Hva om vi har tenkt helt feil om kjærlighet og vennskap?
Psykolog mener vi må endre forestillingene våre om vennskap.
Denne teksten ble først publisert som en del av nyhetsbrevet Aftenposten Foreldre. Vi opplyser, utfordrer og gir svar på spørsmålene du har om livet med barn. Meld deg på her.
Hva er viktigst for deg? Romantisk kjærlighet med en partner du tilbringer hverdagen med? Eller vennskapene du har utviklet og bevart gjennom livet?
Å velge mellom disse to høres kanskje ut som et umenneskelig dilemma. Ikke er det noe vi trenger å ta stilling til heller, for det er jo selvfølgelig ikke sånn at det å velge det ene, utelukker det andre.
Samtidig er det nok et faktum at den romantiske kjærligheten troner på toppen av kjærlighetshierarkiet for mange av oss. Uten å greie ut for mye kan vi vel fastslå at et Tinder for å finne venner liksom ikke har tatt helt av?
Enn så lenge, får vi kanskje si. For hva om vi har tenkt helt feil?
Det er en misforståelse at romantisk kjærlighet er verdt mer enn «platonisk» kjærlighet, sier den amerikanske psykologen Marisa Franco i denne saken. Hun studerer vennskap og burde jo vite hva hun snakker om.
– Vi har en idé om at mennesker som har vennskapet som kjerne i relasjonene sine, er ulykkelige eller at de ikke har realisert seg selv. Jeg pleide å tenke slik selv. Jeg hadde en idé om at romantisk kjærlighet var det eneste som kunne gjøre meg hel. Jeg sier «platonisk» fordi jeg ønsker å jevne ut hierarkiet litt.
Franco mener vi må endre forestillingene våre om vennskap og innse at det kan kreve hardt arbeid å få og beholde venner – spesielt i voksen alder.
Forskning viser at mennesker som tror vennskap utvikler seg av seg selv, gjerne basert på flaks, er mer ensomme enn andre. Gode vennskap har også en klar helsegevinst.
– Hvis vi skal fungere best mulig, har vi behov for kontakt med andre. På samme måte som du trenger mat og drikke, trenger du kontakt med andre for å fungere godt, sier Franco.
Et viktig grep du kan begynne med er å gå ut fra at folk vil prate med deg. Vi har nemlig en tendens til å undervurdere hvor godt andre liker oss, på engelsk kalt “liking gap”. Men sjansen for at du blir avvist hvis du prøver å ta kontakt med noen, er egentlig veldig liten.
Ny forskning viser i tillegg at de fleste undervurderer effekten av å ta kontakt med venner iblant, skriver vi i denne saken.
Spontane gester kan ha stor betydning for mottakeren.
– Bare en kort melding for å si hei og høre hvordan folk har det, kan bety mer enn du tror, sier Peggy Liu.
Hun er blant annet førsteamanuensis i bedriftsøkonomi ved University of Pittsburgh, og har ledet en studie som viser at folk ofte undervurderer hvor hyggelig andre synes det er å høre fra dem.
Liu og teamet hennes gjennomførte en serie på 13 eksperimenter med over 5900 deltagere. Målet var å finne ut hvor flinke folk er til å gjette hvor glade andre blir for at de tar kontakt, og hva slags interaksjon som betyr mest. I alle 13 eksperimentene undervurderte avsenderne kraftig hvor glade mottagerne ble.
De mer overraskende gestene, de som kom fra folk man ikke hadde hørt fra på lenge, betydde ofte spesielt mye.
Så hva sier du? Er tiden er inne for å ta opp kontakten med en gammel venn, eller kanskje finne deg en ny? I så fall må du rekke ut en hånd, sier Franco, som deler følgende råd:
– Jeg ville ha gått gjennom kontaktene mine, eller funnet ut hvem jeg tekstet med på denne tiden i fjor.
Så kan du si noe så enkelt som: «Hei, det er en stund siden sist. Jeg tenkte akkurat på deg. Hvordan går det?»
