Historie

Én stafett og to «falske» menn

Da Gerd von der Lippe for 50 år siden løp i Holmenkollstafetten, visste hun ikke at det skulle få store idrettspolitiske og personlige konsekvenser.

  • Mette Bugge

– Er det 50 år siden? Ja, det har du rett i, sier von der Lippe.

Det var hun som en søndag i mai 1972 løp under falskt herrenavn i Holmenkollstafetten.

Hun kalte seg Øyvind Foss.

En annen kvinnelig løper, Ingrid Ellingsen. var påmeldt som I. Ellingsen, slik at ingen skulle forstå at hun var kvinne.

Drastisk grep for å skape debatt

Foranledningen var «Vårens vakreste eventyr», som stafetten ble kalt, med tradisjon tilbake til 1923. Kun menn fikk delta. Arrangøren, idrettsklubben Tjalve, tillot heller ikke at kvinner ble medlemmer.

Det irriterte mange av hunkjønn, som mente at tiden for lengst var moden for å åpne opp for en kvinneklasse. Noe drastisk måtte gjøres for å skape debatt og vise at kvinner var i stand til å fullføre en stafett på 15 etapper.

– Kvinnebevegelsen traff Norge i 1967. Da fikk vi løpe i pausen under Bislettstevnet i friidrett, minnes von der Lippe.

Hun var landslagsutøver i friidrett og satset på sprint. Kvinnene var fornøyde med å være pausefyll og konkurrere i storstuen i Oslo, den gangen mest kjent for skøyteløp på vinterstid. Året etter ville imidlertid publikum heller se på kvinneturn. Da ble de raske friidrettskvinnene sure.

– Da forsto noen av oss at vi kunne være med og skape historie, forklarer sørlendingen bosatt i Bø i Telemark.

Les også

Flapper-jenta – influenseren for 100 år siden

Holmenkollstafetten 1972 – uten kvinneklasse. Pressen følger Torbjørn Ryssevik fra Gular ensom i tet på nest siste etappe. Foto: Per Svensson/Aftenposten

Tiden var overmoden

Som så mange andre i starten på 1970-tallet, da EF-debatten gikk som høyest, ble hun radikalisert og var med på å starte Idrettsaksjonen 1973. Von der Lippe studerte sosialpedagogikk hovedfag og var omgitt av en gjeng som trente, leste og festet sammen.

– Vi levde studentlivets glade dager, ler hun.

Ideen om å stille i Holmenkollstafetten – med 13 menn og to kvinner – husker hun ikke i farten hvem som kom på. Men den var god. Og mannfolkene i klubben Pedistene – opprettet for anledningen – støttet tiltaket.

Men så skjedde noe uforutsett. Sigurd Haga, mannen som løp 2. etappe opp Norabakken, hadde på seg en T-skjorte med et politisk budskap som handlet om Nei til EF. Det var ikke lov. Dermed fikk han politiet i hælene og måtte inn i politibilen.

Studenten visste imidlertid hvilke rettigheter han hadde. Han ba om å få vite hvilken lovparagraf han hadde brutt – om de kunne anholde ham. Politiet kunne ikke vise frem noe. Dermed ble han kjørt til 3. etappe. Stafettpinnen var konfiskert.

Resten av stafetten ble en blomst benyttet ved vekslingene.

Da Gerd von der Lippe ventet for å ta imot den hun trodde var stafettpinnen, merket hun at de andre i feltet syntes det var stas at hun var der. 600 meter sto på programmet. Ikke noe problem for en topptrent landslagsutøver.

– Ved å starte brøt jeg tre paragrafer. Jeg var ikke medlem av klubben vi startet for, men Tyrving. Dessuten brøt jeg de hellige kjønnsbarrierene når det gjelder klasseinndeling. Det siste var at jeg startet under falskt navn.

Gerd von der Lippe har alltid vært engasjert i idrett og jobbet med faget på Telemark distriktshøgskole i Bø (nå en del av Universitetet i Sørøst-Norge). Hun ser idretten i et samfunnsperspektiv.

Demonstrasjonen førte til bølger

Deltagelse i stafetten og alt oppstyret det medførte, endte med at Gerd von der Lippe ble sett på som ei urokråke. Hun ble kastet ut av landslaget og tok dermed beslutningen om å slutte med toppidrett. En stilling hun lå an til å få på Norges idrettshøgskole, gikk til en annen.

– Det var grunnen til at jeg begynte på høyskolen i Bø, opplyser Lippe.

Hun bidro til at idrettsstudiet kom i gang der i 1981. Men demonstrasjonen i Holmenkollstafetten i 1972 førte til noe større:

Fra 1972 til -75 reiste flere rundt for å snakke om at kvinner måtte få innpass i den populære stafetten. Skøyteløper Lasse Efskin og roer Åke Fiskerstrand, OL-deltager i 1972, var blant dem som engasjerte seg. Von der Lippe reiste mest, og var på høyskoler og universiteter fra Kristiansand til Trondheim.

Mange menn ga sin støtte. Ole Jacob Bangstad, formann i Norges idrettsforbund, var blant dem. Dagbladet, men sin sportsredaktør Leif Isdal, var på kvinnenes side hele veien. I en underskriftskampanje kom støtten fra hele landet, til og med fra Svalbard.

Men det var enda en ulovlighet von der Lippe var med på.

La seg flat

I 1974 klatret fire medlemmer av Idrettsaksjonen over gjerdet til Bislett, dagen før Holmenkollstafetten. Målet var å folde ut et stort banner under defileringen der det sto: «Vi vil også være med».

– Noen gamle damer hadde sett oss og tilkalte politiet. Jeg var skikkelig nervøs for å bli tatt fordi jeg var klasseforstander på en skole, husker von der Lippe.

Mens to sto nede, lå hun og Fiskerstrand flate på taket på Bislett. Politiet observerte dem ikke og dro igjen. Dagen etter var det bare «Vi vil også» som kom til syne da en av de fire dro i snoren.

I 1975 ble kvinnene for første gang med på ordentlig.

– Gjett hvem som vant da? spør Gerd von Lippe og svarer selv: Tyrving.

Les også

Nå kommer kvinnene fra krigen. Hvem var de og hva gjorde de?

Holmenkollstafetten 1975 – nå er også kvinnene med. Marianne Skorgan veksler til Bente Jacobsen i Tyrving, som vant. Med på laget var også Gerd von der Lippe, nå under eget navn.

Hun var på laget som løp først over mål i det som ble en historisk og symbolsk seier.

– Det var som om himmelrikets porter åpnet seg, som sportsredaktør Isdal skrev.

Kvinnene var akseptert, Tjalve åpnet senere opp for kvinner som medlemmer, og kvinnedeltakelsen økte i Norges Friidrettsforbund og Norges idrettsforbund. Mosjonsbevegelsen kom for fullt.

– Hvilke tanker gjør du deg i dag når det gjelder det du og nå avdøde Ingrid Ellingsen satte i gang for 50 år siden?

– Vi fikk til likestilling i Holmenkollstafetten, men bidro også til likestilling i andre deler av idretten. Jeg kom med i Kvinneutvalget til Friidrettsforbundet fra 1986 til 1990, der det var enighet om å satse på flere kvinner som ledere og trenere. Det vi gjorde, viste at det nytter å engasjere seg for noe man tror på.

Les mer om

  1. Sport
  2. Holmenkollstafetten
  3. Idrett
  4. Likestilling