Karriere

Hvordan få A? Skoleflink eller ikke – her er alle tipsene du trenger

Studiebibelen: Vi gir deg fremgangsmåtene som gjør deg rustet til et nytt skoleår.

STUDIEGUIDE: Uansett om målet er å stå på eksamen eller å gå for toppkarakter - gode tips kan gjøre veien enklere.
  • Elise Rønnevig Andersen
    Elise Rønnevig Andersen
    Journalist

Studieåret er i gang med blanke ark og karakterkort. I jungelen av studietips og triks kan det være vanskelig å orientere seg. Uavhengig av om målet ditt er en A, få bedre karakterer enn i fjor, eller bare ikke å stryke - det er mange faktorer som påvirker veien dit.

Visste du nemlig at hvordan du spiser, sover og trener også kan ha betydning for karakterene du ender opp med på slutten av året?

Vi har samlet alle teknikker og tips slik at du kan hente dem opp når som helst i løpet av året - og dra fordel av dem både underveis og i eksamensperioden.


Innholdsfortegnelse:

  1. Lag en plan - og hold deg til den
  2. Slik husker du stoffet
  3. Notatteknikken som funker «for alle»
  4. Slik spiser du
  5. Tips fra landets beste forelesere
  6. Superstudentenes oppskrift på A
  7. Slik trener du
  8. Takle eksamensstress
  9. Utnytt skippertaket
  10. Takle muntlig eksamen

FÅ RASKT OVERSIKT: Mener koordinator Ingunn Nilsen ved studieverkstedet på Oslo Met.

1. Lag en plan - og hold deg til den

Skal du være sikret suksess ved semesterslutt, bør du allerede fra starten av ha en klar plan.

Start lesingen tidlig i semesteret, er første bud fra forfatter av boken 101 gode råd for studieteknikk, Vidar Kjetilstad.

– Vi kan trekke en parallell til Ingebrigtsen-brødrene og Karsten Warholm. De startet ikke treningen 14 dager før EM, påpeker han og utdyper:

– Som student er det viktig å få en god studiestart og prøve å etablere gode leserutiner tidlig i semesteret for å unngå skippertak i eksamensperioden.

Koordinator Ingunn Nilsen ved studieverkstedet på Oslo Met er enig.

– Få en oversikt over semesteret, lag en semesterplan med viktige datoer som innleveringsfrister og eksamen. Lag så en arbeidsplan for hver uke. Og følg den opp! Sjekk en gang i uken hva du har fått gjort og hva du må gjøre senere, sier hun.

  • Sammen med Kjetilstad gir hun ni tips til hvordan man kommer godt i gang med studiene.

2. Slik husker du stoffet

Før du benytter deg av studieteknikkene, kan det være en fordel med noen triks som gjør at kunnskapen sitter.

Hukommelse er nemlig noe du kan trene opp, og du kan få bra effekt med kun noen få triks, sier tidligere verdensrekordholder og norgesmester i hukommelse, Oddbjørn By.

Han plasserer studenter i tre kategorier:


GIR TIPS: Nikolai Høibo er forfatter av boken ToppkarakterSystemet og holder foredrag om studieteknikk for studenter over hele landet.

3. Notatteknikken som skal funke for «alle»

En god notatteknikk kan gjøre underverker for studiehverdagen din. Og du trenger ikke være en «superstudent» for å få det til.

– De som gjør det bra på skolen, er ikke nødvendigvis smartere enn deg. De gjør bare smartere prioriteringer, sier foredragsholder og forfatter av boken ToppkarakterSystemet, Nikolai Høibo.

Teknikkene er heldigvis ikke vanskelige å lære seg.

– Noen lærer best ved å notere – andre ved å demonstrere, snakke eller bruke bilder. Derfor anbefaler jeg å lage det vi kaller «ninjanotater». Metoden skal funke for alle, uavhengig av hvor dedikert du er til skolearbeid, mener Høibo.

Oppskriften er enkel: Du har tre ulike notatteknikker basert på hvilken kontekst du er i, forklarer han:


4. Spis riktig

I ukene frem mot eksamen er det ikke kosthold som står høyest på prioriteringslisten for mange studenter. Hveteboller og brus blir raskt erstatningen i en travel studiehverdag.

Det er ikke dermed sagt at det er spesielt smart – spesielt ikke hvis det er gode karakterer du ønsker.

Hvordan du spiser har nemlig mye å si for hvordan du presterer. For 20 prosent av energien vi får i oss, går nettopp til hjernen, sier nevrolog og sjefredaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening, Are Brean.

– For optimal læringseffekt er det derfor viktig å holde blodsukkeret stabilt gjennom jevn tilførsel av sunn og variert kost. Sånn sett kan du spise deg til et bedre eksamensresultat.

Her er tre oppskrifter som er gode for hjernen og lommeboken. Oppskriftene er hentet fra Studentkokeboka, skrevet av Are Brean og Sverre Aurstad:

5. Tips fra landets beste forelesere

Vi spurte tre av landets beste forelesere om deres beste tips til hvordan du stiller sterkere for å få en A.

