Rolf kom til verden 15 uker for tidlig: – Det første døgnet var det veldig usikkert hvordan det ville gå.
Mamma Kristine Opheim Lindemann fra Bergen hadde termin 12. august 2018, men allerede 28. april ble Rolf hentet ut av mammas mage.
– Jeg tåler veldig dårlig å være gravid. Jeg sliter med ekstrem svangerskapskvalme og fikk intravenøs næring allerede fra uke seks. I tillegg kjenner jeg ikke rier før pressriene kommer, og det gjør aldri vondt, forteller Lindemann.
Rolf er hennes tredje barn. På grunn av de svært krevende svangerskapene, har hun mange års mellomrom mellom hvert av barna. Storebrødrene til Rolf er seks år gamle Malfred og tolv år gamle Håkon. Førstemann var styrtfødsel, mens nummer to ble født med keisersnitt en drøy måned før termin.
– Da jeg var litt over 24 uker på vei, fikk jeg svie og vondt i keisersnittarret. Jeg ble sendt til sykehuset for kontroll, og det ble målt rieaktivitet. Jeg kjente det ikke selv, men det var en del av dem. Jeg var til observasjon i ett døgn før jeg dro hjem igjen. Det ble konkludert med at det mest sannsynlig var kynnere, og at det var lite sannsynlig at jeg kom til å føde ennå, sier Lindemann.
Babyen var umoden
Men lengden på livmorhalsen minsket – fra 35 til 22 millimeter på fire dager, og det ble ny runde med observasjon. Bare få timer etter innleggelsen, ble det målt tre centimeter åpning. Først ble det gitt lungemodning, og det ble startet med riehemmende drypp. Men like over midnatt 28. april, under et halvt døgn etter ankomst på sykehuset, kom Rolf på keiserlig vis til verden på Haukeland sykehus. Det ble keisersnitt fordi han lå i seteleie med foranliggende navlesnor.
Rolf kom til verden etter 25 uker og én dags svangerskap. Han veide 810 gram.
– Legene lurte på om terminen kunne være riktig, fordi han var så umoden. Huden var tynn og gjennomsiktig, og han så ut som en rød glassmanet. Øyespaltene var ennå ikke dannet. Rolf hadde lavt blodtrykk, og det første døgnet var det veldig usikkert hvordan det ville gå, forteller hun.
Oppkalt etter farfar
Rolf Lindemann var overlege ved nyfødtintensiven ved Oslo universitetssykehus, og blir i minneord omtalt som hedersmann og nestor i norsk nyfødtmedisin. Han var også medforfatter i Spedbarnsboken, som Sandviks deler ut til alle nybakte foreldre.
– Som andre fornavn, har vår lille Rolf navnet Halia. Det betyr «til minne om en som var elsket» og stammer fra Hawaii, hvor mannen min og jeg hadde vår bryllupsreise, forteller Lindemann.
Les andre saker fra Babyverden her:
Liten, men sterk
Den lille kroppen viste seg likevel å være ganske sterk. Rolf var ikke mer enn ett døgn i respirator. Andre døgn fikk han CPAP (continous positive airway pressure), som er en slags pustemaske festet til nesen, og blodtrykket så ut til å stabilisere seg.
Allerede andre dag fikk Rolf komme ut og ligge på mammas bryst.
– Da nådde lillefingeren min fra under rumpen hans, samtidig som pekefingeren rakk helt til nakken, sier hun.
Dette er de viktigste tingene som bør barnesikres i boligen.
Stadige pustestopp
Det har likevel vært humper i veien. Hovedproblemet til Rolf har vært stadige pustestopp.
– I starten kom de da vi skiftet bleie eller rørte huden. Ved pustestoppene falt også hjerterytmen, sier Lindemann.
To uker gammel åpnet Rolf øynene for første gang.
– Men han tålte fortsatt lite stimulering før han «slo seg av» og alarmene gikk. Både faren og jeg er leger, og kan litt om oksygenmetning og hjerterytme. Dersom en voksen person har en oksygenmetning på 70-60, er vedkommende i livsfare. Så da Rolf var nede i 40-30-20, var vi nesten sikre på at han kom til å dø, sier Lindemann.
Å være leger og foreldre til et prematurt barn har ikke bare vært enkelt.
– I starten vil jeg si det var mer en ulempe enn en fordel. For andre er det personalet på avdelingen som har kontroll på det som skjer. Men vi visste jo hva alle alarmene betydde.
