Historie

Balsamert for evigheten

«Lenin-laben» har vært på jobb i nesten hundre år, og den får stadig mer å gjøre. Særlig når ører faller av og gamle skjeggtuster må erstattes av nye.

  • Torbjørn Færøvik
    Forfatter og historiker

Frostrøyken ligger som en hvit skorpe over Den røde plass i Moskva, men køen av svartkledde mennesker lar seg ikke kue.

«Jeg skal hilse på Lenin for tiende gang», hvisker russeren foran meg. Han åpner vinterfrakken og viser meg et jakkeslag fullt av medaljer og Lenin-merker.

En halv time senere står vi foran revolusjonshelten som slett ikke ønsket å bli balsamert. «Så vi en voksdukke eller den virkelige Lenin?» spør en brite da runden er over. Den virkelige, svarer teamet som sørger for hans ve og vel.

På folkemunne er det kjent som «Lenin-laboratoriet».

Døde ledere på utstilling:

Les hele saken med abonnement