Vi maler dem, henger dem opp, spiser dem og gir pappvarianter i gave til hverandre i påsken. Det har faktisk en naturlig forklaring.

– Før vi hadde hønsehus med tilleggsbelysning og lysregulering la ikke hønene egg i den mørke årstiden, forteller matrådgiver Britt Marlene Kåsin i Matprat.

Det var først da vårsolen tittet frem og dagene ble lengre og lysere, at hønene startet med verpingen igjen. Dette skjedde omtrent ved påsketider.

– Påsken ble derfor også en «eggfest», bokstavelig talt, forteller Kåsin.

I snitt spiser nordmenn fem egg i påsken.
Erlend Aas / NTB scanpix

Tidligere ble det anbefalt å begrense inntaket av egg fordi eggeplommen er rik på kolesterol. Senere har forskere funnet ut at kolesterolinnholdet i maten har lite eller ingenting å si for kolesterolverdiene i blodet.

Matrådgiver Britt Marlene Kåsin i Matprat.
Matprat

Begynte påsken med velsignede egg

Lenger sør i Europa er påskeegg en gammel skikk.

– I katolske land begynte man alltid påsken med å spise velsignede egg. I Norge var denne matinnvielsen vanlig etter at fasten var over, sier direktør og konservator Anne Kristin Moe ved Nordfjord Folkemuseum.

Egg er også en urgammelt symbol for skapelsen både i egyptisk, kinesisk og romersk tankegang. Allerede i tidlig middelalder ble egget godkjent som et symbol på oppstandelsen.

– De siste årene har jeg reist til andre steder for å oppleve ulike måter å feire påske på. Kautokeino og Roma var veldig interessant, sier konservator Anne Kristin Moe ved Nordfjord Folkemuseum. Hun pynter til påske med gul duk, noen kyllingfigurer fra 50-tallet som hun har arvet, og noen «dusk-kyllinger» hun laget selv som barn.
Nordfjord Folkemuseum

Påskeeggets opprinnelse

Skikken med å velsigne mat ble avskaffet med reformasjonen på 1500-tallet. I folketroen fortsatte egget likevel å fungere som et fruktbarhetssymbol.

– Herfra kommer skikken med at ungdommer ga hverandre påskeegg. Siden har det gradvis blitt en påskehilsen til slekt og venner, og til slutt ren dekor, forteller Moe.

Det ble vanlig å farge eggene med plantefarger eller å male på dem. Til Norge kom skikken med å fargelegge egg fra Tyskland og Danmark via innflyttere og handelsfolk på 1800-tallet.

Dette mosaikkegget som er laget av Carl Fabergé, var en gave fra keiser Nicolai II til keiserinne Alexandra i 1914.
Kirsty Wigglesworth AP/NTB scanpix

De mest berømte eggene er fra slutten av 1800- og tidlig 1900-tallet. De ble laget av Carl Fabergé på bestilling fra Alexander III og Nicolai II av Russland. Keiserne ga hvert år et kostbart, juvelbesatt egg i gave til sine ektefeller.

– Likheten med våre papp-egg med godteri og Fabergés egg er at de alle inneholder gaver og overraskelser, sier konservator Geir Thomas Risåsen ved Norsk Folkemuseum.

Konservator Geir Thomas Risåsen kan gi svar på hvorfor vi bruker egg som symbol i påsken.
Norsk Folkemuseum

Men hvorfor er påsken gul?

Påskeharen var opprinnelig en tysk tradisjon som ble tatt med til England og deretter til USA. Skikken kom sent inn i den norske feiringen, og ble først vanlig for de fleste på 1990-tallet.

– Opprinnelig trodde man at haren formerte seg ved å legge egg. En annen forklaring kommer fra gudinnen Eostre som nok er ukjent for de fleste, forteller Risåsen.

– Dette med å samle påskeharens egg som et pappegg med godteri, er ikke kjent før etterkrigstiden i Norge, forteller Moe.

Høytidene fikk faste farger først etter krigen. Julen ble rød og påsken ble gul. Da ble det også vanlig å pynte med tekstiler og figurer i denne fargen.

– Det er nærliggende å tenke på gul som solens farge, som gir liv og kraft og at det blir lysere på denne tiden, sier Moe.

– Gult ble den verdslige fargen å pynte med i løpet av 1900-tallet. Vi har ingen forklaring på hvorfor, selv om enkelte har spekulert over at både sol og kyllinger er gule, sier Risåsen.

Han mener tradisjonen med gul pynt må sees i sammenheng med at påskepynt kommer inn som noe nytt i mellom- og etterkrigstiden.

Færre forbud i påsken

Påskehøytiden er blitt som en ferieuke for de fleste, men tradisjonene endres fortsatt. Utenlandsreiser i påsken er et nokså nytt fenomen. Tidligere hadde man stengte butikker, kino og restauranter og forbud mot offentlig dans og underholdning i påsken.

– Det viktigste for de fleste er nok at alle restriksjoner og forbud knyttet til påsken ble opphevet på 1980-tallet. En av de siste restriksjonene som er fjernet gjelder Vinmonopolet, som nå holder åpent påskeaften, sier Geir Thomas Risåsen.

Norsk fjellpåske er både et nytt og et gammelt fenomen. Appelsinene har vi heller ikke hatt tilgang til så lenge. Siden påsken kommer sent i år, velger mange å reise utenlands, viser årets befolkningsundersøkelse fra Virke.
Stein J. Bjørge

Slik har tradisjonene utviklet seg:

Appelsiner: Først i 1956 ble det fri import av appelsiner til Norge. De førte årene forsvant appelsiner fra butikkene etter påske. Nå spiser vi omtrent 6,5 kilo hver – eller 32 appelsiner i året. I påsken spiser vi dobbelt så mange som vanlig.

Egg: Egg som symbol er en gammel tradisjon som symboliserer fruktbarhet. I Norge var det ikke vanlig å spise egg før etter 1900. I 2017 spiste vi 13,1 kilo hver. Vi spiser stort sett et egg hver eneste dag i påsken.

Fjelltur: Ideen om å reise på fjellet i påsken er ikke ny. I det gamle bondesamfunnet dro ungdommene til fjells for å se på soloppgangen første påskedags morgen. Det het at solen «spratt rundt av glede over at Jesus var oppstanden». Overklassen søkte seg til fjellet på slutten av 1800-tallet som en del av den nye fritids – og friluftskulturen. Først fra 1930-årene med kortere arbeidstid og høyere lønninger, ble fjellturer vanlig for alle.

Lam: Å spise lam er en del av den jødiske påskefeiringen, pesach, til minne om at jødene måtte slakte og spise lam før flukten til Egypt. I Norge var det vanlig med et kjøttmåltid etter fasten, men ferskt lammekjøtt var sjeldent om våren. Lammestek eller lammelår ble innført som påskens festmåltid så sent som på 1980–90 tallet.

Påskeharen: Allerede på begynnelsen av 1700-tallet fikk barna av borgerskapet i Sveits og Tyskland lete etter egg på påskemorgen. Skikken dukket opp i Norge mot slutten av 1800-tallet, men eggjakt ble først vanlig etter andre verdenskrig.

Påskekrim: I spenningsromanen «Bergenstoget plyndret inat», fra 1923, var handlingen lagt til påsken og forlaget drev en storstilt markedsføring i høytiden. Etter dette ble det vanlig å lansere krimbøker på denne tiden av året. NRK fulgte opp fra 1970-tallet med krim på TV.

Kilder: SSB, Opplysningskontoret for frukt og grønt, Geir Thomas Risåsen, Anne Kristin Moe.