Foreldreliv

Vi blir utbrent av bekymringer. To år med pandemi har satt sine spor.

Altoppslukende utmattelse og manglende engasjement. Høres det kjent ut? Utbrenthet er aktualisert på ny.

  • Dani Blum
    Skribent i The New York Times

Nesten to år inn i en utmattende, langtrukken pandemi kan selv den minste nyhet om omikronvarianten være mer enn man klarer å ta innover seg.

Utbrenthet, det psykologiske begrepet for en altoppslukende utmattelse og manglende engasjement, er en tilstand som i flere år har vært knyttet til arbeidslivet. Nå har det fått fornyet aktualitet under pandemien.

– Når du står overfor langvarig usikkerhet og belastninger som du ikke ser slutten på, går det en grense for hvor mye du kan takle, sier Thea Gallagher. Hun er klinisk psykolog og amanuensis ved universitetssykehuset NYU Langone Health i USA.

I kjølvannet av naturkatastrofer og menneskeskapte katastrofer fører ofte akutt stress til utmattelse og håpløshet over tid, ifølge Gallagher.

«Problemtrøtthet»

Australia har for eksempel vært rammet av stadig flere klimarelaterte naturkatastrofer, og forskere har funnet ut at befolkningen fra 2011 til 2016 ble mer og mer preget av en gjennomgripende følelse av «problemtrøtthet» når det gjaldt klimaendringer. Respondentene i undersøkelsen oppga sjeldnere og sjeldnere at de hadde tenkt på klimaendringene eller diskutert temaet med venner.

Denne typen altoppslukende utmattelse under ekstremt stress er normalt og forventet, ifølge Srijan Sen, direktør for Frances and Kenneth Eisenberg and Family Depression Center ved University of Michigan.

De to første månedene i koronapandemien la han merke til en uventet, men signifikant nedgang i antall depresjonstilfeller blant helsearbeidere. Dette mener han skyldtes at de hadde en følelse av mening og fellesskap.

Men etter hvert som pandemien har dratt ut, er de blitt mer preget og utmattet. Ifølge Sen har de vært i en beredskaps- og bekymringsmodus som kanskje er bærekraftig i to uker eller to måneder, men ikke i to år.

Vi har snakket med eksperter om signalene og symptomene på bekymringsrelatert utbrenthet – og måtene å bekjempe det på.

Hvorfor blir vi utbrent av bekymringer?

Det er en grunn til at vi har følelser, ifølge Jeffrey Cohen, klinisk psykolog og professor i psykiatri ved Columbia University.

Frykt er et evolusjonært utviklet verktøy som skal få oss til å reagere på trusler. Angsten sender en alarm til hjernen og varsler oss om at vi må få oss selv i sikkerhet. Men på dette stadiet av pandemien har vi måttet forholde oss til den konstante trusselen fra covid-19 så lenge at vi ikke lenger stoler på hjernen når den forteller oss at vi er under angrep.

– Vi stiller spørsmål ved om dette egentlig er en reell alarm lenger, sier Cohen.

I tillegg sliter de fysiologiske symptomene på stress på oss. Nervesystemet reagerer på bekymringer: Kortisolnivåene skyter i været, pulsen øker. Vi ender opp i en tilstand med kronisk høy utmattelse.

– Kroppen tåler ikke høye nivåer av uro i lange perioder uten å bli utmattet, sier Michelle Newman. Hun er professor i psykologi ved Pennsylvania State University og forsker på depresjon og angst.

Slik utmattelse, og måten den får oss til å distansere oss fra bekymringer på, kan ha en positiv effekt. Den kan signalisere en radikal aksept av den nye normalen. Uro kan få oss til å løse problemer, men vi kan ikke legge strategier eller planlegge en vei ut av pandemien, uansett hvor mye vi anstrenger oss mentalt, ifølge Cohen.

– Med radikal aksept godtar vi at verden er som den er, og vi slår oss i større grad til ro med den evige usikkerheten, sier han.

Men når fører aksept til at vi blir så tilfredse at vi slutter å være oppmerksomme på mulig risiko? Og er det egentlig en positiv tilstand hvis du er utslitt og tappet for energi?

Bryt syklusen med utbrenthet

Å vegre seg mot bekymringer kan ifølge eksperter være en beskyttelsesimpuls, en mekanisme som kan hjelpe oss å beskytte oss mot ekstra stress. Men når vi er så utbrent at vi slutter å bry oss om tiltak som kan slå tilbake viruset, utsetter vi oss selv for fare.

– Mennesker som befinner seg i en tilstand med kronisk stress, blir fortvilet og trassige, sier Angela Neal-Barnett, professor i psykologi ved Kent State University og forfatter.

– Folk sier: «Jeg bryr meg ikke lenger». Når du har nådd det nivået, er det et tegn på at du er overveldet, du føler håpløshet. Du sier: «Gjør det dere må, det er det samme for meg».

