Familie og oppvekst

80-tallsgenerasjonen har lavere IQ enn sine foreldre. Dette er forskernes teorier om hvorfor det er slik.

Lenge virket det som om vi ble smartere og smartere. Så endret det seg. For hvert år minsker IQ’en i Norden. Spørsmålet er hvorfor. Og om vi burde bekymre oss.

For hvert år minsker IQ’en i Norden. Illustrasjon: Liv Widell

  • Maria Jelmini

Generasjon etter generasjon har fått litt høyere IQ enn den forrige. Barn har fått litt høyere score på IQ-tester enn sine foreldrene. Og deres barn igjen har gjort det enda bedre.

Fenomenet har fått navnet Flynn-effekten. Den newzealandske forskeren James Flynn oppdaget på 1980-tallet at generasjon etter generasjon presterte stadig bedre på intelligenstester.

Stadig smartere

I de lengste studiene, gjort på norske vernepliktige født på 1930-tallet, kunne man se en jevn økning i IQ’en. Og amerikanske soldater som ble testet før andre verdenskrig, fikk i gjennomsnitt 11 poeng høyere score på IQ-tester enn soldatene fra før første verdenskrig.

Ifølge Flynn-effekten har IQ-poengene økt med tre poeng per tiår på sitt sterkeste.

Det store spørsmålet forskere har forsøkt å finne svaret på siden Flynns oppdagelser er:

Hvorfor er det sånn?

Gener? Kosthold? Utdanning?

En vanlig teori har vært at utviklingen skyldes et stadig bedre utdanningssystem og lengre skolegang.

En annen forklaring er at både skole og arbeidsliv har utviklet seg i mer abstrakt og rasjonell retning. Det har påvirket måten vi tenker på. Vi er rett og slett blitt mer vant til å abstrakt og logisk tenkning, slik IQ-tester krever.

Andre teorier har handlet om bedre kosthold. Eller at foreldre, i takt med økt utdanningsnivå, har skaffet barna sine bedre utdanning.

Gener har også vært et spor. En teori har vært at genene ble bedre takket være mer innvandring. En annen, mer kontroversiell teori, har vært basert på forskning fra 1950-tallet. Den viste at barn med mange søsken hadde lavere IQ enn barn fra familier med få søsken. Når antall barn gikk ned, økte også IQ’en, mente man.

Uansett årsak: Mennesker har kunnet leve i visshet om at neste generasjon blir litt smartere.

Inntil det viste seg at det ikke lenger stemte.

Overraskende funn

I 2004 publiserte den norske forskeren Jon Martin Sundet en artikkel i tidsskriftet Intelligence, The end of the Flynn effect?

Han analyserte IQ-tester på hundretusener av vernepliktige unge menn tilbake til 1950-tallet. Resultatene overrasket: IQ-poengene økte ikke lenger fra år til år. I stedet så Sundet en utjevning. Til og med en nedgang.

Skiftet virket å ha skjedd litt inn på 1990-tallet, for dem født etter 1975.

– Det fantes bare forskning som viste at IQ’en økte. Jeg hadde nok forventet at økningen skulle flate ut. Men at den gikk ned, var veldig overraskende, sier han i dag.

Intelligenstestene ble delt inn i tre delundersøkelser: En som testet matematisk evne. En for ordforståelse. Og en tredje mer klassisk IQ-test som testet abstrakt tenking.

Oppgangen – og nå nedgangen – er blitt sett i alle tre deltestene, men har vært kraftigst i de to første.

Jon Martin Sundet er professor emeritus i psykologi fra Universitetet i Oslo. Universitetet i Oslo

Norden peker seg ut

Den samme nedgangen er blitt sett i en rekke andre land.

Høsten 2017 publiserte Flynn også en studie i tidsskriftet Intelligence som viste den samme trenden: IQ-scoren falt. Hovedsakelig i Skandinavia og Finland, men også i en rekke andre økonomisk sterke land.

Nedgangen var liten. Det dreide seg om et gjennomsnittlig tap på 0,23 IQ-poeng per år siden 1990-tallet. Likevel: I løpet av 30 år hadde de nordiske landene tapt 6,85 IQ-poeng, ifølge Flynns beregninger.

Finland og Norge har tapt mest. Danmark litt mindre. Sverige manglet data. Men Flynn antok at en lignende nedgang også skjedde der.

Familie-nedgang

Igjen florerte teoriene.

  • Kunne nedgangen ha noe med gener å gjøre? Som at foreldre med lavere IQ har flere – og derfor «dummere» – barn?
  • Kunne forskjellige innvandringsstrømmer påvirke? Forskere hadde sett store forskjeller i IQ etter hvor utviklede landene var.
  • Hadde det noe med utdannelse og skolesystem å gjøre?

Forsker Ole Røgeberg og kollega Bernt Bratsberg gikk gjennom IQ-tester blant vernepliktige fra årene 1962 til 1991. Men i stedet for kun å sammenligne forskjeller mellom år, så forskerne også på hvordan utviklingen så ut i familier – hos brødre med samme foreldrene.

Da forskerne sammenlignet generasjonene, så de det samme som før: IQ-poengsummen hadde gått ned.

Men de fant også noe annet: Forskjellen gjaldt også mellom brødre. De yngre brødrene fikk dårligere resultat. Forskerne tok da hensyn til det faktum at det eldste barnet i en søskenflokk generelt har en tendens til å få høyere IQ-score enn neste søsken.

Til tross for dette ble den samme trenden observert: IQ-resultatene gikk ned. Også innad i familier.

– Dette betyr at det kan være en slags miljøfaktorer, ikke gener, som ligger bak både oppgangen og nedgangen. Det må være noe annet som gjør at de som er født et bestemt år scorer litt høyere eller litt lavere, sammenlignet med en bror som er født et annet år, sier Røgeberg.

