Den langhårede vikingen er like uhistorisk som vikinghjelmen med horn. Men det er kanskje ikke den største myten i fortellingen om Harald Hårfagre.

I Rogaland pynter de til fest. Til sommeren er det 1150 år siden Harald Hårfagre seiret i slaget i Hafrsfjord og samlet Norge. Eller?

Samlet han egentlig Norge til ett rike?

Forskerne er mer reserverte. Noen mener datoen er feil. Andre påpeker at Harald bare samlet en liten del av Norge. De mest skeptiske påstår at rikssamlingen er mer myte enn faktum.

AFTENPOSTEN HISTORIE: «Det legendariske slaget i Hafrsfjord! Omkring år 872 beseiret Harald Hårfagre sine motstandere og ble Norges første rikskonge. I år er det 1150 år siden. Det skal feires!»

Nettstedet til «Rikssamlingsjubileet Hafrsfjord – Nordvegen 2022» sparer ikke på kruttet. Eller pilene, for å bruke vikingterminologi.

Skal vi tro de norrøne sagaene, var det nettopp slik det hendte.

Soga om vatsdølene forteller knapt og konsist at «Kong Harald vant en herlig seier, og blev derpå enevoldskonge over hele Norge».

Sagaforfatter Snorre Sturlason er like bastant: «Etter dette slaget møtte ikke kong Harald mer motstand i Norge.»

Med ukjent motiv

Norges fremste eksperter på vikingtiden har derimot et litt annet syn på saken: