• 50.000 doser vaksiner er ankommet

    Og hver uke fremover ventes det påfyll av en halv million doser, slik at det totalt vil være to doser svineinfluensavaksine tilgjengelig for hver nordmann.

    VIDEO:

Hvor farlig er vaksinen?

Er det sant at den inneholder et stoff som skadet flere tusen soldater i Gulf-krigen? Hva med kvikksølvet den inneholder? Og var det egentlig nok å teste vaksinen på 5000 personer?

Norske myndigheter har kjøpt inn 9,4 millioner doser Pandemrix (ekstern link) - en vaksine mot svineinfluensa. Men mange nordmenn sier tvert nei til å ta den.

Aftenposten.no har i en uhøytidelig undersøkelse spurt våre lesere om de vil la seg vaksinere. 60 prosent av drøyt 12.200 respondenter hadde onsdag morgen svart at de ikke vil la seg vaksinere.

Helsemyndigheter verden over har rigget opp et stort apparat for å sjekke om de vaksinerte senere utvikler nerveskader, hjernebetennelse, lammelser eller annen alvorlig sykdom. Dette bidrar ikke til å berolige skeptikerne.

Er vaksinen farligere enn sykdommen? Her er de vanligste spørsmålene - og noen svar.

Hvordan har de testet vaksinen?

Den såkalte modellvaksinen mot svineinfluensa er produsert av GlaxoSmithKline(ekstern link) og testet på 5000 mennesker.

- Er 5000 mange eller få, sammenlignet med det antall "forsøkspersoner" man bruker i testing av vaksiner mot vanlig sesonginfluensa?

- 5000 er mange. I Europa testes de årlige oppdateringene av sesonginfluensavaksinen på 100 personer, sier forsker Christian Syvertsen i Legemiddelverket.

Svineinfluensavaksinen man har testet, var ikke basert på svineinfluensaviruset - men derimot på fugleinfluensaviruset (H5N1).

- Hvordan kan man vite at vaksinen ikke oppfører seg annerledes når den nå er spekket med det riktige svineinfluensaviruset?

- For det første har man flere tiårs erfaring med å bytte virusstamme i slike vaksiner. For det andre inneholder ikke vaksinen levende virus. Den inneholder en død rest av viruset. Denne døde virusresten er ikke farlig.

Kvikksølv og skvalen

Vaksinen inneholder det kvikksølvholdige stoffet Tiomersal. Dette stoffet skal hindre bakterievekst i vaksineglasset etter at det er åpnet.

- Hvor mye kvikksølv får vi i oss via vaksinen?

- En dose inneholder 2,5 mikrogram kvikksølv. En 60 kilo tung kvinne i fruktbar alder får i seg minst 6 mikrogram kvikksølv i uken - gjennom kosten. Spiser hun mye fisk, kan det ukentlige inntaket øke til 18 mikrogram, sier Syvertsen.

Vaksinen inneholder også skvalen (ekstern link). Dette stoffet er med for å styrke den immunreaksjonen som gjør at vaksinen narrer kroppen til å lage antistoffer mot svineinfluensa.

- Hvor mye skvalen inneholder vaksinen?

- Hver dose inneholder 10 milligram skvalen. Det er mindre enn man får i seg gjennom en spiseskje olivenolje, sier Syvertsen.

Les mer under bildet.

FOTO: Indrelid, Trygve

Risikerer vi Gulfkrig-syndromet?

Den sterkt medieprofilerte amerikanske legen Joseph Mercola (ekstern link) advarer sterkt mot å ta vaksinen.

Mercola hevder at injisert skvalen får kroppen til å danne antistoffer som ødelegger den skvalen man har i nervesystemet og hjernen. Dette ligger bak alvorlig sykdom hos antrax-vaksinerte amerikanske veteraner fra Gulf-krigen, mener legen.

Dette vil ikke direktør Hanne Nøkleby i Folkehelseinstituttets smitteverndivisjon skrive under på.

