• 400000 i bot. To montører omkom da en del av en 40 meter høy heisekran løsnet og falt i bakken i Drammen sommeren 2005. Kranselskapet fikk 400000 i bot.

    FOTO: DAG W. GRUNDSETH

Tror strengere straffer kan redde liv

Mellom 40 og 50 mennesker dør hvert år på jobb. Likevel er den lengste straffen som er idømt for brudd på arbeidsmiljøloven fengsel i 60 dager.

–Det henger ikke i hop. Reaksjonene mot et farlig arbeidsmiljø er for milde, mener lagdommer Rune Bård Hansen.

Den tidligere førstestatsadvokaten i Økokrim har nå skrevet den første boken om arbeidsmiljøkriminalitet i Norge, utgitt i Økokrims fagbokserie. Hansen har jobbet mye med slike saker i 25 år. Boken er rettet mot ikke minst politijurister, etterforskere og fagfolk i blant annet Arbeidstilsynet. Allerede før utgivelsen om en måneds tid, er boken tatt i bruk i undervisningen på Politihøgskolen.

Misforhold

–Arbeidstilsynet registrerer kanskje 20000 til 25000 arbeidsulykker i året. 700 til 1000 saker ender med anmeldelse til politiet. Og et fåtall av disse anmeldte sakene ender med straffereaksjon. Det er et misforhold her. Hvis flere brudd på arbeidsmiljøloven blir anmeldt til politiet, vil du over tid spare liv. Det er en av mine grunnteser, sier forfatteren.

Hansen har tre hovedkonklusjoner:

* Strengere straffer må til for å redusere antallet ulykker og tap av menneskeliv på jobben. Da skjerper bedriftene seg.

* Arbeidstilsynet anmelder altfor få overtredelser til politiet, selv om loven faktisk gir rom for det. En skjerpet innstilling overfor lovbryterne må til.

* Politiet henlegger for mange av sakene, og behandlingstiden er altfor lang. Mange alvorlige saker blir flere år gamle før avgjørelsen foreligger.

–Tenk om man skulle hatt de samme holdninger i trafikken som overfor arbeidsmiljøet. Kjører du for fort, blir du bare viftet inn av en politibetjent som hever pekefingeren og gir deg beskjed om at du ikke må gjøre det igjen. Så kjører du videre, uten bot og med førerkortet intakt i lommeboken.

Forklaring

–Hvorfor er det blitt slik?

–Vi står overfor en rekke historiske, kulturelle og strukturelle årsaker. Arbeidstilsynet har hatt mer fokus på å bedre forholdene på arbeidsplassen for fremtiden enn å slå ned på overtredelser, tror jeg. Og i politiet har straffbare overtredelser av arbeidsmiljøloven fått lav prioritet, sier Hansen.

Dommeren i Agder lagmannsrett har en rekke fakta på lager som underbygger inntrykket av at bekjempelsen av straffbare brudd på arbeidsmiljøloven langt på vei er et forsømt område:

Stygge tall

Fra 2000 til 2009 ble det registrert knapt 45 dødsulykker i gjennomsnitt pr. år. Tallet steg til 51 arbeidstagere i 2008, mens 42 mennesker mistet livet på jobb i 2009. Fra årsskiftet til 1. mars i år ble det registrert 10 dødsulykker.

–Det er et uomtvistelig faktum at antallet dødsulykker på jobben hvert år ligger til dels betydelig høyere enn antallet ofre for drap. Det innebærer slett ikke at alle dødsulykkene på arbeidsplassen skyldes straffbare brudd på arbeidsmiljøloven. De fleste arbeidsgivere er skikkelige mennesker.

Men tallene tyder likevel på at vi står overfor et samfunnsmessig problem. Og det gjenspeiler seg ikke i antallet politianmeldelser fra Arbeidstilsynet eller i antallet straffereaksjoner fra politi og påtalemyndighet, mener Hansen.

Mørketall

Bare én av fire arbeidsulykker blir registrert av Nav, meldte Aftenpostens JOBB-seksjon for en uke siden. Det er ytterligere eksempel på at arbeidsmiljøet på mange arbeidsplasser skjuler store mørketall, mener Hansen.

I 2008 hadde Arbeidstilsynet 683 tilsynsbesøk som ble definert som «ulykkesutrykninger», ifølge etatens egne tall. 18 sakene utløste også en anmeldelse til politiet. Det fremstår som et altfor lavt tall, sier Hansen.

