640.000 nordmenn frykter julen fører til dårlig råd i januar
– Helt unødvendig og dessuten selvpåført.
16 prosent, eller vel 640.000 nordmenn, frykter de får dårlig råd i januar på grunn av høyt juleforbruk i desember, viser en undersøkelse Respons Analyse har gjort på oppdrag fra Sparebank 1.
Tre prosent frykter i høy grad dårlig råd og 13 prosent frykter dårlig råd i en viss grad.
I tillegg er fire prosent, eller 152.000 personer, usikre på hvordan juleforbruket påvirker økonomien i januar.
Frykter du selv januar? Svar i pollen lenger ned i saken.
(Kilde: Sparebank 1. Tall oppgitt i prosent. Andel som svarer at de frykter dårlig råd til en viss grad eller høy grad)
− Det er helt unødvendig at så mange mennesker skal bekymre seg for januarøkonomien på grunn av overdreven julehandel, dessuten er det selvpåført. Det låter kanskje litt av festbrems, men det er mye klokt i det gamle ordtaket om å sette tæring etter næring, sier forbrukerøkonom i Magne Gundersen i Sparebank 1.
Han råder derfor alle til å sette av noen minutter til økonomisk planlegging før jul.
– De som virkelig er ute å kjøre i januar er nok mange av de samme som i desember i år fremdeles betaler på julen fra i fjor.
Hvordan få lønningen til å vare ut januar? Eksperten svarer.
Størst frykt blant yngre
Det er de eldste i befolkningen som «sover best om natten» når det gjelder januarøkonomien.
Halvparten av eldre over 67 år svarer at de overhode ikke frykter dårlig råd, mens blant de yngste voksne (aldersgruppen 18 til 24 år) er det kun 13 prosent som svarer det samme.
- Ekspertenes råd: Kjøp julegaver gjennom hele året. Her er tips.
Kvinner ser i større grad enn menn med bekymring på neste års første måned. 25 prosent av kvinner svarer de overhode ikke frykter dårlig råd i januar, mens for menn er tallet 37 prosent.
– Det kan være tegn på litt verdensmestertakter hos mannfolka, tror jeg. For ser man på andre undersøkelser viser de at menn har høyere kredittkort gjeld enn kvinner, to av tre dårlige betalere er menn. En annen forklaring kan være at kvinner har bedre oversikt over utgiftene til jul siden de i større grad er dem som handler, sier Gundersen.
Trekker du kredittkortet - sjekk dette
Er julegavekontoen tom? Vær forsiktig om du planlegger å ta resten av julehandelen på kreditt, advarer Forbrukerombudet og minner om at nordmenn tar opp stadig mer forbrukslån, og mange av disse lånene går hvert år til inkasso.
– Dersom du ikke kan innfri hele gjelden og rentene begynner å legges til lånet, blir julegavene fort mye dyrere enn du så for deg, advarer forbrukerombud Elisabeth Lier Haugseth.
Er man likevel nødt til å trekke kredittkortet, ber Forbrukerombudet oss være obs på en del forhold:
Sjekk prislisten for ditt kort.Tar du ut kontanter eller overfører penger fra kredittkort til brukskonto, vil det normalt koste mer enn ved varekjøp.
Sjekk også fakturaen. Enkelte kredittkort fakturerer bare for et minste månedsbeløp, i steden for hele den utestående kredittkortgjelden. Betaler du bare minstebeløpet, vil renten begynne å løpe på resten av gjelden. Vær spesielt obs på dette om du bruker e-faktura eller avtalegiro.
Beregn 50 prosent mer på mat
Innad i nær familie mener Gundersen man bør være åpen om det økonomiske også når det gjelder juleinnkjøpene.
– Det er mindre hyggelig å få en gave hvis man vet at giveren vil få problemer med å betale regningene i januar. Er det snakk om gave til samboer eller ektefelle, kan det lønne seg å gi bilde av en gave som kjøpes inn på romjuls-eller nyttårssalg kontra full pris i dagene før jul. Det er for sent for i år, men noe å tenke på for neste år: Kjøp julegaver på salg og gjennom hele året. Det sparer deg både for tid og penger i desember.
Og så er det alle de andre utgiftene. Mat og drikke står for et stort innhugg i økonomien i desember.
Nordmenns gjeld vokser tross økonomisk usikkerhet
Bruker du 4000 på mat en alminnelig måned, beregn 50 prosent ekstra for desember.
– De færreste av oss har råd til å velge fra de øvre hylleradene hele tiden, men i julen slår vi mer til og velger mye fra øverste hylle. Men ser du av budsjettet at januar blir trangt, foreta noen prioriteringer. Hvis du ikke vil smøre tynt utover, kutt på noen utvalgte områder så totalen ikke blir så voldsom. Må du gå for det dyre pinnekjøttet til 500 kroner kiloen? Sannsynligvis vil du ikke smake så stor forskjell om du velger et billigere, sier Gundersen.
(Saken ble publisert første gang 16.desember).
