Kvinner får 23 prosent lavere pensjon enn menn: – Farlig å være hjemmeværende uten lønn

En av de største økonomiske fellene kvinnene går i.

Etter et langt arbeidsliv, kan det være en fristende tanke å nyte roligere dager i det man runder 62 år.

Mange kvinner har imidlertid ikke muligheten til å ta ut pensjon før de fyller 67, fordi pensjonsopptjeningen i folketrygden er for lav.

Selv om forskjellene blir mindre i fremtiden, mest sannsynlig, viser statistikk at kvinner har en gjennomsnittlig alderspensjon fra Folketrygden som utgjorde 77 prosent av menns gjennomsnittlige alderspensjon (tall fra i 2016). Og tall fra Storebrand viser at fire av ti kvinner ikke kan ta ut pensjon fra fylte 62.

– Daglig blir vi kontaktet av folk som ønsker å ta ut alderspensjonen. Mange blir overrasket og opprørte når de får vite at de ikke har opparbeidet seg rettighetene til det, forteller pensjonsøkonom i Storebrand, Knut Dyre Haug.

Lavere lønn og deltidsjobber

Uavhengig pensjonsrådgiver i Gabler, Alexandra Plahte, forklarer at det store avviket mellom kvinner og menns pensjon skyldes flere forhold.

– Kvinner har i gjennomsnitt lavere lønn enn menn og det flere kvinner som jobber deltid enn det menn gjør. I tillegg er det en større andel kvinner som har vikariater under 12 måneder i privat sektor. Sistnevnte medfører at de ikke får med seg opparbeidet pensjonsopptjening gjennom jobben når de slutter. Egne strengere regler gjelder for offentlig tjenestepensjon, sier hun.

Etter pensjonsreformen teller hvert år i arbeid. Kvinner vil derfor få dårligere pensjon ved deltid, lavere lønn eller dersom de velger å være hjemme.

– Livsfarlig å være hjemmeværende uten lønn

Agnes Bergo er uavhengig pensjonsrådgiver i firmaet Pengedoktoren. Hun understreker at det ikke finnes noen snarveier til god pensjon.

– Det hele koker ned til at den som får høyest pensjon, er den som jobber i mange år og som tjener relativt bra. Skal du ha en god pensjon er det det som er oppskriften, sier hun og legger til:

– Ser man bort fra de ti årene man kan være hjemme med barn under skolepliktig alder og samtidig få pensjonsopptjening fra folketrygden, er det livsfarlig å være hjemmeværende uten lønn. Da har du meldt deg ut av alle sosiale rettigheter og er utsatt når det gjelder sykepenger, pensjonsopptjening og lønnsreguleringer. Alt henger sammen med arbeidslivet, sier Bergo.

Mer om temaet, eksterne lenker:

• Enighet om pensjon: Kvinner får utbetalt mindre enn menn
• NAV: Nesten tre av ti kvinnelige pensjonsmottakere er minstepensjonister.
• Intervju med Axel West Pedersen, forsker 1, PhD, ved Institutt for samfunnsforskning: Hvem skal kompensere for at kvinner jobber mindre?

Kompensasjon for å gå hjemme

Pensjonsøkonom Knut Dyre Haug i Storebrand mener det er en selvfølge at kvinner som jobber deltid for å ta seg av hjem og familie, bør få kompensasjon for tapte pensjonsrettigheter.

– Den som jobber fulltid og har full opptjening til pensjon, bør spare i den som jobber deltid sitt navn. I folketrygden får man en oppsparing av rettigheter tilsvarende 18,1 prosent av lønnen hvert år, opptil en lønn på 650.000 kroner. I privat sektor sparer man i snitt 4,5 prosent på vegne av sine ansatte. Det er et regnestykke man kan ta utgangspunkt i, sier han.

Plahte utdyper:

– Heldigvis er hovedregelen slik at den som har omsorg for barn under skolepliktig alder, godskrives pensjonsopptjeningen i folketrygden tilsvarende en inntekt på minimum 4,5 G (p.t. kroner 416.592). Det får man enten man er hjemme på fulltid eller jobber deltid, sier hun og legger til:

– Selv om man får denne pensjonsopptjeningen, er det fortsatt et faktum at mange kvinner kommer pensjonsmessig dårligere ut grunnet arbeidsfordelingen i hjemmet. Dette bør være noe man er bevisst på og snakker om. Man skriver jo ektepakt om all verdens annet, så hvorfor ikke ta med en formulering om de pensjonsmessige konsekvensene også, spør Plahte.

Men pensjonssparing er ikke alltid nødvendig

Bergo mener at man ikke nødvendigvis behøver å spare til pensjon, forutsatt at man har jobbet hele veien, har en grei inntekt og en god tjenestepensjonsordning hos arbeidsgiver.

– Å spare er alltid bra, men pengene trenger ikke være øremerket pensjon. Vi har jo ingen garanti for å bli pensjonister. Man bør likevel undersøke hvilken pensjon man ligger an til å få og om man kan leve av den når man blir pensjonist. Hvis man kan leve av den, er det ingen grunn til å spare ytterligere.

Individuelle behov

Bergo sier en god regel er å alltid undersøke alternativer og kartlegge konsekvensene av de valgene man tar, enten det dreier seg om å være hjemme med barna, bo i utlandet eller jobbe deltid.

– Noen pensjonister ønsker å reise til London på shopping en gang i året, mens andre ønsker å bruke tiden på turer i skog og mark og lese bøker. Vi har vidt forskjellig forbruksmønster og derfor vil også kravet til pensjon bli forskjellig. Dette er individuelt hele veien.

• Les hvor likestilte vi er på Statistisk sentralbyrås ferske oversikt

Slik sparer du smart til pensjon:

1. Sett deg inn i hva du allerede ligger an til å få i pensjon ved å logge deg inn på www.nav.no og www.norskpensjon.no.
2. Sett deg inn i de pensjonsmessige konsekvensene av ulike valg, som for eksempel arbeidsfordelingen i hjemmet. Dersom økonomien tillater det, sett av et beløp som kompenserer for det pensjonsmessige tapet grunnet arbeidsfordelingen i hjemmet. Husk i så fall at dette bør gjøres i form av særeie.
3. Selv om ikke økonomien tillater at man sparer forløpende, bør man ta inn en passus om pensjon ektepakten.
4. Husk å start sparing tidlig. Da vil selv små beløp kunne gi en hyggelig ekstrapensjon frem i tid.

Kilde: Pensjonsrådgiver Alexandra Plahte

Ønsker du å få med deg lignede saker? Vi har en egen Facebook-gruppe og Twitter-profil for Familie og oppvekst.