–Er det riktig å kriminalisere bedrifter som opplever ulykker på arbeidsplassen?

–Jeg mener slett ikke at alle ulykker faller inn under de alvorlige overtredelsene som må straffeforfølges. Og det er viktig å bruke et begrep som arbeidsmiljøkriminalitet bare om de virkelig alvorlige forholdene, slik at ordet ikke blir utvannet. Det er likevel et skjevt forhold mellom alvoret i de ulykkene vi står igjen med i arbeidslivet og de milde reaksjonene som samfunnet ofte kommer med. Det svekker sikkerheten på lang sikt hvis virksomheter får inntrykk av at loven ikke følges opp. Den forebyggende effekten av straffeforfølgelsen blir svekket, sier Hansen.

Et selskap unnlot å melde en alvorlig arbeidsulykke til Arbeidstilsynet. Reaksjon: 3000 kroner i foretaksstraff.

En fabrikksjef lot en ansatt starte en meget brannfarlig sveiseoperasjon uten å ha utstedt arbeidssertifikat. Det oppsto eksplosjon, og arbeidstageren ble lettere skadet. Reaksjon: 5000 kroner i bot til fabrikksjefen.

En større bedrift brøt forskrift for stillaser under særdeles skjerpende omstendigheter. Stillaset falt sammen, og en ansatt ble skadet. Reaksjon: Foretaksbot på 20000 kroner.

En gårdbruker unnlot å sikre en ansatt tilstrekkelig før snøen skulle måkes fra taket på en driftsbygning. Arbeidstageren tråkket på en lysplate, falt syv meter og ble alvorlig skadet. Reaksjon: 10000 kroner i bot.

Et oljeboringsselskap hadde ikke foretatt en tilstrekkelig vurdering av risikoen ved et arbeid. I ulykken omkom en arbeidstager. Reaksjon: Foretaksbot på 120000 kroner.

En portalkran veltet under lasteoperasjon fra kai til skip. Kranføreren druknet og en sjømann ble 100 prosent arbeidsufør. Daglig leder i det mekaniske verkstedet hadde fått koblet ut overlastbryteren og oppsertifisert løftekapasiteten uten kompetanse. Forsettlig overtredelse under særdeles skjerpende omstendigheter, mente Høyesterett. Reaksjon: Daglig leder fikk ubetinget fengsel i 60 dager.

Tårnkran falt i bakken i Drammen i 2005. To montører omkom. Reaksjon: 400000 kroner i bot til kranselskapet.

Kilde: Boken Arbeidsmiljøkriminalitet

Les også:

Arbeidsmiljøkriminalitet

Betegnelse på mer alvorlige overtredelser av arbeidsmiljøloven og lovens forskrifter. Straffansvaret i arbeidsmiljøloven av 2005 er svært omfattende. Riksadvokaten har i rundskriv 1/1996 understreket at brudd på regler for å beskytte liv og helse i arbeidslivet skal bekjempes effektivt. Økokrim har et landsdekkende ansvar for alvorlig arbeidsmiljøkriminalitet. Endret arbeidsmarked medfører at det blir viktigere å håndheve regler mot ulovlig overtid og sosial dumping.

Vern for arbeidstagere

Grunnlaget for arbeidervernet ble lagt med en lov fra 1892 om tilsyn med arbeid i fabrikker. Gjaldt bare i industrien. En alminnelig arbeidervernlov kom i 1936 og gjaldt de fleste grupper arbeidstagere. Lov om arbeidervern i 1956 avløste den gamle loven. Milepæl. 4. februar 1977 kom lov om arbeidervern og arbeidsmiljø, som slo fast at arbeidstagere har krav på et «fullt forsvarlig arbeidsmiljø». Ble erstattet av lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern av 17. juni 2005. Helt fra 1892 har vernelovene inneholdt straffetrusler, men regler som gjorde det praktisk mulig å straffeforfølge overtredelser effektivt kom først i 1977. Lovgivningen er gradvis blitt strengere. Strafferammen ble endret fra bare bøter til fengsel i inntil to år i 1977 Eneste dom fra Høyesterett på ubetinget fengsel er fra 2001. Høyeste bot for et foretak er 10 millioner kroner.

Rune Bård Hansen

Født i 1957, cand.jur. 1985. Lagdommer i Agder lagmannsrett. Politijurist og politiinspektør. Førstestatsadvokat og leder av Økokrims miljøteam 2000–2003. Aktuell med boken Arbeidsmiljøkriminalitet

Profilerte selskaper

Siste nytt