Historie

Folkeslaget forsvant da vikingene kom

Da norske vikinger kom til Shetland og Orknøyene, var øyene bebodd av et folkeslag som ble kalt piktere. Hvor ble det av dem?

  • Jan-Erik Smilden
    Jan-Erik Smilden
    Journalist og historiker

I sagalitteraturen er pikterne overhodet ikke nevnt. Det er som om de ikke har eksistert. Hva slags forhold hadde de til vikingene?

I dag finnes det fire teorier om hva som skjedde med dette folket.

Pikterne hadde ikke noe skriftspråk og har ikke etterlatt seg skriftlige kilder. Vi vet mye om dem fra skotsk historie, mest fra det som i dag er Nord-Skottland. Kildene er i stor grad romerske og irske. Men det er gjort en rekke arkeologiske funn, ikke minst av store steiner med symboler og tegninger.

Det er heller ingen som med sikkerhet vet hvilket språk pikterne snakket, men det var trolig en form for gælisk.

Les også

Graven er 1700 år gammel. I den fant forskerne en romersk kriger og en hund. Den var kappet i to.

Fullt av monumenter

Det bodde tusenvis av piktere på Shetland (Hjaltland) og Orknøyene da vikingene satte sine føtter på øyene på slutten av 700- eller begynnelsen av 800-tallet.

De aller fleste var kristne, og det bodde også kristne munker der. Munkene kom trolig både fra Skottland og Irland. Men dette sier sagaene ikke noe om.

Dette piktiske steinmonumentet i Aberlemno viser en slagscene, antagelig slaget ved Dun Nechtain i 685. Der led kong Ecgfrith av det angliske Northumbrias styrker et avgjørende nederlag mot den piktiske kongen Bridei 3.

Den norske arkeologen Anton Wilhelm Brøgger er en av få nordmenn som har hatt fokus på pikterne.

I boken «Gamle emigranter», utgitt i 1928, skrev han at norske bosettere på øyene var vanlige bønder som søkte nytt dyrkbart land og ikke vikinger på plyndringsferd.

Han mente at de norske kolonistene kom til et sted fullt av monumenter etablert av et forsvunnet folkeslag – pikterne.

Han kalte dem «primitive urinnvånere» som ikke skapte noen problemer for de norske bosetterne. I dag er denne boken utdatert.

P.A. Munch, som av mange regnes som en av bautaene i norsk historieskriving, skrev i 1860 at pikterne ble «absorbert» og ikke utryddet.

Dette er en rekonstruksjon av hodet til en piktisk kvinne som døde ung, utstilt i Shetland Museum.

Fire teorier om hva som skjedde

I Norge forskes det lite på dette feltet i dag, men flere skotske historikere, arkeologer og andre er opptatt av pikternes skjebne på Shetland og Orknøyene.

De har fire teorier om hva som skjedde med denne befolkningsgruppen:

1. De ble massakrert

Hvis dette hadde vært tilfellet, ville det med all sannsynlighet ha stått i irsk og skotsk kildemateriale. En så dramatisk hendelse ville ikke ha gått upåaktet hen. Og hvor er eventuelt massegravene som ville vært et resultat av en slik etnisk rensing? Det ville heller ikke vært noen grunn til å utrydde pikterne, men heller å utnytte dem. Vikingene var som alle andre opptatt av å ta slaver, både for å selge dem og for å bruke dem som arbeidskraft på gårdene sine, slik de gjorde i Skandinavia.

2. De ble tatt som slaver

Utgravninger har vist at det var både store og mellomstore vikinggårder på Shetland og Orknøyene, og eierne av disse ville hatt stort behov for treller. Det finnes imidlertid ikke belegg for å hevde at alle pikterne på de to øyene endte som slaver på disse gårdene. Men vikingene drev stort som slavehandlere fordi dette ved siden av plyndring ga store inntekter.

I 871 kom vikingene Olav Hvite og Ivar Beinløse med 200 skip fullastet med slaver – piktere, britonere og anglere – fra det skotske «fastlandet» til Dublin i Irland. Det står ingenting i kildene om hvor mange som ble solgt videre eller hvor mange som ble satt til å jobbe som treller hos vikingene selv på øya. Det står heller ikke noe om hvor mange av disse som var piktere. Dette var bare én av mange slavelaster. Under et raid i Armagh i Nord-Irland ble det tatt 710 slaver – menn, kvinner og barn.

