Historie

Den vanskelige veien mot forebyggende smittevern

Det er stor forskjell på det å behandle syke og det å forhindre at de blir syke i utgangspunktet. Bak effektivt forebyggende smittevern ligger en historie om maktens utvikling. Det har ikke alltid gått fredelig for seg.

Det å møte andre med plast mellom seg er ett av tiltakene som har blitt iverksatt enkelte steder i verden mot koronasmitte. Bildet er fra et eldresenter i El Salvador i 2020.
  • Vemund Sveen Finstad
    Journalist i Aftenposten Historie

AFTENPOSTEN HISTORIE: Epidemier kan ha vært den enkeltfaktoren som har bidratt mest til å endre samfunn opp gjennom tidene. Det mener ekspert i medisin- og helsehistorie Ole Georg Moseng, historieprofessor ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Altså er det å beskytte folk mot sykdomsepidemier også å beskytte samfunn mot endringer.

Tiltakene som demmet opp koronaviruset i 2020, og vil fortsette å gjøre det i 2021, er velprøvde. Karantener, isolasjon og reiseforbud er blitt brukt, ved behov, i over 600 år.

Men systemet som iverksetter og håndhever slike tiltak, statssystemet, er i vår tid utviklet til et punkt der forebyggende smittevern er effektivt.

Hva har endret seg? Og hva betyr det at staten har fått så mye makt? For å forstå det må vi se på hvordan tidligere samfunn møtte epidemier.

Les hele saken med abonnement