Den første måneden i barnehagen er unntakstilstand, sier eksperten. Slik blir starten best mulig.

I går var sønnen min bare et lite nurk, i dag stabber han ustødig mot sine første dager i barnehagen. Selv om det er litt vemodig, tror jeg han er klar for å oppleve den første viktige overgangen i livet. Men er jeg?

Det er det mye du som forelder kan gjøre for å gi barnet en best mulig barnehagestart.

Denne teksten ble først publisert i nyhetsbrevet Aftenposten Foreldre. Vi opplyser, utfordrer og gir svar på spørsmålene du har om livet med barn. Meld deg på her.

Å gå fra at hele livet finnes innen hjemmets fire vegger, til at hverdagen skal tilbringes med en skokk andre barn, kan virke brutalt for både store og små.

Mange gruer seg til barnehageinnkjøringen, men det er det mye du som forelder kan gjøre for å støtte barnet og sørge for at utviklingen blir god, sier May Britt Drugli.

Hun er professor i pedagogikk, og ansvarlig for forskningen i folkehelseprosjektet “Liten og ny i barnehagen”, som har hatt som mål å utvikle en god modell for tilvenning for de yngste barnehagebarna i Trondheim. Resultatene derfra dannet blant annet grunnlaget for en ny standard for barnehagetilvenning i Asker.

Ifølge Drugli er det ideelt om foreldrene kan være med barna sine i barnehagen hele den første uken. Gjør de det, får barna, og ikke de voksne, styre prosessen og forberede seg på å takle en avskjed.

– Ved barnehageoppstart er det aller meste nytt og ukjent. Barnet skal ikke bare venne seg til nye mennesker, men også en helt ny rytme. Sørg for at dere får nok tid sammen med barnet i barnehagen de aller første dagene, og stol på at dere gjør en viktig jobb bare ved å være i rommet. Så lenge dere er der, er barnet trygt, sier Drugli.

Har dere ikke mulighet til å sette av en hel uke sammen med barnet i barnehagen, ber Drugli dere fokusere på at dere er mest mulig sammen de dagene dere har til rådighet.

–Vær med barnet gjennom alle rutiner og ha fokus på å oppleve, føle og observere mest mulig i fellesskap.

May Britt Drugli er professor i pedagogikk. Foto: Helle Anderson/Universitetet i Aalborg

– Noe skjer på dag tre

Drugli sier man ofte ser en endring hos barnet på dag tre av tilvenningsperioden.

– Da søker det ut av fanget til mor og far, blir mer nysgjerrig og søker kontakt utover det nære og kjente. I denne perioden er det fint om foreldrene tar en mer passiv rolle, og lar de ansatte få mer plass i samspillet med barnet.

Foreldre til et ferskt barnehagebarn bør samtidig være forberedt på at den første måneden for mange er en form for unntakstilstand – spesielt etter at foreldrene har gått. Forskning viser blant annet at barnas stressnivå skyter fart på dag to uten foreldre.

– Barnets stresshormon er relativt høyt den første uken alene uten foreldrene, men i uke fire er det nede igjen til det som det var mens foreldrene var i rommet. De første ukene er mye mer krevende enn resten av barnehageåret. Det er viktig å huske på at det ikke vil være sånn for alltid, påpeker Drugli.

Hun minner om at det kommer en uke etter innkjøringen også, og at denne kan være vel så krevende for barna.

– Mange barn blir sinte og frustrerte på ettermiddagen, og de kan plutselig endre adferd. Det er gjerne et uttrykk for at de er slitne.

Selv om du kan få en sutrete ettåring, er det ikke sånn at en barnehagestart nødvendigvis er belastende for barnet. Bare husk på at det får nok trygghet og søvn, sier Drugli.

– Vi ser at barnets stressnivå synker med én gang de kommer hjem, så ettermiddagene er veldig viktige. Det er veldig fint om dere har litt korte barnehagedager de første ukene.

Den vonde avskjeden

For de fleste barn er barnehage et positivt tilskudd til hverdagen, der de får ulike og unike erfaringer, Enkelte barn kan bruke noen måneder på å finne seg til rette og finne sin rytme i barnehagen. Etter det skal det løsne for de aller fleste, påpeker Drugli.

– Etter den første innkjøringsperioden forventer vi at barnet viser positive følelser. Barnet skal bli glad når det ser ansatte, leke og hygge seg, sier hun.

Samtidig vil mange likevel oppleve at barnet gråter ved avskjed.

– Det kan være vondt, men det er viktig å huske at noen tårer ved avskjed, er helt normalt. Det er egentlig bare et tegn på at barnet ditt ikke liker at du går, sier Drugli.

Hun sier det er viktig at foreldrene ikke gjør vondt verre ved å la prosessen dra ut. Det er bedre at du gråter litt alene i bilen, enn at du viser negative følelser foran barnet.

– Dersom barnet ditt er ivaretatt og får nærhet av en person det er trygg på, er det ikke en farlig gråt. Da er det viktig at du fremstår som trygg og rolig, sier “hade” og forlater rommet. Avtal heller med barnehagen at de sender deg en melding så fort gråten er over.

Drugli sier det er viktig at det er barnehagen som skal tilpasse seg barnet – ikke barnet som skal tilpasse seg barnehagen.

– Dersom barnet ikke viser noe glede ved å komme i barnehagen, du ikke er overbevist om at det har gode relasjoner og de ansatte beskriver et annet barn enn det du kjenner, ville jeg ikke sittet lenge på gjerdet før jeg hadde bedt om et møte med styrer. At foreldrene er urolige, kan i seg selv være med på å gjøre at barnet ikke slår seg til ro, sier hun.

Det er viktig at du gir beskjed om du frykter noe ikke er som det skal.

– Er du usikker på om det får den nærheten og tryggheten det har behov for, eller du mistenker at det ikke har det bra, skal du ikke brenne inne med det. Kom i dialog og få bekymringene dine opp på bordet og ut til de ansatte.

Ekspertens råd for en smidig barnehagestart:

  1. Sørg for at dere har en god og gjennomtenkt døgnrytme tilpasset den nye hverdagen. Barnehagebarn bør ha en ganske tidlig leggetid, og det er viktig at denne ikke skyves på fordi dere føler at dere ikke har vært nok sammen med barnet på dagtid. Sørg også for at dere minimerer stresset om morgenen. En god start på dagen er en god start på barnehagedagen.
  2. Vær tolk mellom barnet og de ansatte. Fortell hva et uttrykk og en lyd betyr, hvordan måltidene pleier å være og hvordan barnet oppfører seg under stell. Forklar hvordan barnet er vant til å ha det, om det er redd for høye lyder, hva det liker og ikke liker. Gi de ansatte muligheten til raskt å bli kjent med barnet, sånn at de kjapt kan etablere trygghet
  3. Gi barnet mat med én gang det kommer hjem og etabler gode, rolige middagsrutiner.
  4. Etterspør konkret info om eget barn ved henting. Hjelp barnet med å bygge en bro mellom barnehagen og livet hjemme ved å snakke positivt om barna og de ansatte.
  5. Unngå å gå i forsvarsposisjon dersom de ansatte påpeker noe om ditt barn som du ikke har tenkt på tidligere. Lytt med et åpent sinn, og hør hva de har å si. Det kan være ting som vises i barnehagehverdagen som ikke har vært synlig hjemme.