Nøyaktig hva «noe annet» kan være, har forskere ikke slått fast. Men noen konklusjoner er mulig å trekke.

Hva bruker vi egentlig hodet til?

Siden forskerne bare så på gutter med norskfødte foreldre, kunne innvandringsteorien fjernes. Det virket heller ikke sannsynlig at det handlet om foreldrenes utdanning. Da burde alle søsken stilt ganske likt.

Det virket også usannsynlig at det skulle handle om miljøgifter. Forskerne har nemlig ikke sett den samme nedgangen over hele verden. Studier fra James Flynn viser dessuten at resultatene av IQ-tester i lavinntektsland fremdeles øker. Og at Skandinavia generelt har flere miljøgifter enn en rekke utviklingsøkonomier, som ofte helt mangler regler og grenseverdier, er usannsynlig, sier Røgeberg.

En teori ser ut til å peke seg ut: Det kan handle om endringer i hvordan vi bruker hjernen vår.

Seniorforsker Ole Røgeberg ved Frischsenteret, Universitetet i Oslo. Kilian Munch

En britisk psykolog hadde i en metastudie analysert en rekke studier som så på skolegang og IQ. Psykologen så klare effekter av skolegangens innvirkning på poengsummen på IQ-tester.

Og da forskeren Jon Martin Sundet dykket dypt inn i de norske dataene for å se nøyaktig hva som hadde blitt dårligere, var nedgangen størst i tester med fokus på matematikk og ordforråd.

– Testene er direkte knyttet til ferdigheter du lærer på skolen. Jeg tror det handler om at barn ikke lærer ting på samme måte lenger. De har datamaskiner. De trenger ikke å telle. Og ord forandrer seg over tid, sier han.

Norden i særstilling

I sin artikkel fra 2017 så Flynn at ikke alle land hadde samme dystre IQ-utvikling som de nordiske.

Flere europeiske land hadde riktignok også begynt å gjøre det dårlig på IQ-tester. Men mange steder gikk den negative utviklingen saktere. I USA og Sør-Korea var det positiv utvikling.

Det vi ser i Norden er sannsynligvis bare en start, mente Flynn. Skoler blir rett og slett ikke bedre enn de var rundt 1980. Studentene bruker mindre tid på lekser – og boklesing avtar raskt.

Både selve IQ-konseptet og hvordan intelligens måles har ofte blitt kritisert. Blant annet fordi IQ anses å være sterkt knyttet til hvordan man tenker og uttrykker seg i en viss kultur. Andre mener at det er mange typer intelligens som ikke kommer frem i en IQ-test.

Samtidig viser en rekke studier at IQ-tester kan være en relevant målestokk. Personer med høyere IQ har en tendens til å få bedre skoleresultater, bli bedre på jobb og ha bedre helse.

Så hvor bekymret skal vi være over utviklingen?

Samfunnets krav endrer seg

Utviklingen speiler først og fremst det vi lærer i dag, mener Jon Martin Sundet.

– Jeg tror ikke dette gjenspeiler en nedgang i intelligens. Intelligenstestene har handlet om hvilke ferdigheter som var viktige. For eksempel språk og regning. Samfunnets krav til ferdigheter har endret seg. Da er ikke disse IQ-testene så relevante lenger. Jeg tror den beste definisjonen av intelligens er at du lærer de ferdighetene et samfunn trenger, sier han.

Siden den første artikkelen om synkende IQ, har tallene fortsatt å gå ned. De siste kullene som Røgeberg og hans kollega gransket, ble født i 1991. Samtidig er det kanskje hos senere kull de aller største endringene har funnet sted. Stikkord: Internett. Sosiale medier. Mobilbruk. Videospill.

Så hva betyr egentlig de synkende IQ-resultatene? Betyr dette at IQ’en generelt går ned? Eller at vi bare har mindre erfaring med de tingene som testes i IQ-testene?

– I så fall er ikke dette et stort problem. Vi må vite nøyaktig hva det betyr for å kunne si noe sikkert om hvor illevarslende det egentlig er, sier Røgeberg.

Kanskje er det først og fremst en krise for intelligenstesten, og at resultatene i seg selv ikke er så bekymringsfulle.

Eller så er det nettopp det de er. Bekymringsfulle.


Kilder:

Bratsberg, B & Røgeberg, O., (2018). Flynn effect and its reversal are both environmentally caused.

PNAS. Sondert, J.M., Barlaug, D.G. & Torjussen, T.M. (2004). The end of the Flynn effect? A study of secular trends in mean intelligence test scores on Norwegian concripts during half a century.

Intelligence. Flynn, J.R. & Shayer, M. (2017). IQ decline and Piaget: Does the rot start at the top? Intelligence.


Vi samarbeider med andre ledene aviser i verden. Denne artikkelen er hentet og oversatt fra Svenska Dagbladet.

Les mer om

  1. Barneoppdragelse
  2. Skole
  3. IQ
  4. Hjerneforskning
  5. Utvikling

Relevante artikler

  1. NORGE

    Danmark: 90 prosents nedgang i ekstremt premature fødsler under koronaen. Norge: Ingen endring.

  2. KULTUR

    Traff med 95 prosent sikkerhet: Norsk kunstig intelligens kan plukke ut overgripere på nett

  3. SPREK

    Tøyer du ut etter trening? Ekspert mener det er «bare tull».

  4. VERDEN

    Kan være høyere andel immune i Sverige

  5. NORGE

    Store mørketall om koronaviruset: Over 43,6 millioner er smittet, ifølge ny forskningsstudie. Men Norge og Sør-Korea får ros.

  6. VITEN

    Når immunforsvaret under covid-19 blir angrepet fra to fronter