Student Inga Tomasdottir (24) sparer 3000 kroner i måneden i aksjefond. Slik kommer du i gang.

Inga Tomasdottir har lav inntekt som student. Likevel har grep i hverdagen gjort at hun kan spare smart.

Inga Tomasdottir sparer aktivt selv om hun studerer og har lite penger. Da har man et godt grunnlag når man begynner å jobbe og pengene «strømmer» inn, sier hun.
  • Martin Hall Larsen
  • Jan T. Espedal (foto)

«En genser til 500 kroner er jo ikke så verst», tenkte hun før.

– I dag ser jeg på den femhundrelappen som et frø jeg heller kan plante, som kanskje kan bli 1200 kroner om ti år, sier Inga Tomasdottir.

Tidligere hadde ikke Tomasdottir noe forhold til sparing. Hun visste det var lurt og ville så gjerne. Men det stoppet med tanken. Da hun ble bevisst på den reelle kostnaden kjøpene hennes hadde, endret imidlertid alt seg.

Hvis man satte av 500 kroner hver måned de ti siste årene, 60.000 totalt, i et globalt indeksfond, har man i dag over 125.000 kroner, ifølge tall fra Danske Bank.

Grafikken nedenfor sammenligner globalt indeksfond og sparekonto. Den viser fortjenesten etter 10, 20 og 30 år når man har spart 500 kroner måneden i perioden.

Indeksfond, eller passive fond, har ikke som ambisjon å slå resten av markedet. I stedet skal de speile markedsutviklingen så nær som mulig. Et indeksfond har typisk lave kostnader og risikoen er spredt utover.

Får glede av sparing

Dette er noe som ikke har gått Tomasdottir hus forbi. Hun begynte å spare i aksjer i april 2019.

– Jeg er nå på et punkt hvor det å ha penger spart opp, som spirer og gror av seg selv, gir meg mer glede enn den kafé-kaffen, en ny genser eller hva enn det måtte være.

Ved å tenke på denne måten klarer hun å sette av minst 3000 kroner til sparing hver måned. Hun får i overkant av 8000 kroner utbetalt fra Lånekassen. I tillegg jobber hun sporadisk som statist, noe som gir noen tusen ekstra i måneden.

Utenom husleien i et kollektiv i Oslo, bruker Tomasdottir rundt 1500 kroner månedlig på dagligvarer, personlig pleie og andre variable kostnader.

– Jeg spiser nok billigere enn de fleste. Kjæresten min lager oftere mat til meg enn jeg til ham, og jeg har et hovedsakelig plantebasert kosthold. Det gjør at jeg klare å holde utgiftene på et minimum, sier hun.

  • Les også:
Les også

Sparerne betaler dyrt for å tjene mer. Men flertallet av de smarte aksjefondene leverte ikke i fjor.

Inga Tomasdottir sier selv hun kanskje har et kunstig lavt forbruk. Hun vil ikke at andre skal sammenligne seg med henne, men bli inspirert til å tenke mer langsiktig.

– Bare hopp i det

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Danske Bank sier flere studenter burde gjøre som Tomasdottir. Hun mener hverken erfaring eller høy inntekt er nødvendig for å komme i gang.

– Bare hopp i det. Finn det fondet som er enklest og lettest tilgjengelig for deg. Gjerne et du finner i banken du allerede bruker, sier den erfarne rådgiveren.

Tvetenstrand har opp gjennom årene snakket med flere som tror det er utrygt og risikabelt å spare i aksjefond. Hun mener derimot en ordinær sparekonto er det man bør frykte. Der blir pengene sakte, men sikkert fortært av inflasjon.

Hun anbefaler unge til å fylle opp BSU-kontoen og ha en bufferkonto. Når den årlige BSU-summen på 25.000 kroner er i boks, mener hun et globalt aksjefond eller indeksfond er en god start.

– Se over forbruket ditt. Finn ut hvilke utgifter hver måned som ikke gir deg langsiktig glede eller nytte. Start med den summen som et fast trekk ved hver lønning. Uansett hvor stor eller liten sum, blir det mye penger på sikt.

En ting nybegynnere derimot må være obs på, er at når man sparer i aksjer er is i magen helt essensielt. Tvetenstrand anbefaler en tidshorisont minimum ti år.

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand mener man ikke må tenke at aksjesparing er komplisert. Start enkelt med små summer, så kan man avansere etter hvert.

Store kjønnsforskjeller

For Inga Tomasdottir var det et vendepunkt da hun over tid innså hvordan økonomiske problemer går ut over både generell livskvalitet og produktivitet på jobb.

– Det var en vekker å se hvor mange som faktisk slet med privatøkonomien. Jeg jobber målrettet mot å være i en situasjon hvor jeg aldri er avhengig av kredittkort eller forbrukslån.

Hun mener også flere kvinner bør gjøre som henne.

Kvinner sparer nemlig mindre enn menn. Det er en naturlig konsekvens av lavere lønninger. De sparer også mer i banken og mindre i fond.

Dette bekymrer Tomasdottir.

– Det skjer verdiskapning i verden hele tiden. Dette får jeg en liten del av. Dessverre er det mange kvinner som går glipp av store verdier, fordi de ikke sparer eller sparer feil.

Les også

Lur hjernen til å spare penger: – Vi hadde ikke kontroll


Forbrukerøkonomens beste tips for å komme i gang med fondssparing:

1. Se over forbruker ditt. Hvor mye er realistisk å spare hver måned?

2. Start heller med et mindre beløp og øk det etter hvert

3. Sett opp et fast trekk hver måned den dagen du får lønn

4. Opprett en spareavtale i nettbanken eller mobilbanken din

5. Usikker på hvilket fond du skal velge eller hvordan du oppretter en spareavtale? Ta en prat med banken din, og en rådgiver hjelper deg i gang

6. Ikke vent, det tar ikke lang tid, og du vil være så takknemlig når det er på plass

Kilde: Cecilie Tvetenstrand/Danske Bank