Denne apatien kan påvirke den globale folkehelsen. I 2020 publiserte Verdens helseorganisasjon retningslinjer som skal bidra i forebyggingen av pandemien. Der står det at pandemitrøtthet er en viktig grunn til at folk ikke følger restriksjonene. I januar i fjor fant forskere ut at folk tok lettere på kravet om å holde avstand etter hvert som pandemien trakk ut.

Tegnene på bekymringsrelatert utbrenthet

1. Du unngår nyhetene: – Du kjenner at du ikke orker nok en illevarslende overskrift om omikron eller nok en oppdatering om viruset, sier Gallagher. Hun følte selv på dette da hun for litt siden valgte bort nyhetssendingen til fordel for en gammel episode med Seinfeld.

2. Du føler deg lammet: – Bekymringsrelatert utbrenthet kan være forbundet med det psykologer kaller lært hjelpeløshet, en følelse av overveldende maktesløshet etter et traume, sier Judson Brewer, førsteamanuensis ved Brown University og forfatter. Tidlig i pandemien kan stress ha motivert oss til å finne løsninger for å gjøre nedstengningen mer utholdelig. Nå, derimot, har mange av oss lært at vi ikke kan kontrollere så mye mer enn vår egen adferd.

– Hvis vi bruker all tiden vår på å bekymre oss, er det som å skru på motoren, sette bilen i fri, trykke på gasspedalen og lure på hvorfor vi ikke kommer oss noe sted, sier han.

Usikkerheten som vi hele tiden står overfor, får oss til å lure på, bevisst eller ubevisst, hva som er poenget med å bry seg, og hvorfor vi skal gidde å følge med på nyhetene i det hele tatt. En slik emosjonell lammelse har også oppstått blant ofre for naturkatastrofer og blant helsepersonell

3. Du er trøtt hele tiden: – Etter en intens periode med uro føler folk seg ofte deprimerte og tappet for energi», sier Newman.

– Enten kilden til bekymringen er en global katastrofe eller det daglige stresset knyttet til jobb eller familie, får uroen oss til å være på utkikk etter trusler helt til vi når et punkt der vi er helt utmattet.

4. Du føler håpløshet: Ifølge Neal-Barnett føler folk at de har gjort alt riktig under pandemien. De har holdt avstand fra andre i månedsvis, de er vaksinert, de har fulgt alle de offisielle retningslinjene – og de sitter fortsatt fast i en saktegående katastrofe. – Du innser at du tenker mer og mer negativt, sier hun.

5. Du er sintere enn vanlig: Sinne kan også melde seg når vi kjenner oss følelsesmessig oppbrukt, ifølge Neal-Barnett. Vi kan miste besinnelsen raskere og oppdage at vi er blitt mer utålmodige.

Daglige rutiner viktig

Ett alternativ er å lage en handlingsplan. Det kan få oss til å føle oss mer uthvilt og restituert. Planen kan for eksempel gå ut på å snakke med en psykolog, være sammen med venner eller praktisere mindfulness.

Enkelte eksperter har foreslått meditasjon. Selv et par minutter om dagen kan hjelpe oss å komme i kontakt med følelsene våre og kjenne at vi er til stede. Disse teknikkene får ikke pandemien til å forsvinne, men de kan hjelpe oss med å hente oss inn igjen.

Hvis du lider av bekymringsrelatert utbrenthet, skal du ifølge Srijan Sen forsøke å leve et sunt liv med daglige rutiner – en god natts søvn, et balansert kosthold og regelmessig trening – og legge merke til hva som gir deg ny energi.

Får samvær med venner og samtaler som ikke har med viruset å gjøre, deg i bedre humør, eller tar sosialt samvær mer energi enn det gir? Får du mer igjen for å fordype deg i en bok enn å tilbringe tid på sosiale medier? Kjenn etter og finn ut når du bruker for mye energi på å følge med på nyhetene, særlig når hendelsene ligger utenfor din egen kontroll.

Hvis du fortsatt synker ned i bekymringer, er det beste du kan gjøre å prøve å bryte syklusen så snart som mulig og finne aktiviteter og rutiner som får deg til å slappe av.

– Mange mennesker har en idé om at det hjelper å bekymre seg, men det gjør det ganske enkelt ikke, sier Srijan Sen.

Denne artikkelen har vært publisert i The New York Times. Dette er en redigert versjon for Aftenpostens abonnenter.

Oversettelse: Totaltekst

Les også

  1. Det er et navn på den ubestemmelige følelsen du har kjent i kroppen under pandemien

  2. De negative helseeffektene av dårlig søvn

Les mer om

  1. Hverdagsliv
  2. Foreldre
  3. Psykologi
  4. Utbrenthet
  5. Koronaviruset