Plikt eller kos? Slik skaper du et bedre hverdagsmåltid.

– Det vil være forferdelig trist dersom måltidet blir en sone for skyldfølelse.

Vi er blitt mer opptatt av å spise sunt og å lage mat fra bunnen av. Det viser en rekke kostholdsundersøkelser fra de siste tiårene.

Men er det utelukkende bra at måltidene våre i større grad handler om helse?

Hvor anstrengt er egentlig vårt forhold til måltidet?

Større interesse

– De aller fleste nordmenn spiser varme måltider til middag hjemme hver dag, sier Annechen Bahr Bugge.

Hun forsker på mat- og måltidsvaner ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) og sier deres studier viser at mange nordmenn prioriterer måltidet høyt i hverdagen.

Ifølge Bugge har det vokst frem en enorm interesse for mat og matkultur siden 1990-tallet.

– Interessen for mat handler ikke bare om ernæring og helse, men også om gode opplevelser, kos og eksperimentering. Maten er en viktig del av familiens samvær og sosiale liv.

Senere og lengre

Den økende interessen synes i statistikken.

Ifølge SSBs tidsbruksundersøkelse, som sist ble publisert i 2012, så økte tiden nordmenn bruker på måltidet fra 2000 til 2010. Rundt 98 prosent av de spurte svarte at de hadde brukt tid på måltider på en gjennomsnittlig dag.

Norske spisefakta 2016, en undersøkelse gjennomført av Ipsos MMI, viser også at tidsbruken på måltidet i hverdagen har økt jevnt de siste årene.

Vi spiser også senere. I 2000 svarte 70 prosent at de vanligvis har spist middag til klokken 1700. I 2015 var det bare 53 prosent som svarte det samme.

Men her er forskjellen stor fra by til land: I Nord-Norge svarte hele 68 prosent at de spiste middag før klokken 1700, mens andelen barer var 20 prosent i Oslo.

Mer dårlig samvittighet?

Men at vi har fått en økende interesse for kosthold og helse, er ikke nødvendigvis bare godt nytt.

– Matvalgene synes å bli stadig mer komplekst og vanskelig. Det er mange hensyn å ta. Vi bekymrer oss ikke bare for mulige negative konsekvenser for egen helse, men også for å ivareta norske mattradisjoner, bondens rettigheter, dyrevelferd og klima, sier Bugge.

– Måltidene våre er nok kanskje mer preget av dårlig samvittighet og uro enn noen gang.

– Senk skuldrene

– Det vil være forferdelig trist om måltidet blir en sone for plikt og skyldfølelse, sier professor II og områdedirektør ved Folkehelseinstituttet, Knut Inge Klepp.

– Vi ser at de som spiser faste måltider har et sunnere kosthold enn de som hopper over dem.

Klepp mener det er viktig at de voksne serverer maten – og ikke snakker om den.

– Det er nok mye press på at maten skal være hjemmelaget og sunn. Jeg tror det viktigste er å senke skuldrene og kose seg med maten.

– Vi må prioritere måltidet

Han får medhold av lege og kokebokforfatter Berit Nordstrand.

– Det bekymrer meg at vi skal ha det så travelt i nettopp det øyeblikket der vi har mulighet til en-til-en tid med ungene, sier hun.

Nordstrand tror større tilgang på lettvinte løsninger er grunnen til at mange har valgt å prioritere ned tidsbruken på måltidet.

– Vi prioriterer å pusse tennene. Det samme må vi gjøre med måltidet, sier hun.

Nordstrand har forståelse for at det kan være vanskelig for mange å prioritere tid til måltidene, men hun synes ikke vi har så mye valg.

– Posemat og andre lettvinte løsninger kan være en kriseløsning i ny og ne, men er du på farten hele tiden så er du nødt til å legge om litt. Vi tåler utskeielser, men vi kan ikke skrote måltidet gjennom hele uken og bare lage ordentlig middag i helgene.

Fire tips til bedre måltider

1. Lag mat med barna

– Du kan ikke både underholde barna og lage mat samtidig, så prøv heller å kombinere det, sier Nordstrand.

– Ta med deg en eller to unger inn på kjøkkenet og lag mat sammen som en ettermiddagsaktivitet. Det blir mye hele cherrytomater og andre rare oppkuttede grønnsaker i salaten, men det fine er at når barna har laget maten selv, så spiser det også.

2. Tilsett grønnsaker

Knut-Inge Klepp mener man ikke alltid behøver å lage all maten fra bunnen av.

– Det er mye gode halvfabrikat ferdigmat som kan gi et sunt hverdagsmåltid. Problemer er ofte at de ikke inneholder nok grønnsaker. Et godt tips er å ta utgangspunkt i noe som er halv- eller helferdig og spe på med mye salat og grønnsaker.

3. Gjør middagsmåltidet til en begivenhet

– Dekk bordet hjemme som om du skulle hatt gjester, sier Berit Nordstrand.

Høres det urealistisk ut i en hektisk hverdag? Nordstrand mener det ikke trenger å være så komplisert.

– Noen frosne bringebær i vannglasset og tøyservietter på bordet har mye å si. Server litt boblevann i høye glass. Slike små detaljer senker automatisk farten rundt måltidet, og det gir ungene tid til å snakke med deg. Barn elsker å leke restaurant, sier Nordstrand.

4. Spis middag litt senere

Både Klepp og Nordstrand mener det ikke er problematisk å skyve middagen til litt senere på dagen.

– Flytt måltidet bort fra den mest hektiske tiden på døgnet, sier Nordstrand.

Hun mener fokuset på dietter og slanking har ført til en tanke om at vi legger på oss dersom vi spiser middag etter klokken 1800.

– Enkelte studier viser at metthetshormonene kan virke litt dårligere sent på kvelden. Men mellom klokken 1800 og klokken 2100 er det et supert vindu for å lage ordentlig middag. Da har du fortsatt rikelig med tid til å gå en tur etter maten.