- Slik er det å føde i uke 34
- Når babyen kommer altfor tidlig til verden
- Fotograf tok bilder av premature Walker hver dag i 80 dager
Vanskelig å knytte seg til babyen
Den første måneden hadde hun problemer med å knytte seg ordentlig til Rolf.
– Jeg var så redd for at han skulle bli borte. Og det var vanskelig å få det jeg kaller en «alien-baby». På sengen hans sto navnet, men det var liksom sykehuset sitt barn. Det tok tid før jeg kjente at Rolf var min, og jeg kunne skifte bleie – uten å føle at jeg måtte spørre om lov først, sier hun.
Morsfølelsen kom gradvis. Rolf var rundt en måned gammel da hun for første gang tenkte at «Gud, han er virkelig min unge!».
– Om jeg skal være helt ærlig, så er premature ganske rynkete og inntrykte når de bruker CPAP. Rolf så nesten ut som en syvende far i huset. Da han var på sitt mest rynkete lignet han, utrolig nok, på sin farfar, ler hun.
26-åringene venter sitt tredje barn. Dette er fordelene og ulempene ved å få barn tidlig.
Støtte fra terminforum på Babyverden
På Babyverdens forum fulgte mange Rolfs utvikling. Lindemann var medlem i termingruppen for august 2018, og la stadig ut bilder og oppdateringer.
– Jeg skrev mest for min egen del – det var godt å få ut noen tanker. Man blir veldig isolert når en sitter inne hele dagen. Det har også vært en del frustrasjon. Forumet ble en ventil, sier Lindemann.
Dagboknotatene på forumet blir også minner for Rolf når han vokser til.
– Til de andre to guttene har jeg laget dagbok det første året, med bilde og tekst hver dag. Det skal også Rolf få, og nå blir det lett å bare klippe tekster fra dagboken på forumet, sier hun.
Masse melk
Fem uker gammel ble Rolf for første gang lagt til puppen.
– Da var brystknoppen for stor for munnen hans. Han så ut som en liten julekule som var lagt inntil en melon, smiler Lindemann.
Hun er takknemlig for at hun har hatt masse melk til sønnen. Hun pumpet så mye at hun hadde over 20 liter morsmelk i fryseboksen.
– Da Rolf var fem måneder, men seks uker i korrigert alder, begynte jeg å jobbe igjen. Mannen min og jeg er hjemme annenhver uke. Når jeg er på jobb, får Rolf morsmelk fra den store melkebanken vår. Og jeg har fortsatt å fylle på den, sier hun.
Et par «småting»
Lindemann og mannen var bekymret for at alle pustestoppene til Rolf skulle føre til hjerneskade. En MR av hodet ved termin viste imidlertid at alt er normalt. Hun påpeker at de selvsagt ikke vet sikkert hvilke eventuelle følger den premature fødselen kan ha fått for Rolf før de har sett hvordan språket og motorikken utvikler seg.
– Ellers har det vært et par småting, som persisterende ductus – et lite hull i hjertet. Og navlebrokk, prematurforandringer på øynene og lyskebrokk på begge sider, sier hun.
– Småting? spør jeg undrende. Og forstår at vi kanskje har ulike syn på hva som er mye eller lite.
– Ja, dette er ting som kan fikses. Det er midlertidig. Det er ikke en hjerneskade eller en hjerneblødning.
Juno sluttet å bruke bleie da hun var 14 måneder gammel
Følger kurvene
Rolf er ikke blant de største, men han har en stor interesse for mat. I tillegg har han lært å snu seg fra rygg til mage og tilbake.
– Det går egentlig veldig bra. Men vi fikk oss en overraskelse i julen da vi skulle fly til Nord-Norge. Vi trodde Rolf hadde gode lunger til å tåle en flyreise, men plutselig sank oksygenmetningen dramatisk – helt ned til 60. Ambulansen sto klar da vi kom frem, og han måtte ha oksygen på hjemturen, forteller hun.
Nå venter de på en utredning.
– Rolf vil nok ha en noe lavere lungekapasitet, så han blir neppe noen langrennsløper. Nesten alle som er født veldig mye for tidlig får BPD, Bronkopulmonal dysplasi. Dette er fordi lungemodningen stoppet før tiden, og lungene utsettes for luft før de er klare for det, forklarer Lindemann.
Nå håper familien 2019 skal bli bra – for alle. Lille Rolf Lindemann smiler i alle fall. Og kanskje er noe av kunnskapen som nyfødtintensiven anvendte for å redde Rolf et resultat av farfar Rolf Lindemanns pionérarbeid.
Artikkelen er skrevet av Babyverden. Babyverden eies og drives av forlaget Sandviks AS som holder til i Stavanger.
