For 200 år siden var Bernadottene ikke bare Sveriges, men også Norges kongefamilie. Det har de ikke vært siden unionsoppløsningen i 1905, men den franskættede slekten forsvant likevel ikke helt fra furet værbitt.

Familien kan følges gatelangs på en overraskende lang oppdagelsespromenade sentralt i Oslo.

Kongelig hovedgate

Alle kjenner gaten som er oppkalt etter Bernadotte-slektens første konge, Carl 14. Johan, (i Norge Carl 3. Johan). Kongen skrev selv sitt navn med «C», men ifølge en gammel svensk regel ble navnene normalisert etter at den kongelige var død – Carl skulle skrives Karl og Gustaf med v – Gustav . Dagens kong Carl 16. Gustaf har imidlertid myket opp regelen.

Norge hadde ikke hatt en konge som bodde i landet på 450 år da den svensk-norske unionen ble opprettet i 1814. Carl Johan la ned grunnsteinen til Slottet i 1825. Forviklinger med budsjettsprekk gjorde imidlertid at bygningen ikke sto ferdig før i 1849, fem år etter kongens død.

Karl Johans gate ligger som en strak ryggsøyle fra Oslo S til Slottet. Christiania sentrum strakte seg bare til Egertorget da Carl Johan kom til byen første gang. Den østlige halvparten av dagens paradegate hadde flere navn, bl.a. Østre gade, mens Slotsvejen ble det nye navnet fra Egertorget og opp. I 1860 fikk hele gaten navnet Karl Johans gate.

Kobler foreldrenes veier

I området bak Slottet ligger Homansbyen. Oscars gate og Josefines gate dominerer området som advokatbrødrene Homan bygde ut fra slutten av 1850-årene. Gatene har navn etter Carl Johans eneste sønn, kong Oscar 1., og dronning Joséphine, som skrev navnet sitt slik.

Begges gater går parallelt fra Pilestredet ved Bislett til de krysser Uranienborgveien, der Camilla Colletts vei kommer mellom dem. Etter de slottsnære hager tar dronningens gate en avstikker opp langs Uranienborgparken og stanser plutselig ved kirken øverst på høydedraget.

Oscars gate strekker seg lenger, helt til Frognerveien. Her er store villaer som ligger fritt og bygårder med staselige leiligheter.

Ikke langt fra Bislett ligger en smal, liten vei med stor symbolverdi. Den kobler sammen Oscars gate og Josefines gate og heter Gustavs gate.

Gatestubben er oppkalt etter Carl Johans nest eldste sønnesønn, prins Gustaf (1827–52). Han var den første kongelige som endte sine dager på slottet i Christiania, og han hadde gjort et så sterkt inntrykk at han fikk en gate oppkalt etter seg i 1864.

Den følsomme prins Gustaf var morens yndlingssønn, så med historiens blikk er det ikke unaturlig at nettopp han av søsknene forbinder foreldrenes gater.

Gustavs gate ligger i nærheten av Bislett. Den er liten, men har stor symbolverdi.
Fredrik Larsen

Hustruene overtar

To av prins Gustafs brødre ble konger i Sverige-Norge, men det gjorde ikke inntrykk på dem som valgte gatenavn i Norges hovedstad.

Oscar og Joséphines eneste datter, prinsesse Eugénie, har derimot gitt navn til en stille gate som strekker seg fra den trafikkerte Thereses gate og nesten helt til St. Hanshaugen.

Kongene Carl 15. (i Norge Carl 4.) og Oscar 2. regjerte i halve den svensk-norske unionstiden, men det er deres dronninger som har egne gater i Oslo.

Carls hustru Louises gate går fra rundkjøringen ved Bislett langs den øvre kortsiden av stadion og opp til den treffer Ullevålsveien.

Også gaten til dronning Sophie, gift med Oscar 2., ender i Ullevålsveien, men nesten helt oppe ved Veterinærinstituttet. Før det har den krysset Louises gate og strøket oppløpssiden på Bislett etter tilsynelatende å ha startet ved Sofies plass. Men en kort sykkelsti leder til første del av gaten, som starter ved det gamle Rikshospitalet i Stensberggata.

På skinner

Den minst like markante og omtalte Thereses gate løper parallelt like vest for Sofies gate. Oscar og Joséphines yngste av fem barn, prins August, var i motsetning til sine tre eldre brødre ikke noe opplagt kongsemne.

Der Pilestredet kommer fra byen og bøyer seg litt til venstre etter rundkjøringen ved Bislett, går gaten som er oppkalt etter prins Augusts hustru, rett frem hvor trikken kjører. Men egentlig starter den på toppen av bakken, på Adamstuen, ved Ullevålsveien hvor Sognsveien begynner.

Thereses gate er langt fra den lengste Bernadotte-gaten i Oslo, men den eneste som kan skryte av å ha trikkeskinner hele veien.

