Samlivsbrudd: Slik skåner dere barna

Og dette er fellene dere må unngå.

Bruddet er et faktum. Dere har besluttet å gå hver deres vei, men én ting knytter dere likevel sammen: barna.

I 2017 opplevde omtrent 20.000 barn at foreldrene ble skilt eller separert, ifølge Bufdir. Det finnes ikke tilsvarende tall på hvor mange samboerpar med barn som gikk fra hverandre.

Konflikter mellom foreldrene etter bruddet synes å være én av de viktigste risikofaktorene for problemutvikling hos barn, ifølge psykolog Gry Arvnes.

– Det er mye å vinne på å holde konfliktnivået nede for barnas del, sier hun.

Slik deler dere bruddet med barna

Det er viktig å informere barnet tidlig om at foreldrene skal flytte fra hverandre, mener Arvnes. Slik får barnet tid til å områ seg.

Det aller første foreldre må bli enige om, er hvem som skal si hva og på hvilken måte budskapet skal legges frem.

– Sørg for, så langt det er mulig, å gi alderstilpasset informasjon slik at barnet kan kjenne på forutsigbarhet, kontroll og oversikt over situasjonen.

Når voksne sliter med vanskelige følelser som skyld, redsel, skuffelse og sinne, kan det hindre dem i å møte barnets følelser eller skape et ønske om å snakke barnets følelser bort, sier Arvnes.

Hun råder likevel foreldre til å åpne for spørsmål, lytte og gi barnets følelser og opplevelser verdi.

– Forsøk så langt det er mulig å stå i det, erkjenn egne følelser, og snakk om det du tror barnet ditt trenger å snakke om. Slik tar du ansvar for situasjonen og sørger for at det ikke hviler en tung bør på barnet av ansvar eller hensyn til de voksnes følelser.

Å snakke med barnet om skyld, kan også være viktig. Mennesker vil alltid lete etter en mening med det som skjer rundt oss, og barn kan komme til å tenke at de selv er årsaken til at foreldrene går fra hverandre, sier Arvnes.

– Plasser tydelig skyld/ikke skyld, ved å si noe sånt som: «Det var ingenting du kunne gjort for å forhindre dette. Det var ikke på grunn av noe du gjorde eller ikke gjorde».

Les også disse sakene om barn og parforhold:

• Hva bør man diskutere før man får barn? Dette avklarte Kristine og Tollef før de ble foreldre.
• Lite søvn, sterke følelser og mangel på kjærestetid: Slik takler dere overgangen til foreldrelivet
• Holde ut i et dårlig parforhold for barnas skyld? Her er ekspertenes råd.
• Forholdet tok slutt da datteren var ett år gammel. Denne ordningen gjør at de fremdeles lever som en familie.

Slik takler dere tiden etter bruddet

Thomas Winther er familieterapeut og sexolog. Han mener det å være løsningsorientert og samarbeidsvillig er viktige egenskaper i perioden etter et brudd.

– Har dere eldre barn, kan det være fornuftig å la dem slippe til med egne meninger når avgjørelser skal tas, sier han.

Winther har inntrykk av at foreldre med deltidsomsorg for barnet ønsker å overkompensere for tapt tid når de først er sammen, ved for eksempel å kjøpe ekstra mye godteri. Det kan skyldes dårlig samvittighet for å ha satt barnet i en vanskelig situasjon eller et ønske om å være en ekstra god forelder.

Forutsigbarhet i den nye hverdagen er imidlertid essensielt, mener ekspertene.

– Mitt råd vil være å fortsette å være den forelderen du har vært tidligere. Da vil barnet oppleve deg som den de kjenner fra før. Det skaper en trygghetsfølelse at rammene og grensene er noenlunde de samme, sier Arvnes.

Hun mener det å holde på kjente rutiner og gi barnet informasjon om hva som foregår, er viktig for å gi en følelse av kontroll.

– Det at barnet vet hvor det skal være til enhver tid, hvor den andre forelderen er og hva som kommer til å bli relasjonen mellom familiemedlemmene fremover, er alle viktige momenter for å gjøre stressbelastningen mindre for barnet.

Har du eller noen du kjenner funnet en god måte å samarbeide om barna på etter et samlivsbrudd? Send oss en e-post.

De fire største feilene du kan gjøre:

1. Glemme barnets følelser:

En bruddsituasjon kan bli enda verre kan dersom de voksne blir så oppslukt av egne følelser at de helt glemmer barnets følelser.

– Vi kan påføre barnet skadelige erfaringer det ikke hadde trengt, og unnlate å gjøre noe vi burde gjort, sier Arvnes.

2. Krangle foran barnet:

– Har skaden først skjedd, er det lurt å be om unnskyldning for de vonde følelsene dine ord eller handlinger forårsaket i barnet, sier Arvnes.

3. Velge bosted ut fra eget behov:

Ikke velg bosted ut fra hva dere som foreldre synes er rettferdig. Velg det som er det beste for barnet, anbefaler Arvnes.

– Det er også viktig å hjelpe med å binde sammen de etter hvert to bostedene slik at barnets verden henger sammen. Det kan være å utveksle informasjon om hva man har gjort den tiden man har hatt barnet.

4. Snakke negativt om den andre:

Anerkjenn den andre forelderen som viktig for barnet og legg opp til at barnet fritt kan uttrykke følelsene sine for begge foreldrene i deres nærvær, råder Arvnes.

Winther legger til:

– Du kan hate og mislike eksen, men hvis du ønsker å være snill med barna dine, snakker du aldri nedsettende om den andre foran dem. Når foreldre gjør det, skaper vi bare en enda større byrde for ungene våre.

Forsker: – Konflikt mellom foreldre rammer barna

Odd Arne Tjersland er psykolog og professor emeritus i klinisk psykologi ved Universitetet i Oslo. Han har forsket på samlivsbrudd og bistått mange par som har hatt store konflikter i prosessen.

Tjersland påpeker at barn kan oppleve konflikt når foreldre går fra hverandre, uten at de blir ødelagt av det. Han mener det kan være grunn til å advare mot idealbilder som gir foreldre enda mer dårlig samvittighet.

Han sier likevel at det er bekymringsfullt når barn fortsetter å leve i konfliktsoner der foreldre ikke tåler hverandre etter et brudd. Både når det uttrykkes i form av munnhuggeri eller iskald distanse.

– I utgangspunktet bivåner de en strid mellom de to som betyr aller mest for dem i livet og som de kjenner lojalitet til.

Han sier noen barn blir trukket inn i konflikten som budskapsbærere og allierte, men like ofte kan de bli overlatt til seg selv. I slike tilfeller er den beste løsningen at mor og far klarer å sette seg ned med en rådgiver for å få et rom til å snakke om krenkelsene.

Det er først når denne jobben er gjort at det er mulig å finne frem til løsninger som både foreldre og barn kan leve godt med.

– Men så er det jo slik at folk ikke alltid gjør det selvsagte. Det blir så smertefullt at de resignerer. Det rammer barn.

Har du tips til forbrukersaker som gjelder barn og familieliv? Send en e-post.

Hør podkast-serien Foreldrekoden. Her utforsker og søker psykolog Hedvig Montgomery og journalist Bjørn Egil Halvorsen svar på dagligdagse problemstillinger i helt vanlige barnefamilier.