Stortingsvalget i 1981: Høyre kom til makten. Kåre Willoch ble statsminister.
Samme tiår begynte en storstilt liberalisering av norsk økonomi og samfunn.
40 år senere er det ikke bare slik at ting ser annerledes ut: – Vi lever i en ny virkelighet, mener sosiolog og forfatter Svein Hammer.
Historie

Fra kamerat til konkurrent

Slik har nyliberalismen endret Norge – og oss som bor her. Men Arbeiderpartiet har også mye med saken å gjøre.

  • Vemund Sveen Finstad
    Journalist i Aftenposten Historie

AFTENPOSTEN HISTORIE: – Hvordan vi skal være som mennesker, er blitt justert mer enn vi ser selv, sier sosiolog og forfatter Svein Hammer (54).

Han, som i yngre år var lokalpolitiker for Høyre, husker godt hvordan skiftet var i Norge: Hvordan høyresiden foran valget i 1981 klarte å erobre frihetsviljen. Å gjøre den til sin egen.

På 1980-tallet hadde den sosialdemokratiske orden mistet mye av sin legitimitet. Men det var 70-tallet som hadde gjort dette mulig: Det var årtiet for radikale strømninger. Arbeiderpartiet ble utfordret fra alle retninger.

– Frigjøringsimpulsen fra det sosialdemokratiske var både venstre- og høyreorientert, sier Hammer.

Men nå, 40 år etter Kåre Willochs statsministerentré, er det konsekvensene av en nyliberalistisk orden folk diskuterer.

Hammer, som i fjor ga ut bok om temaet, hevder nyliberalismens inntog i Norge har ført til en «klar overgang» for nordmenn flest.

Svein Ottar Hammer (54). Sosiolog og forfatter. Postdoc. innen miljøpolitisk styring ved Nord Universitet i Bodø. Forfatter av boken «Sosialdemokrati versus nyliberalisme. Norsk styringskunst og samfunnsforming 1814–2020».

Men er den rådende samfunnsorden igjen i en legitimitetskrise?

– Skyggesidene ved liberalisering og globalisering er blitt mer synlige de siste 15 årene, sier professor i økonomisk historie Einar Lie.

40 år etter «bølgen»

Det er lett å glemme i støyen, men fra 80-tallet av, da den såkalte «høyrebølgen» kom, har det grodd godt i Norge. Godt hjulpet av oljerikdommen er velstandsnivået i dag på topp i verden.

Siden 90-tallet har gjennomsnittslønnen økt, minstelønnen er høy, og i de deregulerte bolig- og finansmarkedene har mange nordmenn tjent mye penger.

Samtidig, når enkelte har kommet ut med veldig mye mer enn andre, er økonomiske og sosiale forskjeller blitt tydeligere.

– På 1990-tallet var det en klarere oppfatning av at alle tjente på denne utviklingen, hos oss og ellers i verden. Den oppfatningen er vel knapt til stede i dag, sier Einar Lie ved Universitetet i Oslo.

Hvorfor valgte man egentlig å gå nyliberalismens vei?

Les hele saken med abonnement