Thereses gate er den eneste Bernadotte-gaten i Oslo som har trikkeskinner hele veien.
Fredrik Larsen

Kong Haralds mor

24 år etter unionsoppløsningen ble den svenske Bernadotte-prinsessen Märtha Norges kronprinsesse. I 1929 giftet hun seg med sin fetter, daværende kronprins Olav.

Mellom Oslos rådhus og Olav Vs gate ligger Kronprinsesse Märthas plass, oppkalt etter moren til dagens kong Harald. Det er i den retningen Märthas tippoldefar Carl Johan skuer fra hesteryggen på Slottsplassen.

Nesten halvveis dit ligger ytterligere to Bernadotte-strekninger: mektige Victoria terrasse og Kronprinsens gate, på hver sin side av Utenriksdepartementet. Gatene er oppkalt etter Norges kronprinsesse Victoria av Baden og kronprins Gustaf.

Bernadottene har satt varige spor gatelangs sentralt i Oslo. Her minnes flere dronninger og prinsesser enn konger og prinser. Bernadotte-kvinnene vinner gatekampen i Oslo 7–4.


Hvem var de?

Oscar, Sophie, Joséphine, Therese, og ikke minst stamfaren Carl Johan – hvem var alle disse Bernadottene, som har gitt navn til mer eller mindre kjente gater i Norges hovedstad?

Wikimedia Commons

Kong Carl Johan (1763–1844)

Stamfar til dagens svenske kongefamilie. Het opprinnelig Jean Baptiste Bernadotte. Sønn av en fransk sakfører. Sto Napoleon nær, og etter den franske revolusjonen ble han marskalk og fikk fyrstedømmet Ponte Corvo i Italia. Han ble valgt til Sveriges tronarving i 1810, og snudde seg snart mot Napoleon. Kjempet med russerne og britene og var på vinnerlaget da Napoleon tapte for godt. Fordi Danmark-Norge støttet Napoleon, kunne Carl Johan få Norge som takk for hjelpen. Styrte unionen fra 1814, men ble formelt konge først i 1818. Var bra for Norge, som reiste seg økonomisk i hans regjeringstid. Gift med Napoleons gamlekjæreste Desirée.

Wikimedia Commons

Kong Oscar 1. (1799–1859)

Carl Johans eneste sønn. Født i Paris. Kom til Sverige som 11-åring. Ble svensk-norsk konge 44 år gammel. Sto bak flere radikale samfunnsreformer, bl.a. alle barns rett til skolegang uavhengig av foreldrenes økonomi, og at staten hadde et ansvar for de fattige. Far til kongene Carl 15. og Oscar 2., prinsene Gustaf og August og prinsesse Eugenie. Han var musikalsk og komponerte musikk. Oscarsborg festning og det kongelige lystslottet Oscarshall på Bygdøy er oppkalt etter ham. Oscar 1. hadde vært død i fem år da han fikk gaten i Oslo oppkalt etter seg.

Wikimedia Commons

Dronning Joséphine (1807–76)

Prinsesse født i Milano. Faren var først visekonge i Italia, senere hertug av Leuchtenberg i Bayern. Gift med Oscar som 16-åring, men de fikk ikke dele seng før hun var 18, ifølge ekteskapskontrakten. De ble aldri kronet i Norge, fordi hun var katolikk. Det var det ulovlig å være den gangen, men unntak ble gjort for kongelige. Hun fikk ta initiativ til den katolske kirken i Christiania, nederst i Akersveien. Hun hadde kontrollbehov både overfor barna og mannens ettermæle, og sensurerte Oscar 1.s etterlatte papirer. Gjennom henne går Bernadottenes slektstre tilbake til Gustaf Vasa, den svenske statens grunnlegger. Mor til to konger.

Wikimedia Commons

«Sangerprinsen» Gustaf (1827–52)

Carl Johans nest eldste sønnesønn. Med normal livslengde ville han blitt konge i Norge og Sverige. Da storebror kong Carl 15. døde i 1872, ble det derfor den tredje broren som ble kong Oscar 2. Gustaf var en stor musikalsk begavelse og ble kalt sangerprinsen. Da han gikk bort allerede som 25-åring, etterlot han seg over 50 komposisjoner. Mest kjent er Nordens mest brukte studentsang «Sjungom studentens lyckliga dag». Da han døde, var forholdet mellom Norge og Sverige på sitt beste. Den korte gaten ble oppkalt etter ham i 1864, 12 år etter sangerprinsens død.

Wikimedia Commons

Prinsesse Eugénie (1830–89)

Den eneste datteren til kong Oscar 1. og dronning Joséphine. Hun var en habil komponist, dessuten rene reportertegneren, som etterlot seg en lang rekke tegninger av stor dokumentarisk verdi, fordi tid, sted og personer var nøyaktig nedtegnet. Hun fikk en mental knekk da Gustaf døde, og kom aldri tilbake til Christiania, selv om hun levde 37 år etter favorittbrorens bortgang. Startet barnehjem på Gotland og sto bak Eugeniahemmet i Sundbyberg i Stockholm. Hun giftet seg aldri, og var en av de første ugifte kvinnene i Sverige som søkte om å bli myndig. Eugenie­s gate fikk sitt navn i 1877.

