100 mann reiste fra Trondheim med mål om å tjene seg rike på gull i California. I stedet endte flere av dem opp som nybyggere et helt annet sted.

Dette er Joinville i Brasil. En by på størrelse med Oslo.

Byen har mye industri, og folk som bor her har høy levestandard etter latinamerikanske forhold.

Joinville er ukjent for de fleste Norge. Men nordmenn spilte en sentral rolle da byen ble grunnlagt for 170 år siden.

AFTENPOSTEN HISTORIE: I delstaten Santa Catarina i det sørlige Brasil ligger byen Joinville.

Fra storbyen São Paulo er det omkring 500 kilometer

Joinville ble grunnlagt som en privat koloni i 1851. Bak den europeiske koloniseringen sto tyskere, sveitsere – og en gruppe nordmenn. De var fullstendig på avveie.

Vi har vært i Brasil på leting etter en temmelig ukjent del av historien om norsk utvandring:

Drømmen om rikdom

Historien begynte i Trøndelag. Bakgrunnen var det store gullrushet i California som startet i 1848. Nyhetene om gull og rikdom nådde også Norge, og mange drømte om å reise på gulljakt.

Tre nordtrøndere bestemte seg for å gjøre noe med saken. På nyåret 1850 gikk de ut med invitasjon til å danne et selskap for å organisere en gullgraverekspedisjon til California.

I invitasjonen skrev initiativtagerne Ole Eide, A. Finne og Niels U.C. Tischendorf at « ... der er ingen Tvivl om, at et ordentlig dannet Selskab efter et Par Aars Ophold og Arbeide i Guldregionen vil kunne komme tilbage til Fædrelandet med store Skatte».

Til tross for skepsis fra flere hold lot prosjektet seg sjøsette – bokstavelig talt. Om ettermiddagen 26. oktober 1850 seilte fregattskipet «Sophie» ut fra Trondheim med 106 passasjerer om bord.

Etter en noenlunde grei ferd over Atlanteren kom nordmennene til Rio de Janeiro snaut tre måneder senere, 20. januar 1851. Dette var før Panamakanalen ble bygget, så en sjøreise fra Norge til USAs vestkyst innebar å seile rundt sørspissen av Sør-Amerika.

Men lenger enn til Rio kom ikke «Sophie».

I utgangspunktet skulle skipet bare etterfylle kull og proviant, men kapteinen nektet å seile videre; skipet var ikke sjødyktig, mente han.

Og der sto de norske gullgraverne, uten ressurser til å fortsette reisen.

Les også

Her endte norske fanger, fattigfolk og «letferdige Quindfolk» som slaver

Bryllupsgave ble koloni

Under oppholdet i Rio de Janeiro dukket det opp et alternativ. Nordmennene fikk tilbud om å komme til den tyske kolonien Dona Francisca, som var under etablering noen dagers sjøreise sørover langs kysten.

Landområdet det var snakk om, var eid av den franske prinsen av Joinville, François-Ferdinand-Philippe-Louis-Marie d’Orléans:

Han var gift med den brasilianske prinsessen Francisca, søster av keiser Dom Pedro 2. Brasil var et keiserdømme i 67 år etter uavhengigheten fra Portugal i 1822.

Da prinsessen giftet seg med den franske adelsmannen, fikk bruden et stykke land i medgift. Det var her det nå skulle bli en privat tysk koloni, etter at prinsen av Joinville i 1849 hadde inngått avtale med et koloniseringsforetak i Hamburg.

Joinville har flere monumenter over de tyske, sveitsiske og norske «pionérene».

Dette monumentet ved bredden av Rio Cachoeira i sentrum av Joinville ble i 2001 reist til minne om nybyggernes ankomst 150 år tidligere.

Rua das Palmeiras – palmegaten – leder til Maison de Joinville, herskapshuset som i dag huser immigrasjonsmuseet i Joinville.

De første nybyggerne

74 mann fra den norske ekspedisjonen valgte å bli med fra Rio de Janeiro til den nye kolonien.

I begynnelsen av mars 1851 gikk de i land i havnebyen São Francisco do Sul, for å fortsette i kanoer oppover elven til der bosetningen skulle ligge.