Har du lagt ut bilder i sosiale medier i sommer? Da kan du ha brutt opptil tre lover.

Det kan være fristende å dele bilder fra både fuktige sommerkvelder og varme dager på stranden, men er du uforsiktig, kan det få konsekvenser.

Har du husket å be om tillatelse før du legger ut bilde av andre? Kun én av to gjør dette, ifølge Frende Forsikring.
  • Ingrid Emilie Thoresen Bakker

Du har garantert hørt det før: Du har ikke lov til å dele bilder av andre uten deres samtykke.

Men hvor går egentlig grensen for hva som er lov og ikke lov å dele?

Det finnes det ikke noe klokkeklart svar på, ifølge Guro Skåltveit, senior kommunikasjonsrådgiver i Datatilsynet.

Guro Skåltveit, senior kommunikasjonsrådgiver i Datatilsynet har inntrykk av at flere og flere blir flinkere til å spørre om lov før de deler bilder på sosiale medier.

Her er man nødt til å bruke god gammeldags skjønn.

– Tar du det vi kaller portrettbilder, hvor personene på bildet er hovedmotivet, er regelen at du skal ha samtykke av samtlige på bildet. Det gjelder enten det er én eller flere på bildet, så lenge de er gjenkjennelige. Men når man tar situasjonsbilder, hvor det er situasjonen som er hovedmotivet og personene er mer uviktige, slik som bilder fra en park hvor man også får med noen turister, kan man publisere uten samtykke dersom bildet er uskyldig, forklarer hun.

Det kan for eksempel være fristende å dele et bilde fra stranden, men kanskje er det situasjoner der personene i bakgrunnen er ufrivillig morsomme eller kanskje du til og med har tatt et bilde akkurat idet personen skifter ut av bikinien.

Deler du slike bilder, uten samtykke fra personene på bildet, risikerer du å bryte hele tre lover: straffe-, personopplysnings- og åndsverkloven.

Se derfor over bildene dine før du deler, oppfordrer Skåltveit.

Les også

Fem tips som får datapakken til å vare lenger i sommer

Må bevise at samtykke er innhentet

– Hvis du kan identifisere en person på et bilde, er det en personopplysning. Da kreves det et samtykke for at bildet skal publiseres.

Det forteller advokat Marigona Jahaj fra Advokatfirma Jahaj.

Publiserer du et bilde uten samtykke, bryter du dermed både personopplysnings- og åndsverkloven.

– Hensikten med begge lovene er at man skal kunne bestemme over egne personopplysninger og at man selv skal ha kontroll på bilder og informasjon om deg som legges ut, forklarer hun.

Tar du et slikt bilde, betegnes det som et portrettbilde. Da er du nødt til å innhente samtykke fra samtlige personer på bildet, for å publisere det.

Den som legger ut et bilde, må bevise at samtykke er innhentet. Om en person først har samtykket, men angrer seg i ettertid, er man nødt til å fjerne bildet, påpeker advokaten.

I straffeloven finnes det ingen konkret bestemmelse som sier at det er straffbart å legge ut et bilde uten samtykke, men dette kan falle inn under det å krenke privatlivets fred, forklarer Jahaj:

– Det gjelder bilder som er krenkende, nedverdigende eller avslørende. Ofte er det snakk om fyllebilder og nakenbilder, som jo kanskje er mer relevant i disse ferietider hvor man inntar mer alkohol og har på seg litt mindre, sier hun.

– Får du for eksempel med en halvnaken person på et bilde fra stranden, kan det oppleves som krenkende for vedkommende.

Publiserer du et slikt bilde, kan det falle inn under straffelovens bestemmelser.

– Men det finnes ikke noe klart ja og nei-svar på dette. En er nødt til å bruke skjønn, men jeg mener en bør unngå å publisere slike bilder.

Tar du bilder under en konkret situasjon, som for eksempel på en konsert eller festival, betegnes dette ofte som situasjonsbilder der personer ikke er hovedmotivet i bildet. Får du med en person i bakgrunnen, behøver du ikke nødvendigvis å innhente samtykke. – Kan man se tydelig hvem personen på bildet er, må det brukes skjønn, sier Jahaj.

Kan bli bøtelagt

Så, hva kan så konsekvensen være av å poste et bilde av noen uten samtykke?

Advokat Marigona Jahaj har sett flere eksempler der folk er blitt bøtelagt som følge av hensynsløs adferd ved publisering av bilder.

I de fleste tilfeller vil det sjelden få store konsekvenser. Du kan bli bedt om å fjerne bildet, og da er du nødt til å gjøre det.

– Er bildene av mer alvorlig art, kan man bli ilagt bøter eller få fengselsstraff i inntil ett år, avhengig av hvor grovt lovbruddet anses å være, sier Jahaj og legger til at det etter åndsverkloven ikke kreves at bildet er av alvorlig art for at straff kan ilegges, så lenge en deler et bilde uten samtykke.

Les også

Mariann fikk sjokk da hun så hva slags bilder hun hadde delt av barna

Foreldre må samtykke for bilder av barn

Når det gjelder små barn, er det ikke lov til å dele bilder av andres barn uten samtykke fra barnets foreldre.

– Det kan være mange ulike grunner til at bilder av barn ikke skal gjøres tilgjengelig på nett, og i noen sammenhenger kan følgene bli alvorlige for dem det gjelder. Det er likevel nok å rett og slett ikke ha lyst. Det må respekteres, har Skåltveit tidligere uttalt.

De samme reglene gjelder for alle barn, og uansett hvor bildet deles. Men jo eldre barna er, desto mer skal deres mening vektlegges, påpeker hun.

Les også

Når skal du la barnet ditt få bruke sosiale medier? Disse ni punktene kan gi deg svaret.

– Kan være nødvendig å politianmelde saken

Hva gjør man om man ønsker å fjerne et bilde som noen har lagt ut av deg uten din tillatelse?

Skåltveit og Jahajs klare råd er å kontakte vedkommende og be ham eller henne om å slette bildet.

– Tjenesten slettmeg.no kan også hjelpe med slike ting, tipser Skåltveit.

Om personen blir vanskelig, kan du forklare at det er ulovlig.

– Er bildet av mer alvorlig art og må fjernes fort, kan det være nødvendig å politianmelde saken, sier Skåltveit.