Foreldreliv

Den ultimate synden: Når mødre forlater sine barn

I aktuelle filmer, serier og romaner begår antihelten – mødrene – den ultimate synden: De forlater sine barn.

  • Amanda Hess
    Skribent, The New York Times
Nyhetsbrev Vil du ha smarte foreldretips rett i innboksen?

Det er mange måter å være en dårlig mor på. Det blir en mor i alle fall fortalt. Hun kan være dominerende eller distansert. Hun kan kue eller forsømme. Hun kan være en så dårlig mor at hun beskrives som prototypen på en: «tigermamma», «kjøleskapsmor» eller «kul mamma». Hun kan behandle barna som bestevenner, kretse rundt dem som et helikopter eller bane vei for dem som en bulldoser. Men den ene tingen hun ikke kan gjøre – som er så tabubelagt at det kan måle seg med å myrde sitt eget avkom – er å forlate dem.

Moren som forlater barna sine, hjemsøker familiens historie. Hun forvandles til en uhyggelig tabloid figur, et eksotisk unntak fra alle fedre som unndrar seg foreldreansvaret. Hun kan også skisseres inn i bakgrunnen av et plott, der fraværet hennes utgjør drivkraften i hovedpersonens historie. Denne figuren fremkaller latter og forakt (for eksempel Meryl Streeps sprø amerikanske president i «Don’t Look Up», som flykter fra apokalypsen, men glemmer sønnen) eller medlidenhet (se «Parallelle mødre», der en mor forlater datteren for å oppfylle drømmen om å bli skuespiller).

Les hele saken med abonnement