3. De ble forvist fra Shetland og Orknøyene

Igjen finnes det ikke noe kildemateriale som kan bekrefte en slik teori.

4. De ble assimilert på øyene

DNA-analyser viser at dette til en viss grad kan ha skjedd.

Pikterne etablerte en sofistikert kultur i det nordlige Skottland. På mange felt var de mer avanserte enn anglosakserne lenger sør.

Viking i kamp mot pikterne

Olav Hvite er den eneste norske vikinghøvdingen som ifølge gamle kilder kjempet mot pikterne. Han var konge i Dublin fra ca. 853 til ca. 874 og regjerte sammen med Ivar Beinløse, trolig sønn av Ragnar Lodbrok, og kjent fra TV-serien «Vikings».

Bergsveinn Birgisson, forfatter med doktorgrad i norrøn filologi, skriver i boken «Den svarte vikingen» at Olav dro fra Dublin i 866 med store styrker for å herje i piktiske områder i Nord-Skottland.

I Ulster-annalene, en krønike fra middelalderens Irland, står det for dette året at vikingene herjet hele Pikterland, og at de tok gisler. Om dette var reelle gisler som skulle brukes som pressmiddel eller til fangebytter, sies det ingenting om. Det skrives heller ikke noe om de egentlig var tatt som slaver.

Det siste er sannsynlig, ettersom vikingene svært ofte var på jakt etter slaver de kunne ha til eget bruk eller for salg.

Olav Hvite skal ifølge irske kilder ha falt i et slag mot pikterkongen Konstantin i 874 eller 875. Ifølge islandsk sagalitteratur døde han i Norge.

Denne raderingen fra 1800-tallet fremstiller to tatoverte piktiske krigere.
Les også

Jakten på Snartemosverdet

Ingen byer på øyene

Utgravninger har noen steder vist at piktere og vikinger lå gravlagt i samme område. Men foreløpig har ikke arkeologien gitt noe klart svar på hvilken tilknytning de hadde til hverandre.

Ifølge Ulster-annalene ble alle øyene i det som senere ble Storbritannia, lagt i grus av «hedningene» (skandinaviske vikinger). I dag vet man at dette er en sannhet med visse modifikasjoner, og det er et faktum at det ikke var så mye å ødelegge på Shetland og Orknøyene. Det var ingen byer der, og heller ingen rike klostre.

Det var imidlertid både dyrkbart land, husdyr og vilt, og ikke minst fisk i havet.

Gjennom arkeologiske utgravninger er synet på pikterne som villmenn blitt sterkt modifisert. De bodde i velorganiserte samfunn, hierarkisk oppbygd, med en høvding eller konge på toppen og med en overklasse med dyre vaner. De etablerte en sofistikert kultur i det nordlige Skottland. På mange felt var de mer avanserte enn anglosakserne lenger sør.

Steiner, kunst og spor av vakre klostre taler sitt tydelige språk. Det er funnet flere hundre utformede steiner. Mange er gravd frem, andre har vært synlige i landskapet hele tiden. Noen er avbildninger av mennesker og dyr, andre er symbolsteiner med en slags hieroglyfisk skrift.

På Birsay på Orknøyene har arkeologer gravd frem bosetninger etter piktere og vikinger.

Hva gjorde vikingene med pikterne?

Gjennom arbeidet til forskere som den britiske genetikeren Sir Walter Bodmer er det svært mye som tyder på at pikterne ikke ble utryddet av vikingene.

Han gjennomførte en DNA-analyse blant befolkningen på Orknøyene i 2006. Der fant han ut at de fleste kvinnene ikke var etterkommere av vikingene, men av jegerfolk som hadde slått seg til der etter istiden – før pikterne kom.

Nesten alle menn hadde spor av vikingblod.

  • Ble de piktiske mennene marginalisert og sendt bort fra Orknøyene?
  • Tok vikingene stort sett bare piktere til koner?

Igjen er det ubesvarte spørsmål.

DNA-undersøkelser de siste årene har vist at 25 prosent av innbyggerne på Orknøyene og 30 prosent på Shetland har vikingblod i årene.

En studie fra 2016 slo fast at én av ti skotter har piktiske aner. En undersøkelse av 400 skjeletter av vikinger forskjellige steder i Europa fra 2020 viser blant annet at to menn fra Orknøyene ble begravet som vikinger selv om de ikke kom fra vikingfolk.

