– Søskensjalusi kan vare hele livet

De beste rådene for å håndtere sjalu søsken.

SKUFFELSE: – Det tar gjerne ikke mange dagene før den eldste må innse at han eller hun kommer til kort på de fleste områdene som handler om å håndtere den minste og det kan skape sjalusi, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

Sinne, sorg og skuffelse … Å vokse opp med søsken er ikke alltid like enkelt, og søskensjalusi kan komme til uttrykk på mange forskjellige måter.

– Når barn begynner å få tilstrekkelig kognitiv kapasitet, altså evne til å se seg selv og andre i perspektiv, skapes mer avanserte former for mellommenneskelige relasjoner. Sjalusi er en av dem og oppstår når vi begynner å sammenligne oss med andre, forteller psykolog og advokat, Grethe Nordhelle.

På grunn av flere felles referanserammer, er det for de fleste søsken uunngåelig å sammenligne seg med hverandre. Mye handler om å vinne foreldrenes gunst og tid, mener hun.

LIKE MYE OPPMERKSOMHET: Vis at du ser begge søsknene like mye, er psykolog Grethe Nordhelles råd til foreldre.

– Hvis det er litt mangelvare på ubetinget kjærlighet, blir det lettere sjalusi. Hvis begge får det de har behov for og blir sett som den de er, blir det mindre sjalusi og barna blir mer harmoniske, sier Nordhelle.

Inkludering og ros er viktig

Hennes fremste tips er å inkludere begge/alle barna. Når et søsken kommer til verden, råder hun til å være bevisst på å la storebror eller storesøster få være med på å ta stellet og hjelpe til hjemme med oppgaver som ikke er vanskeligere enn at de får mestringsfølelse.

– Gi ros, oppmuntring og bekreftelse til den eldste. Få frem det barnet har av talent og verdier, og la det få plass og anerkjennelse.

FLERE OG NYE KRAV: Høyere forventninger til den eldste når en nyfødt kommer i hus, kan bidra til søskensjalusi, sier barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen. – Det at den eldste må greie mer selv blir sjelden mottatt med entusiasme fra han eller hun som er vant til mer service fra foreldrene.
Det er jobben du gjør med søskenforholdet når de er små som har betydning for om de vil støtte hverandre som voksne eller om de skal få et anstrengt forhold livet ut.

Nye krav og regler kan være utfordrende for den eldste

Barnepsykolog og forfatter av boken «Søsken – konkurrent eller kompis?», Elisabeth Gerhardsen, mener at de reaksjonene vi ofte kaller for søskensjalusi handler om mer enn bare kampen om foreldrenes oppmerksomhet.

– Det er nok like ofte en reaksjon på at foreldrene har endret seg allerede før det nye søskenet blir født. Mor er naturlig nok mer sliten, mindre bevegelig og sannsynligvis mindre leken, sier Gerhardsen og legger til:

– Etter fødselen kommer det gjerne enda flere uventede regler, som for eksempel ikke leke med så bråkete leker, ikke rope eller synge av full hals mens babyen sover, ikke klatre rundt på mamma som ammer eller ikke hoppe i dobbeltsengen hvor den nyfødte ligger.

NY TILVÆRELSE: Humørendringene og protestene hos den som får søsken, kan blant annet komme av at foreldrene endrer seg under svangerskapet og i barseltiden, mener barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen.

Barnepsykologen tror også forventninger som ikke innfris hos den eldste kan spille en rolle.

– Selv en treåring kan ha tanker om hvor mye man skal kunne bidra med av stell, trilling og trøst når det kommer en baby i hus, eller forventninger om å bli beundret av den lille.

Aksepter noe krangling

Når minstemann i søskenflokken blir eldre, oppstår det gjerne konflikter knyttet til leker og hvem som skal få gjøre hva. Da går sjalusien begge veier, forklarer Gerhardsen.

Og hun mener foreldre må regne med krangling mellom søsknene.

– Fysiske angrep er også vanlig om barna er i barnehagealder, og stygge kommentarer kan de slenge til hverandre gjennom tenårene. Det betyr likevel ikke at man som foreldre skal lene seg tilbake og ikke prøve å gjøre noe før det tar helt av. Følg med i konfliktene og sørg for at disse blir gode kilder til å lære å forstå hverandre, hevde sine behov på akseptable måter, inngå kompromisser og lære å ta hensyn, råder hun.

VÆR OPPMERKSOM: Følg med på hvordan barnet ditt har det og eventuelle faresignal, sier psykolog Grethe Nordhelle. – Når barnet får problemer som mageknip, søvnproblemer, manglende matlyst eller isolerer seg, er det tegn på at barnet ikke fungerer så bra og da må man gripe inn. Hvis det derimot er snakk om enkelttilfeller en sjelden gang, der barnet for eksempel hyler fordi den ene fikk et større kakestykke enn den andre, har det ingen stor betydning.

Søskensjalusi kan vare livet ut

Søskensjalusi avtar som regel med årene, men for noen kan problemet vare hele livet.

Psykolog Elisabeth Gerhardsen sier dårlige søskenrelasjoner i voksen alder ofte handler om bitterhet over konflikter og urett de gjorde mot hverandre opp gjennom barndomsårene og som foreldrene ikke hjalp til med å løse.

Hun mener grunnlaget for søskens relasjon legges av foreldrene i oppveksten og at man som forelder har stor innvirkning på hvordan barna behandler hverandre på sikt.

– Det er jobben du gjør med søskenforholdet når de er små som har betydning for om de vil støtte hverandre som voksne eller om de skal få et anstrengt forhold livet ut. Det å hjelpe dem til å håndtere hverandre med respekt, vil sørge for at ungene får mer glede av hverandre, avslutter Gerhardsen.

GODE VENNER ELLER BITRE FIENDER? – Som voksen kan man ikke lenger skylde på oppdragelsen, da må man heller jobbe med seg selv. De som driver med noe de liker, mestrer og finner meningsfullt, vil ikke lenger sammenligne seg med søsken og derfor heller ikke være plaget av sjalusi. Sjalusien kan derimot vare hele livet for dem som ikke realiserer seg selv, sier Nordhelle.

Flere tips til hvordan du kan unngå søskensjalusi:

• Ikke skyld på babyen allerede mens du er gravid, selv om det er grunnen til at du ikke lenger kan bære, ake i bratte bakker eller ikke orker å dele seng med så mange andre. Da blir det den lille som ødelegger det som er gøy allerede før han eller hun er født.

• Gjør litt ekstra stas på den eldste, for eksempel ved å lage en liten storesøster-/storebrorsfest når babyen kommer hjem fra sykehuset. Det holder at et par-tre gjester tar de med seg en liten gave til den store, ikke bare til babyen.

• Vis forståelse for følelsene bak reaksjonene som kommer samtidig som du forklarer hvorfor man ikke kan være hardhendt, eller skrike ut sin irritasjon av sine lungers fulle kraft rett inn i søskenets øre.

• Skap en allianse mellom dere store. Snakk om hvor fint du synes det er at dere voksne og den eldste er store nok til å spise pannekaker eller drikke juice, se på film, gå på lekeplassen, sitte rett vei i bilen og alt det andre som babyen dessverre ikke kan. Ved å snakke slik, snur du det å være stor til noe positivt.

Kilde: Barnepsykolog Elisabeth Gerhardsen

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.