Ernæringstest av revet ost: Seier til de «ordentlige» ostene
Ost trenger ikke være usunt hvis du velger vinnerne i denne testen.
UTVALGET: Det er stor forskjell på næringsinnholdet mellom såkalte «ekte» og «falske» oster. Foto: Erik Helgeneset
- Cathrine Borchsenius, Lise von Krogh, BRAMAT.no
Pizza, taco, og lasagne er eksempler på middagsretter som mange lager og der revet ost er en viktig del av retten.
Du kan selvfølgelig rive osten selv. Det blir som oftest billigere. Men fordi det er enkelt og tidsbesparende, er det mange som velger ferdig revet ost. Går du for ferdig revet ost på pose, kan du velge mellom mange ostetyper - også «falsk ost» i form av topping.
Usunt med ost?
Mange tenker på smeltet som usunt, men ofte er det rettene osten brukes i som kan være usunne, ikke osten i seg selv. Selvfølgelig er ost en kilde til både fett og kalorier, men den inneholder også viktige næringsstoffer som protein, jod, kalsium, vitamin A, riboflavin (vitamin B2), og vitamin B12.
Vanlig fet hvitost inneholder rundt 27 prosent fett, hvorav to tredeler er mettet. Resten er enumettet og flerumettet. Mettet fett er en type fett som vi frarådes å spise for mye av, mens de andre typene bør vi øke inntaket av. I løpet av de siste årene er det imidlertid en del forskning som tyder på at melkefett ikke er så helseskadelig som vi tidligere har trodd.
Opptatt av sunn og næringsrik kost på matbordet i familien? Her er flere tester:
Ernæringstest av «ferdig» husmannskost: Flere av disse kunne absolutt vært sunnere
Ernæringstest av fiskegrateng: Flere inneholder lite fisk
Ernæringstest av salami: Stor forskjell på saltinnholdet
«Falsk ost» inneholder færre sunne næringsstoffer
Ekte ost fremstilles fra melk og/eller fløte ved at mysen er delvis fjernet fra ostestoffet (de koagulerte proteinene).
Norsk ost inneholder pasteurisert melk, salt og løpe, men kan også være tilsatt surhetsregulerende middel, konserveringsmiddel, farge og syrekultur. Flere revete oster inneholder også litt antiklumpemiddel, potetmel eller stivelse.
Uttrykket «ost» kan bare brukes på produkter som kun inneholder fett fra melkeråvarer. Dersom det inneholder fett fra andre kilder, kan ikke produktet kalles «ost».
«Falske oster» inneholder både ost og vegetabilsk fett. Som regel er det minst like mye vegetabilsk fett som ost.
Bruken av vegetabilsk fett fører til at produktet inneholder mindre av de øvrige sunne næringsstoffene fra melken. Etterligningene inneholder nemlig mindre protein og kalsium, fordi osten er spedd ut.
Testresultater
Coop Mozzarella
Greit med mettet fett, salt og protein.
Vår vurdering:
Tine Revet ost 4 oster
Greit med mettet fett, salt og protein.
Vår vurdering:
Arla Apetina Light mozzarella & yellow cheese
Lite mettet fett, greit med salt.
Vår vurdering:
Tine Norvegia revet ost
Greit med mettet fett, salt og protein.
Vår vurdering:
Tine Original revet ost
Greit med mettet fett, salt og protein.
Vår vurdering:
Tine Original revet Norvegia
Greit med mettet fett, salt og protein.
Vår vurdering:
Tine Jarlsberg
Greit med mettet fett, salt og protein.
Vår vurdering:
Synnøve Milde oster
Mindre mettet fett enn mange av de andre. Greit med salt og protein, men litt mer karbohydrater enn de andre vinnerne.
Vår vurdering:
Synnøve Gulost
Greit med mettet fett, salt og protein.
Vår vurdering:
Arla Apetina Mozzarella
Greit med mettet fett, salt og protein.
Vår vurdering:
Synnøve Revet ost
Greit med mettet fett, salt og protein.
Vår vurdering:
Coop Quattro
Og med mettet fett og salt.
Vår vurdering:
Coop Cheddar
Mye mettet fett, en del salt.
Vår vurdering:
Synnøve Mozzarella
En del salt.
Vår vurdering:
Synnøve Revet økonomipakke
Dette er en blanding av ost og topping. Inneholder mer karbohydrater enn de fleste andre.
Vår vurdering:
Arla Apetina Cheddar & mozzarella
Mye salt i forhold til de andre.
Vår vurdering:
First Price Revet topping
Dette er ikke ordentlig ost. Mer karbohydrater enn de andre.
Vår vurdering:
Xtra Topping
Dette er ikke ordentlig ost. Mye mettet fett og karbohydrater i forhold til de andre.
Vår vurdering:
Artikkelen er levert av Bramat, en uavhengig kunnskapsbedrift som driver nettstedet bramat.no og har rådgivende tjenester innen kosthold, trening og helse.
Les mer om
Relevante artikler
Ernæringstest av fylt pasta: Stor forskjell på saltinnholdet
Ernæringstest av kjøttboller: Det er to typer du bør velge
Ernæringstest av fiskepålegg: Én fisketype gir deg klart mest D-vitamin
Ernæringstest av salami: Stor forskjell på saltinnholdet
Ernæringstest av julepølser: Stor forskjell på kjøtt- og fettinnhold
Ernæringstest: Sjekk de sunne alternativene til ris- og rømmegrøt