seertall vil jeg nevne Kongens nyttårstale sammen med Dagsrevyen, Sportsrevyen og Norge Rundt.

Vår versjon av «State of the Union»

Hvorfor er Kongens nyttårstale fremdeles populær?

− Mennesker er glad i tradisjoner, det ser vi særlig i julen og ved nyttår. I en tid hvor verden er stadig mer omskiftelig og krevende hva gjelder krig og politikk, tror jeg det ikke blir mindre viktig å kunne samles om noen symboler for vår nasjon. Kongens nyttårstale er et slikt symbol, det kjennes viktig å få med seg for mange. Innholdet i talen er gjenstand for debatt og analyse. Kongens nyttårstale er på mange måter vår versjon av amerikanernes «State of the Union».

VIKAR: I kong Haralds sykefravær var det kronprins Haakon Magnus som holdt nyttårstalen i 2003. Cornelius Poppe, NTB/ SCANPIX

Det har til alle tider vært høyere seertall på talen nyttårsaften kontra 1. nyttårsdag. Kongen slår Statsministeren.

− Det er nok logisk, støtten til monarkiet er stor og større enn til den enhver tid sittende statsminister. Seertallene gjenspeiler nok dette, sier Tolonen.

Les også

«Hvorfor pratet og oppførte bestefar seg så rart etter julemiddagen?

I den gylne sal i Wiener Musikverein

Siden 1959 er nyttårskonserten fra Østerrikes hovedstad Wien blitt direkteoverført på TV. For tiden vises den til 90 land og kan forvente opp til 50 millioner seere verden over.

I år er det venezuelaneren Gustavo Dudamel som skal svinge dirigentstaven til blant annet valser og polkaer fra Johann Strauss Jr.

Frem til rundt 2010 har seertallene til nyttårskonserten 1. nyttårsdag ligget på rundt 600.000 i seertall for NRK. Fra et bunnivå i 2011 på 411.000 har seertallene krabbet seg oppover igjen og i 2015/2016 lå de på over 575.000.

(Kilde: NRK)

KONSERT: I Goldener Musikvereinssaal foregår den årlige nyttårskonserten fra Wien. Her fra 2005 under ledelse av dirigent Maestro Lorin Mazel. HERWIG PRAMMER Reuters NTB/ Scanpix

Skål!

For første gang skal Vinmonopolet holde åpent på nyttårsaften i år etter at Regjeringen la frem forslag og fikk gjennomslag for endringen tidligere i år.

Ifølge pressesjef i AS Vinmonopolet, Jens Nordahl, er det først og fremst musserende som folk ønsker å drikke nyttårsaften.

Les også

Blir du likevel ikke kvitt mobilen i juleselskapet? Slik utnytter du den sosialt.

I uken før nyttår anslår han at vi kjøper 300.000 liter musserende drikke. Det er tre ganger så mye som en vanlig uke ellers i året.

– Vi ser at salget øker når noe spesielt skal markeres, enten det er nasjonaldag, bryllup, ferdig utdannelse eller nytt kalenderår, sier Nordahl og viser til toppene rundt 17. mai, juni og mot slutten av året.

– I år kom en topp også på ettersommeren på grunn av ny varmeperiode, legger han til.

MUSSERENDE VERSUS TOTALT: Fremstillingen viser salget av musserende (rødt) fordelt per uke som andel av årets omsetning (blått). (Kilde: AS Vinmonopolet)

«Godt nytt år!»

På midten av 2000-tallet begynte nyhetsmeldingene å komme om nye rekorder på SMS-fronten for nordmenn på nyttårsaften.

I 2004 ble det satt rekord med 25,7 millioner SMS gjennom Telenors nettverk alene. Det var en økning på over 75 prosent fra året før. Siden ble 2004-rekorden slått igjen og igjen og toppåret så langt er overgangen mellom 2007 og 2008 hvor det ble sendt 28,6 millioner SMS, ifølge tall fra Telenor.

I takt med inntoget av sosiale medier, har andelen SMS sunket år for år. Nyttårsaften i fjor sendte nordmenn 16,6 millioner SMS i timene rundt midnatt.

− Vi vil likevel si at SMS-en fremdeles står standhaftig, gjennom året og også ved nyttår. Ulike aldersgrupper sverger fortsatt til SMS-en når familie og venner skal ønskes godt nytt år, selv om vi ser at de yngste i større grad enn eldre benytter andre plattformer, sier Anders Krokan, kommunikasjonssjef i Telenor.

Les også

Syv sosiale medier som barna kjenner bedre enn deg

− SMS-en oppfattes som en nær og sikker kommunikasjonsform, man vet at den alltid når mottageren.

− Tidligere kunne kapasitet på kvelder som nyttårsaften være et problem og det kunne skje at noen opplevde å få nyttårshilsenen først morgenen etter, men kapasiteten er blitt kraftig utbedret de siste årene.

Les mer om

  1. Nyttår
  2. Sosiale medier
  3. Analyse

Relevante artikler

  1. FAMILIE OG OPPVEKST

    13 tall som beskriver den norske julefeiringen

  2. A-MAGASINET

    Knut Arild Hareide: «Å drikke cola med sukker får meg til å føle meg som en røyker»

  3. KRONIKK

    Jeg har sett på Vinmonopolets salgstall fra 1931 til i dag. De forteller noe om Norge.

  4. A-MAGASINET

    Sliter du med det grønne skiftet ditt? Slik kan du kutte åtte tonn CO₂ uten å endre en eneste vane.

  5. KULTUR

    Italiensk toppdiplomat snakker ut om Grandiosa - og norsk byråkrati

  6. BOLIG

    Kjersti og Hjalmar Nørstebø-Solbjør laget seg en rimelig vinkjeller under kjøkkenet