Wikimedia Commons

Dronning Louise (1828–71)

Den nederlandske prinsessen måtte finne seg i bli gift med kong Carl 15. (1826–72) i et forsøk på å bremse hans interesse for det motsatte kjønn. Det ble lagt vekt på at Louise var protestantisk, da det hadde vært mye misnøye med at de to foregående dronningene var katolikker. Viktigere for den ferske kongsslekten Bernadottene var likevel at den nederlandske kongefamilien var både rik og etablert i Europa. Mens Carl var visekonge i Norge fra 1856 til -57, bodde Louise ett år i Christiania. Hun oversatte religiøse bøker fra engelsk og nederlandsk til svensk. Hun var ofte uenig med sin mann, men tok ikke politiske kamper. Louises gate er fra 1871.

Wikimedia Commons

Dronning Sophie (1836–1913)

Gift med kong Oscar 2. (1829–1907) og dermed Norges og Sveriges dronning fra 1872 til 1905. Hun var datter av hertug Vilhelm 1. av Nassau og prinsesse Pauline av Württemberg. Den svensk-norske unionens siste kongepar giftet seg i 1857. Dronningen var inspirert av Florence Nightingale og grunnla Sophiahemmet i Stockholm, som både var sykehus og sykepleierskole. En nøktern, streng og belest kvinne. Hun var sentral i opprettelsen av «sentralanstal­t for vanføre», Sophies Minde i Norge. Sofies gate fikk navnet sitt i 1871.

Wikimedia Commons

Prinsesse Therese (1836–1914)

Gift med prins August (1831–73). Var prinsesse av Sachsen-Altenburg, en gren av fyrstehuset Wettin. Hertuginne av Dalarna. Hun møtte August første gang i 1852, men de giftet seg ikke før 12 år senere. På den tiden måtte man være ekstra forsiktig med å omtale kongelige personer nedsettende. Men da et lokomotiv ble døpt «Prins August», kom noen på å si «dummare enn toget», som fortsatt er et uttrykk i Sverige. Det var myntet på Thereses mann. August skal likevel ha hatt en velutviklet humor, og sa til kritikere at han visste hva de syntes om ham. «Men då har ni inte mött min fru», la han til. Paret fikk ikke barn.

Wikimedia Commons

Kronprinsesse Märtha (1901–54)

Datter av prins Carl og dans­ke prinsesse Ingeborg. Giftet seg i 1929 med sin fetter Olav (1903–91). Hun ble Norges førstedame da svigermoren, dronning Maud, døde i 1938. Mens kronprins Olav var i London under krigen, oppholdt hun og de tre barna seg i USA. Hadde en sentral rolle for Norge og samarbeidet tett med president Franklin D. Roosevelt. Etter krigen holdt hun flere nyttårstaler. Men helsen sviktet, og hun døde av kreft bare 53 år gammel. Det var før ektemannen ble konge i 1957, men hun har dronningstatus i manges bevissthet.

Tyske prinsesse Victoria og svenske kronprins Gustaf fotografert i 1881 i forbindelse med parets forlovelse.
Wikimedia Commons

Kong Gustaf 5. (1858–1950)

I 1885 fikk han en gate i Norges hovedstad samtidig som hustruen Victoria fikk staselige Victoria terrasse. Problemet var at navnet Gustaf allerede var brukt i Gustavs gate, oppkalt etter «sangerprinsen». Derfor ble den daværende tronarvingens gate bare kalt Kronprinsens gate. Denne Gustaf var eldste sønn av kong Oscar 2. og dronning Sophia. Han var en glit­rende tennisspiller. Han spilte en sentral rolle rundt unionsoppløsningen i 1905. Kun to år senere begynte han sin drøyt 42 år lange maratongjerning som Sveriges konge.

Dronning Victoria (1862–1930)

Født som prinsesse av Baden, og var barnebarn av den tyske keiseren Wilhelm 1. Hun kunne ha blitt giftet bort til en annen, men svigerfar Oscar 2. ivret for en tysk/svensk-norsk allianse. Hun ble kronprinsesse i Sverige og Norge da hun ble tronarving Gustafs hustru i 1881. Fire år etter bryllupet fikk hun sin staselige terrasse i Kristiania – en adresse som ble fryktet under annen verdenskrig. Hun slet i mange år med en lungeinfeksjon. Av helsemessige årsaker fikk hun bygd Solliden slott på Öland, som fortsatt er kongefamiliens sommersted. Victoria ble dronning kun i Sverige, siden mannen ble konge først i 1907.