Foreldreliv

Studier: Elever lærer mindre med dekorerte vegger i klasserommet

Grå og upyntede klasseromsvegger er desto bedre for elevenes læring. Flere studier viser at elever presterer dårligere når klasseromsveggene er dekorerte.

Kart, tegninger og plakater: Elever lærer mindre med dekor i klasserommet. Foto: Montasje: Svenska Dagbladet/Alamy

  • Maria Jelmini

Denne artikkelen har vært publisert i Svenska Dagbladet. Vi publiserer utvalgte artikler fra Svenska Dagbladet eksklusivt for abonnenter.

Oversettelse: Bjørg Hellum

Solsystemet, gangetabellen og en samling av matematiske formler på den ene veggen. Noen kart, vårens kunstprosjekter og klassens gjennomarbeidede og informative naturfagsarbeider på den andre.

Elevene sitter i fargeglade klasserom fylt av informasjon. Utsmykningen er selvfølgelig ment å inspirere og hjelpe elevene i læringen deres. Men resultatet kan bli det motsatte. Forskning viser nemlig at elever presterer dårligere når de er omgitt av bilder og informasjon, enn om veggene er bare.

Presterte bedre med nakne vegger

I en amerikansk studie ble prestasjonen målt hos 24 elever i det som tilsvarer en «førskoleklasse», i noen korte leksjoner over en periode på to uker. Halvparten av leksjonene skjedde i et klasserom som var dekorert med kart og plansjer, halvparten i et rom med tomme vegger. Rett etter hver leksjon ble elevenes kunnskaper testet. De måtte også ta en test før leksjonen.

Gjennomsnittlig hadde barna 55 prosent riktige svar i klasserommet med bare vegger mot 42 i det dekorerte. Sammenlignet med den første testen forbedret de seg betydelig mer i leksjonene i rommet med de nakne veggene.

Når forskerne også studerte filmene av elevene, så de at barna fokuserte på miljøet og dekorasjonene i omtrent 20 prosent av tiden i det dekorerte rommet, mot rundt 3 prosent i det med nakne vegger.

Statsminister Erna Solberg (H) og kunnskapsminister Guri Melby (V) besøkte klasse 2B på Ellingsrudåsen skole i Oslo i august. De hadde et ganske vanlig norsk klasserom med plakater og annen dekor på veggene. Foto: Håkon Mosvold Larsen

Flere studier viser det samme

Studien var naturligvis liten, men en tidligere studie med de samme forskerne viste det samme: Prestasjonen var lavere når veggene var dekorerte, og barna brukte lengre tid på andre ting enn oppgaven.

I en portugisisk studie fra 2018 utførte 64 elever i alderen 8 til 12 år forskjellige hukommelses- og oppmerksomhetstester, til dels i et rom med bilder på veggene, til dels i et rom med nakne vegger. Elevene gjorde færre feil og hadde kortere reaksjonstid i det nakne rommet.

Og når både barn som lå innenfor autismespektret og barn uten noen diagnose ble testet, fant forskerne at samtlige viet læreren mindre oppmerksomhet når bakgrunnen var dekorert. Men aller vanskeligst med å fokusere var det for barna i autismespektret. Hvor uoppmerksomme barna var, hang også direkte sammen med hvor mye de lærte, fant forskerne.

I klasserommet er en grå vegg bedre for læringen enn en utsmykket vegg, ifølge forsker i psykologi Anna Fisher. Foto: Privat

– Fokus rettes mot noe annet

Men hvorfor? Det synes å henge sammen med at barns evne til å fokusere ikke er like utviklet som voksnes. I barndommen og tenåringsperioden utvikles prefrontal cortex, den delen av hjernen som vi anvender for analyse og problemløsning, og også for å fokusere og sortere vekk irrelevant informasjon.

– Når klasserommet er svært dekorert, særlig om det ikke har sammenheng med den aktiviteten klassen holder på med, medfører det ekstra utfordringer for barn å holde oppmerksomheten ved like. Og når fokus rettes mot noe annet, er det sannsynlig at de blir dårligere til å tilegne seg det stoffet som læreren presenterer, sier Anna Fischer ved Carnegie-Mellon-universitetet, forskeren bak den amerikanske studien.

I løpet av barndommen øker kapasiteten i arbeidsminnet. Arbeidshukommelsens kapasitet har for eksempel betydning for hvor godt vi kan tilegne oss ny informasjon, koble den til noe vi allerede vet, eller regne et tall i hodet. Men arbeidsminnet blir raskt fullt og er ekstremt følsomt for forstyrrelser.

Craig Barton. Foto: Foto: Malin Hoelstad

«Nei til alle utsmykninger»

Den anerkjente britiske mattelæreren Craig Barton som Svenska Dagbladet intervjuet i fjor, fordypet seg i hva forskningen sier om barns læring, sammenholdt forskningserfaringene med sin egen undervisning og sammenfattet alt i en bok: Hjärnan i matematikkundervisningen (Natur & Kultur 2018).

Og nettopp utsmykningen i klasserommet var noe han forandret. Egentlig spiller det ikke så stor rolle om dekorasjonen er relevant eller irrelevant, konstaterte Barton.

For selv om den er ment å være en støtte for undervisningen, hvor ofte er den virkelig relevant for den aktuelle leksjonen? spurte Barton seg og konstaterte: «Jeg sier NEI til all utsmykning i klasserommet». I stedet brukte han whiteboard-tavler på alle veggene.

Plakater og annen pynt kan være bra, men heng det bakerst i rommet, råder mattelærer Craig Barton. Foto: Thomas Brun

Heng pynten bakerst

Er altså løsningen å ta vekk utsmykningen og la de hvite veggene tale? Kanskje ikke helt.

Flere studier viser nemlig at dekorasjoner kan ha en positiv påvirkning på motivasjonen. I en stor britisk studie der forskerne studerte over 3000 elever i mer enn 150 klasserom, så man at dekorasjoner ganske visst hadde en negativ påvirkning på læringen – men det hadde til og med klasserom som ikke hadde noen farge eller dekorasjoner i det hele tatt.

– Vi vet at dekorerte vegger også kan ha en positiv påvirkning, men med de bevisene som finnes, ville jeg foreslå at lærere både bør være bevisste på og forsiktige med å sette opp dekorasjoner, konstaterer Anna Fischer.

Eller som Craig Barton tipser om: Tapetser gjerne korridorer og garderober med kunstneriske produksjoner og informasjon, men skal bilder henges opp i klasserommet, så heng dem helt bakerst.

Les også

Har du sagt noe du angrer på? Slik sier du unnskyld til barnet ditt på en god måte.

Les også

Hvor går grensen mellom «greit» og «ugreit» sinne? Dette mener ekspertene.

Les mer om

  1. Undervisning
  2. Skole

Relevante artikler

  1. FORELDRELIV

    Lærerne trodde Zabine (15) var lat og uinteressert. Ingen skjønte at hun hadde en variant av ADHD.

  2. FORELDRELIV

    Eksperter om barn og motivasjon: Derfor bør du droppe «så flink du er»

  3. FORELDRELIV

    Forsker beskriver ADHD: Som å ha små, plaprende apekatter foran øynene

  4. FORELDRELIV

    Store barn trenger også støtte ved skolestart

  5. FORELDRELIV

    Mange barnehager har droppet matservering som følge av koronaen. Hos noen kan det bli varig.

  6. FORELDRELIV

    Skal man ta oppgjør med sine gamle foreldre?