Svigerfar er ensom, men kronisk selvopptatt. Hvordan håndtere slike besteforeldre?

I møte med selvopptatte og lettkrenkede mennesker kan vi føle oss presset til å tilpasse oss deres luner. Psykologen har noen råd.

Spørsmål:

Min aldrende svigerfar, som ble enkemann for en tid tilbake, gir uttrykk for at han er ensom. Dette er forståelig i lys av tapet han har opplevd. Samtidig opplever jeg ham som en uhyre selvopptatt mann: Alt han er interessert i å snakke om, er hans egen person, hans livshistorie, interesser, følelser, skuffelser, opplevde krenkelser, etc. Om han får den minste motbør eller kritiske innvendinger, blir han fornærmet og sur, forlater rommet eller kommer med opprørte og selvrettferdige tirader. Vi forventer hverken barnepass eller praktisk/økonomisk hjelp fra ham, det er ikke dét, men han er ikke engang interessert i å snakke med barnebarna når de er til stede. Hvordan best forholde seg til slike besteforeldre? Hvis han ikke var et nært familiemedlem, ville jeg ha brutt kontakten.

Les hele saken med abonnement