Foreldreliv

Lege Jørgen Skavlan: Det er bra å senke skuldrene litt. Men det er ingen grunn til å la den kollektive uroen slippe helt taket.

Koronaen tok nattesøvnen min. Nå er jeg mest bekymret for ferieværet. Er det egentlig der vi skal være?

Foto: Sergio Membrillas

  • Jørgen Skavlan, spesialist i allmennmedisin

Vi må være forberedt på en ny runde med uro, skriver lege Jørgen Skavlan. Foto: Stig B. Hansen

Gjesteskribent Jørgen Skavlan er spesialist i allmennmedisin.


De siste månedene har vi nærmest druknet i et hav av koronainformasjon – 50 om gangen, med 1 meters avstand. Nå er voldsomme oppslag med fete typer nesten glemt. «Derfor dør unge av korona», og ord som «dødsvirus» har skremt vannet av oss. Håpet har kommet med overskrifter som lover «Vaksine innen året». Håpløsheten har skyllet over oss med neste dags forside om at det er «Flere år til vaksine». Én pressekonferanse har fått oss til å tro at det endelig er over. En annen har fått oss til å tro at endetiden er nær.

Nå sitter jeg med 0.6 liter pils i parken og tenker lite på covid-19. Har vi allerede glemt alt?

Les også

Gjesteskribent Jørgen Skavlan: – Vi er ikke naturlige klemmere. Men det var før koronaen.

Bedre rustet til neste runde

Richard Horten, berømt redaktør i det medisinske tidsskriftet The Lancet, ble nylig intervjuet i Financial Times om pandemier med utgangspunkt i virus fra dyreverdenen. «Vi har hatt fire–fem av dem i de siste 20–30 årene. Dette er den store nå. Men det kan fort komme en enda mye større.»

Den gang jeg leste dette, forsvant min egen nattesøvn umiddelbart. Nå sover jeg godt igjen og bekymrer meg mer for ferieværet.

Jeg prøver å se dette i en bred kontekst og ta med meg gode og dårlige erfaringer slik at jeg er litt bedre rustet til neste runde. For en ny runde kommer nokså sikkert. Tabeller med syke og døde vil igjen få oss til å stoppe opp, om enn bare litt. Før eller senere blir det igjen hyppige pressebriefinger. Min nattesøvn vil igjen henge i en tynn tråd.

Mollstemt samtale

Den kollektive uroen som ligger bak oss, og trolig også foran oss, er hovedsakelig et direkte resultat av trusselen pandemien utgjør for selve livet. Men den er også et resultat av hvordan vi snakker og blir snakket til om temaet.

Samtalene i de tusen hjem har forandret karakter. De er blitt mer mollstemt. Mor og far har sittet med bekymringsrynker i pannen. Barna har måttet være stille under Dagsrevyen. En eksistensiell uro la seg over landet i mars. Hele samfunnsdialogen forandret karakter. Barna ble plutselig gisler i en voksenverden de ikke kjente. Og barn kan lese undertekst og tolke mimikk bedre enn de fleste, med unntak av bikkjer. Akkurat derfor er det så viktig at vi må snakke med barna, ikke til dem.

Les også

Immunsystemet bør ikke styrkes, tvert imot

«Hva kan jeg gjøre for deg i dag?»

Angst og depresjonsplager er ifølge Universitetet i Oslo blitt tredoblet siden pandemien ble ubuden gjest i vår bevissthet. Kirkens SOS har meldt om en dobling av samtaler om selvmord. Andre kan ikke vente på at Godisfabriken i Strømstad igjen åpner. Korona har så definitivt lagdelt oss sosialt og emosjonelt.

Jeg har vært lege i 35 år, og rundt regnet en kvart million ganger har jeg spurt: «Hva kan jeg gjøre for deg i dag?»

Erfaringene fra disse pasientmøtene har gitt innsikt i menneskers hverdag og i vårt kollektive ønske om kunnskap, ikke spekulasjon. Selv om vi alle vet at eksakt kunnskap ikke alltid eksisterer, vokser likevel kravet om å få det. Vår trygghet har vært som en varm dundyne. Det ble kaldt da den i mars måned, på en pressekonferanse, plutselig ble revet av oss. Spørsmålet er om vi nå er i ferd med å måtte akseptere spekulasjon som substitutt for kunnskap, usikkerhet i stedet for forutsigbarhet og mer fellesskap i bytte mot materiell individualisme.

Les også

Psykologspesialisten: Slik påvirker koronaen parforholdet ditt

Undertekst og mimikk

Å greie å nå frem til et annet menneske i samtale om vanskelige temaer avhenger av erfaring og evnen til empatisk innlevelse: å kunne forstå andres behov og følelser. Lese undertekst og mimikk.

Dette gjelder ikke bare i lege-pasient-samtalen, men i enhver vanskelig samtale. Alternativene står ikke mellom å gi all informasjon, falsk informasjon eller ingen informasjon. Informasjonen må doseres i et riktig tempo og kan gis positive, negative eller nøytrale fortegn. Den samme informasjonen kan formidles kaldt, konsist og helt uten filter eller med tanke på mottagers personlighet, behov og ressurser. Resultatet kan være vidt forskjellig selv om det samme er sagt. Nå er det ofte det store «vi» som representerer enkeltindividet.

Jurist, lege og rolig

Vi har alle prøvd å forstå det uforståelige. Vi har overtolket underkommunikasjon og selv blitt eksperter på eksperters tonefall og mimikk. Et par svetteperler i pannen til en epidemiolog har skapt opprør i den skjøre folkesjelen han eller hun forsøker å berolige. Igjen og igjen har vi kollektivt kjent på trykket i brystet. Den lille, nesten umerkelige følelsen av tung pust mens vi har rotet febrilsk i nattbordskuffen etter termometeret og googlet «normaltemperatur» og «flokkimmunitet».

Espen Rostrup Nakstad har fått mye oppmerksomhet. Jurist, lege og rolig. Hans enkle, logiske og naturlige formidlingsevne gikk hjem når vi alle var på det skjøreste og fylte kjellerbodene opp med Spaghetti à la Capri og dopapir. Dette var mannen vi ville ha med oss i krigen. Han snakket med oss, selv om han kanskje egentlig snakket til oss.

Det var balansert og nyansert som en værmelding om kommende klarvær til tross for dagens flomvarsel og stormkast.

«Sjelden kurere, ofte lindre, alltid trøste» er en av de mest kjente hippokratiske aforismer i medisinen. Det var akkurat det doktor Nakstad greide. Han ga oss håp om helbredelse og immunitet når vi mest trengte det. Man behøvde ikke lete etter undertekst i budskapet eller svettedråper på pannen hans. Han hadde ingen av delene.

La oss lære – og fortsette å snakke med hverandre, også i tiden som kommer.

Men for nå: «Kelner, en ny øl og en dusj alkohol på hendene, takk!»

Les mer om

  1. Koronaviruset
  2. Jørgen Skavlan
  3. Pandemier
  4. Kommentar

Relevante artikler

  1. FORELDRELIV

    Skal man ta oppgjør med sine gamle foreldre?

  2. NORGE

    Bekymret Solberg varsler nasjonale innstramminger

  3. DEBATT

    Kort sagt, tirsdag 19. mai

  4. KOMMENTAR

    «Jo, det går jo ganske bra. Men egentlig går det ikke så bra.»

  5. A-MAGASINET

    Espen Rostrup Nakstad vet mer om å stå i kriser enn de fleste. Én av dem er å miste en tvillingbror.

  6. FORELDRELIV

    Hjerneforskere: Derfor er det bra at tenåringen er sur, lat og utrivelig