• Pusteapparat med maske løste snorkep roblemene til Kåre Hosar. ¿ Søvnkvaliteten er blitt betydelig bedre, og jeg føler meg mer pigg og våken om dagen, sier han.

    FOTO: Ned Alley

Snorkeoperasjon har liten effekt

Sykehusene markedsfører snorkeoperasjoner aktivt for å sikre seg lønnsomme pasienter. Men effekten av inngrepet er heller tvilsom.

- Det finnes ikke god vitenskapelig dokumentasjon på at ulike kirurgiske inngrep har effekt, sier assisterende direktør Berit Mørland ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Hun har hatt hovedansvaret for den norske delen av en ny rapport hvor konklusjonen er klar:Snorkeoperasjoner har ingen dokumentert effekt.

Norge overrepresentert.

I rapporten, som er et nordisk samarbeid, har forskerne gått igjennom tilgjengelig vitenskapelig dokumentasjon på effekten av ulike kirurgiske metoder i behandling av såkalt søvnapné (alvorlig snorkeproblemer som medfører flere pustestopp hver natt). Rapporten avdekker at Norge opererer langt flere pasienter med snorkeproblemer enn hva de andre nordiske landene gjør. - Sykehusene har spekulert i dette fordi det er lønnsomme inngrep. Det store antall operasjoner i Norge, kan ha sammenheng med takstene.- Det burde heller vært brukt andre metoder som bittskinne eller pustemaske. Dette er metoder som begge har dokumentert bedre effekt, og mindre komplikasjoner enn en operasjon, sier Mørland. Mens Norge er på topp i antall snorkeoperasjoner, er vi på bunn når det gjelder bruk av bittskinne som snorkeren kan bruke hver natt. I Sverige er det stikk motsatt. Der betaler staten for skinnen, mens pasientene må betale slik behandling selv i Norge.

Omstridt i årevis.

Det er ikke første gang det settes et kritisk søkelys på omfanget av snorkeoperasjoner. I en serie artikler de siste årene har Aftenposten omtalt hvordan private aktører har tjent fett på slike operasjoner, betalt av det offentlige.Takstene for søvnutredning og operasjon var skyhøye. I 2004 ble de satt kraftig ned, men fortsatt er slike operasjoner god butikk for private og offentlige, norske sykehus. Den mangelfulle effekten av behandlingen ser ikke ut til å bekymre sykehusene.

Ikke på Rikshospitalet.

I april annonserte Stavanger universitetssykehus et nytt lørdagstilbud om snorkeoperasjoner.På seks uker kom det over 400 henvisninger fra fastleger. Også en rekke andre norske sykehus har gått aktivt ut for å rekruttere pasienter. - At det brukes så mye ressurser på denne typen inngrep kan umulig stå i samsvar med helsegevinsten. Vi gjør ikke dette på Rikshospitalet, sier professor og seksjonsoverlege ved øre-halsavdelingen på Rikshospitalet, Kjell Brøndbo.

Etterlyser langtidseffekt.

Han påpeker at man må skille mellom pasienter med såkalt søvnapné med flere pustestopp i løpet av en natt, og sosial snorking, som er helt ufarlig men svært plagsomt for omgivelsene. De aller fleste som opereres i Norge, er sosiale snorkere. - Jeg ser helt klart viktigheten av å gjøre søvnregistreringer, men for de aller fleste er snorking snakk om en ufarlig tilstand. Jeg stiller spørsmål ved at det brukes så mye ressurser på denne typen behandling, Dersom en slik virksomhet skal forsvares, må man dokumentere en langtidseffekt, sier Brøndbo.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

SNORKEOPERASJONER

Antall nordmenn som blir snorkeoperert har siden 2004 vært mellom 5000 og 6000 årlig. Takstene for slike operasjoner var skyhøye til og med 2003. Da kostet søvnutredninger og operasjoner ved norske offentlige og private sykehus staten 233 millioner kroner. I 2006 var tilsvarende beløp rundt 100 millioner. I 2003 fikk sykehusene 20 473 kroner i innsatsstyrt finansiering pr. operasjon. I 2006 er prisen 6576 kroner pr. operasjon. Kilde: Norsk Pasientregister/Sosial- og helsedirektoratet

Siste nytt