At de ble gravlagt med sverd og andre viktige gjenstander, viser at de må ha vært høyt respektert.

Les også

Første vikingskip på utlån til utlandet

Sosial integrasjon?

Utgravninger viser at det var relasjoner mellom vikinger og piktere.

I Buckquoy på Birsay, nordvest på Orknøyene, har arkeologene blant annet funnet nåler, kammer og leirpotter som gir klare indikasjoner på dette.

Den britiske arkeologen og historikeren Anna Ritchie mener at det eksisterte en form for sosial integrasjon mellom piktere og nordmenn på 800- og muligens 900-tallet.

Andre steder er det også funnet vikinghus som er bygd i forlengelsen av piktiske bosetninger.

Utgravninger viser også at kristen og piktisk kunst fortsatte å eksistere etter at vikingene tok over Orknøyene. Men ingen av funnene forklarer noe om hva slags forhold det var mellom de to gruppene.

Arkeologiske funn viser at det flere steder har bodd både vikinger og piktere. Pikterne bodde trolig i utkanten av bosetningene, og funn viser at vikingene ofte tok i bruk gamle piktiske bygg som de etter hvert bygde om i mer skandinavisk stil.

I Swandro på Rousay på Orknøyene har man funnet et gravsted som inneholder levninger både fra piktere og fra vikinger. Bosetningen går trolig tilbake til steinalderen.

På Jarlshof, helt sør på Shetland, har det bodd både piktere og vikinger.

På Jarlshof, helt sør på Shetland, har det bodd mennesker siden yngre steinalder. Pikterne har blant annet etterlatt seg steinkunst, men de rektangulære husene som er gravd ut, stammer fra vikingene.

Hadde arkeologene hatt dagens tekniske og digitale hjelpemidler under tidligere tiders utgravninger, ville man trolig ha visst langt mer.

Hus med små innganger

Både Shetland og Orknøyene er preget av stedsnavn som opprinnelig har vært norrøne.

Piktiske navn som Péttlandsfjörður (sundet mellom Orknøyene og det nordlige Skottland) og Pickaquoy på Orknøyene er sjeldne og tyder på at det skjedde et kraftig og raskt brudd med øyenes piktiske fortid da vikingene kom.

Det står altså ingenting om pikterne i sagaene, men i «Historia Norvegiae», skrevet på 1200-tallet, sies det følgende om dette folkeslaget som i disse opptegnelsene kalles péttar:

De var ikke stort større enn pygmeer, de gjorde trolldomskunster om morgenen og kvelden i sine inngjerdede byer, men midt på dagen mistet de all sin styrke og lusket rundt i sine underjordiske hus, fulle av frykt.

Arkeologiske utgravninger har vist at de piktiske husene hadde små innganger, og det kan ha vært en av grunnene til at de ble omtalt som pygmeer eller dverger.

Men da «Historia Norvegiae» ble skrevet, var pikterne som folk for lengst forsvunnet fra historien.

Pikterne er også kjent for runde forsvarsverk kalt broch:

Mousa Broch på Shetland er det best bevarte av slike tårn i Skottland. Det ble bygd i jernalderen, men brukt av piktere, trolig også av vikinger.

Dette var tørrmurtårn med en diameter på opptil 12 meter. De ble også brukt som tilfluktsrom. Nyere utgravninger viser at tårnene stammer fra yngre jernalder, kanskje et par hundre år f.Kr. Men pikterne overtok bruken av dem.

Piktere og skotter i kurvbåter angriper britonere. Illustrasjon fra boken «True Stories from Ancient History», utgitt rundt 1830.

Piktere og gælere lå ofte i krig, men rundt år 900 slo de seg sammen. Det finnes flere teorier om årsaken, én av dem er at de ville skape en felles front mot vikinger fra Danmark og Norge.

Uansett ble dette til kongedømmet Alba, som igjen ble til Skottland.

På slutten av middelalderen eksisterte bare pikterne i myter og legender, skriver arkeologen Tim Clarkson. De hadde ingen plass i skotsk historie fordi de ikke etterlot seg skriftlige kilder. Men så kom arkeologene.

Nå avdekkes det stadig mer om dette merkelige og forsvunne folket.

Les også

  1. Slik kan du lese magasinet Aftenposten Historie

Les mer om

  1. Skottland
  2. Shetland
  3. Orknøyene
  4. Vikingtiden
  5. Arkeologi