Åtteåringen har oppdaget sin «iboende verdi». Da kan han gjøre hva han vil. Eller?

Akkurat nå står kampen om lekser. Hva skal foreldrene gjøre?

Spørsmål:

Vi har snakket med vår sønn på åtte år om hvordan han (og alle andre mennesker) har iboende verdi – akkurat som de er, og uten at de trenger å forandre seg. Problemet er at han har begynt å bruke dette til inntekt for at han ikke trenger å gjøre noe som helst slags endringer hos seg selv. Akkurat nå står slaget rundt lekser. Hvorfor må han øve på å skrive med små bokstaver når han allerede er fullkommen uten å kunne det? Sjarmerende ja, men også veldig frustrerende for han står knallhardt på sitt! Tips?