Y

Brunostens historie

Brunosten har lange tradisjoner i Norge. Gudbrandsdalsosten så dagens lys allerede for 150 år siden, og har siden den gang fått en spesiell plass i nordmenns hjerter og hjem gjennom generasjoner.

Søt, fyldig, og med en mild smak av karamell. Det er lite som kan slå den.

Brunost_geitost_mysost_norsk-tradisjon.png
Geit_geitmelk_norsk-ost_brunost.png

I 1908 ble det første industrielle dampysteriet for brunost bygget på Tretten, og i dag produserer Tine Meierier i overkant av 5000 tonn brunost i året. I tillegg er brunosten kåret til det norskeste av det norske, og anses å være en nasjonalskatt.

Så takk til Anne Hov! Og takk og pris for bøllete geiter …

Kilde: Tine.no

Anne vokste opp på sin fars gård. Og fordi han syntes geiter var bøllete dyr, ønsket han ikke å ha dem på gården sin. I mangel på geitemelk, endte derfor Anne opp med å blande fløte med mysen. Noe som smakte helt fantastisk!

Da Anne senere giftet seg til sin egen gård, perfeksjonerte hun oppskriften sin ytterligere ved å tilsette geitemelk sammen med fløten og mysen. Den nye osten var så god at ryktene raskt spredte seg til nabogårdene, og etter hvert snakket hele landet om den fantastiske ”Gudbrandsdalske blandingsosten”.


Bøllete geiter og verdifull fløte

Selv om mysost har blitt omtalt i bøker helt tilbake til 1646, så ble brunosten slik vi kjenner den i dag til på Solbråsetra i Gudbrandsdalen i 1863. Den gangen var det en kvinne ved navn Anne Hov som blandet fløte med mysen. På den tiden var fløte svært verdifullt, og at den skulle brukes til ost fremfor smør kunne sees på som rent sløseri.








Video: Getty Images


Foto: Bjørn Harry Schønhaug

Verdens beste brunost 

I dag produseres det brunost på flere måter, men på Stordalen Gardsbruk lager de verdens beste helfete geitost etter gammel tinntradisjon. Det er geitene som springer rundt på Bergstaulen rett utenfor Rjukan som er årsaken til at geitosten ble nummer to i Oste-VM i Bergen i 2018.

– Har du ikke gode råvarer, blir det ikke gode produkter, sier Barbro Stordalen, ostemaker på Stordalen Gardsbruk.

Mye av årsaken til ostesuksessen er utmarksbeitet og grovfôret geitene får. Uten det blir det ikke god geitemelk, og uten god geitemelk får de ikke laget god ost.


VEIEN.jpg
KUNSTVERK.jpg

Hardt arbeid

Geitosten blir produsert på en gammel måte. Den har ingen tilsetningsstoffer. Melka kokes så lenge at melkesukkeret, som er naturlig i melka, blir karamellisert. I melka er det en god balanse av søtt og salt.

– Produksjonsmetoden gjør osten spesiell, sier Barbro.




Brunos_tinn_norsk-mat_tradisjon.png

– Det er hardt arbeid. En livsstil. Stoltheten vi føler speiler seg i produktene våre. Jeg står for det jeg gjør, sier Barbro.

Hun er ikke alene. Mannen Ronny Eiksund Sterten, sammen med de faste medhjelperne, er en viktig del av ostelaget. For ekteparet er det viktig å bevare identiteten.

– Vi er fjellbønder. Da skal vi drive autentisk fjellandbruk.

Tekst og foto: Bjørn Harry Schønhaug


Eggedodis_hjemmelaget-is_Mat-fra-Norge.png

Brunostis

Det kan lages utrolig mye godt av og med brunost. Og brunostis høres kanskje rart ut, men isen får en deilig karamellsmak og er bare helt fantastisk! Vi foretrekker å bruke fløtemysost, men er du for eksempel mer glad i geitost, eller har andre brunostfavoritter, kan du absolutt bruke det.

Du trenger:

4 dl h-melk
3 dl kremfløte
1 ts vaniljesukker
250 g revet fløtemysost
6 eggeplommer
100 g sukker


Slik gjør du:

Hell h-melk, kremfløte og vaniljesukker i en tykkbunnet kjele og kok opp. Visp samtidig eggeplommer og sukker til eggedosis i en egen bolle. Tilsett revet brunost i den varme fløtemelken og rør til brunosten har løst seg opp. Hell så den varme fløtemelken med brunost over eggedosisen i en jevn stråle under stadig omrøring. Hell deretter blandingen tilbake i kjelen og varm opp til ca. 80-85 grader til den tykner. Pass på så det ikke koker.

Sil blandingen over i en bolle og avkjøl i kjøleskap til den er helt kald. Gjerne natten over. Kjør deretter blandingen i en ismaskin. Legg ismassen over i en egnet bolle og sett den i fryseren i et par timer før servering. Har du ikke ismaskin bør du røre i blandingen en gang i timen de første fire timene i fryseren for å unngå iskrystaller. Perfekt for servering på vaffel med friske bringebær til.

Oppskrift av Ellen M. E. Lundring.


Brunostis_Mat-fra-Norge_oppskrift_norsk-mat.png


Foto: Ellen M. E Lundring

MFN_FF_sommer20.png
Matfranorge_liten_logo.png

Mat fra Norge er lidenskapelig opptatt av alt det mat-Norge har å by på, og vi vil dele det med deg. Bli med landet rundt for å oppdage nye smaker, råvarer og steder som er helt unike for landet vårt.

Nå kan du prøve Mat fra Norge til kampanjepris her.

Oppslag_brunost_Mat-fra-Norge.png
Matfranorge_liten_logo.png

Prøv Mat fra Norge