Felles for de tre er at de også har lang erfaring som sensorer, og derfor vet hva de ser etter i den perfekte eksamensbesvarelsen. Her er deres egne tips:

6. Superstudentenes tips

Da Herman Mull fra Arendal startet på en bachelor i strategisk markedsføring i 2014, var han ikke særlig opptatt av karakterer. Men på fire år gikk han fra skippertaksstudent til å bli toppstudent med A i snitt.

Linn Jensen startet på jusstudier, men innså at motivasjonen ikke var på topp. Da hun fikk studere det hun brant for, kom A-ene på løpende bånd.

Farmasistudent Ole Martin Drevland fikk forrige semester A på alle eksamener. Dét til tross for at han har to deltidsjobber ved siden av studiene.

De tre studentene har til felles at de har satt seg klare mål og fått inn gode studieteknikker. Her er deres tips og erfaringer:

EKSPERT: – Ved å trene lager du et potensial for at innlæring skal kunne skjer lettere, sier idrettsfysiolog Jørn Heggelund ved Treningsklinikken på St. Olavs Hospital i Trondheim.

7. Tren jevnlig

Når det nærmer seg eksamenstider mister mange motivasjonen og energien de hadde ved semesterstart.

Men som student er det ekstra viktig å opprettholde treningen, mener idrettsfysiolog ved St. Olavs Hospital, Jørn Heggelund.

– Det er en velkjent sammenheng mellom trening og evnen til å tilegne seg ny kunnskap. Trening påvirker oppmerksomhet, våkenhet, konsentrasjon og motivasjon.

Trening virker også direkte på infrastrukturen i hjernen, fortsetter Heggelund.

– Kommunikasjonen mellom nervecellene øker, og det er basisen for innlæring av ny kunnskap. Trening stimulerer også til dannelse av nye hjerneceller i hippocampus – hjernens område for innlæring og hukommelse.

Heggelund har gjort noen undersøkelser og sett nærmere på hvilken type trening som påvirker hjernen mest. Han lister opp i hovedsak tre treningsformer du bør innføre som en del av eksamensrutinene:

8. Takle eksamensstress

I en travel eksamensperiode kan stresset lett ta overhånd. Men med de rette appene skal det være enklere å senke stressnivået et par hakk.

– Mange kan for lite om hva det gjør med kroppen å stresse over tid. Derfor kan apper for stressmestring, søvn og meditasjon være fine for å få riktig informasjon og fokus, sier foredragsholder og mental trener Christine Otterstad.

Sigve Losnegård har flere års erfaring med å teste apper og skrive om teknologi for blant annet tek.no og Dagens Næringsliv.

Etter testing og egen erfaring har han kommet frem til åtte apper han mener vil gjøre deg til en mindre stresset person. Her er tre av dem:

9. Utnytt skippertaket

For de fleste studenter er dette ordet negativt ladet, men skippertak trenger ikke være en ulempe – tvert imot.

– Det er mulig å hente seg inn igjen. Hvis du har en god strategi, kan du tilegne deg kunnskap ekstremt raskt.

Metoden «superlesing» kan gjøre deg ekstra produktiv den gjenstående tiden. Fremgangsmåten finner du her:

10. Takle muntlig eksamen

På få minutter skal du overbevise sensor om at du har lært det du skal i løpet av året – og at du derfor har det som skal til for å få en god karakter.

Men det hjelper ikke å kunne stoffet dersom du ikke klarer formidle det. Og hvordan fremstår du troverdig selv om du egentlig ikke har kontroll?

– Gitt at to mennesker har lik kunnskap og evne til å resonnere, så vil selvfølgelig den som kontrollerer nervene og kroppsspråket – klare seg best, sier programleder og forfatter Petter Schjerven.

Syv ting han mener sender dårlige signaler under presentasjonen:

  • Symptomer på stress eller nervøsitet: – Det inkluderer svette, rødming og kortpustethet. Ikke bruk mye krefter på å fortelle at du er nervøs heller.
  • Latter: – Som prøver å gjøre egne poenger morsomme, uten at de nødvendigvis er det. Nervøs latter er heller ikke bra, men også for mye eller for høy latter.
  • Du tar på deg selv: – For mange virker det selvberoligende å dra hendene gjennom håret, ta seg til ansiktet, fikle med fingrene eller gni hendene mot lårene. Men slike ting henger sensor seg fort opp i.
  • Rote med Powerpoint-rekkefølgen: – Generelt skal presentasjonen din bære preg av kontroll – både på kroppsspråk og på stoffet du skal presentere.
  • Monoton stemme og mumling: – Du skal ha en klar og stødig stemme med variert og dynamisk tonemelodi.
  • Flakking med blikket: – Blikket ditt skal være så fast som mulig. Øyekontakt med sensor, eksaminator eller publikum er vesentlig, men varier lengden og intensiteten. Du skal ikke stirre dem i hjel heller.
  • Forknytt kroppsspråk: – Dårlig kroppsholdning med lut rygg, skuldrene frem og hodet ned, er negativt. Opp med haken, og vær rak i ryggen dersom du står. Bruk gestikulering for å virke engasjert, men ikke fekte vilt rundt med armene.

Les mer om

  1. Karriere
  2. Eksamen
  3. Studieteknikk
  4. Jobb og karriere
  5. Skole
  6. Tips og triks
  7. Studentliv