- For det første er det såkalte Gulfkrig-syndromet svært omstridt. Det kan være mange årsaker til at folk er blitt syke. For det andre finner man antistoffer mot skvalen også hos folk som ikke har fått vaksine som inneholder skvalen. Sammenhengen er altså ikke fastslått.

- Skvalen er brukt i 40 millioner vaksinedoser i Europa de siste årene, uten at man har kunnet finne skader forårsaket av dette, sier Nøkleby til Aftenposten.no.

Les mer om skvalen hos Verdens helseorganisasjon.

Hva vet vi om senvirkninger?

Det er satt opp et stort apparat for innrapportering av "uventede hendelser" - det vil si mer og mindre alvorlig sykdom - hos folk som er blitt vaksinert.

Så også i Norge. Slik skal bivirkningene overvåkes og rapporteres

Folkehelseinstituttet ber helsepersonell være spesielt på utkikk etter sykdommer som nervebetennelse, kramper, kraftige straks-allergiske reaksjoner, hjernebetennelse, betennelse i blodårer, Guillain-Barré syndrom (lammelser), Bells parese (delvis lammelse i ansiktet), ødeleggelse av kappen som omslutter nervene og andre alvorlige sykdommer der kroppens immunapparat begynner å bekjempe kroppens egne organer.

- Har tidligere influensavaksiner gitt økt forekomst av disse sykdommene?

- Man har ikke kunnet fastslå noen årsakssammenheng, kun en tidssammenheng. Det vil si at disse sykdommene i sjeldne tilfeller har dukket opp kort eller lang tid etter en vaksine, men at man ikke vet om det var vaksinen eller andre forhold som forårsaket sykdommen, sier Nøkleby.

Gravide

- Forstår du at folk er bekymret for at vaksinen kan skade dem - eller for noens vedkommende deres ufødte barn?

- Jeg ser at man kan bli bekymret fordi man ikke har fullstendig kunnskap om vaksinens virkninger. Men dette er viktig: All tilgjengelig kunnskap viser at svineinfluensaen er farligere enn vaksinen. Unge, friske folk blir syke, og noen av dem dør. Gravide kvinner er spesielt utsatt for lungebetennelse, og i noen tilfeller har man måttet sette igang fødselen for tidlig.

- Noen er redde for at fosteret skal skades av vaksinen?

- Barnets organer utvikles vesentlig i svangerskapets første tre måneder. I denne perioden anbefaler vi ikke vaksine, annet enn til personer som har en spesiell sykdomsrisiko. Vaksine som tas i de to siste tredjedelene av svangerskapet, hjelper til med å holde moren frisk, slik at hun kan bære frem barnet uten komplikasjoner, sier Nøkleby.

Les også:

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

ANBEFALER VAKSINERING

Risikogrupper og helsepersonell tilbys vaksinering mot pandemisk influensa først. Vaksineringen ventes å starte i siste halvdel av oktober. Folkehelsa mener vaksinasjon er den beste beskyttelsen mot pandemisk influensa. Det viktigste formålet med vaksineringen er å beskytte den enkelte mot komplikasjoner og død. I tillegg er det et mål å redusere belastningen på helsetjenesten og holde helsetjenestene i gang. Dette er risikogruppene som først får tilbud om vaksine: 1. Gravide i andre og tredje trimester. Gravide i første trimester med risiko for alvorlig sykdomsforløp kan vaksineres etter nærmere vurdering. 2. Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp i alderen 3-64 år, som kroniske luftveissykdommer, kroniske hjerte/karsykdommer, nedsatt forsvar mot infeksjoner, diabetes mellitus type 1 eller 2 , kronisk nyresvikt kronisk leversvikt, kronisk nevrologisk sykdom og svært alvorlig fedme (kroppsmasseindeks over 40 kg/m2). 3. Personer med risiko for alvorlig sykdomsforløp i alderen 65 år og eldre. Kilde: Pandemi.no

Siste nytt