«Du husker kanskje hvor du var første gang du hørte om Internett? Fra nå av kommer du også til å huske hvor du hørte dette ordet: blockchain. Hvor mange har hørt om det før?»

Nettguru, forfatter og foredragsholder Don Tapscott ser ut over salen. Et tusentalls sentralt plasserte norske opinionsdannere ser rundt seg. Bare noen få, spredte hender går i været. Tapscott forteller helt kort at nå kommer en teknologi som kommer til å snu opp ned på hvem vi kan stole på i samfunnet.

Som kommer til å endre måten vi forholder oss til hverandre på for alltid. Det handler om å bygge et totalt pålitelig system, som er så sikkert at vi ikke lenger vil trenge store selskaper, eller stater, til å garantere for de mest sensitive og verdifulle ting, som penger. Vi trenger heller ikke noen til å holde rede på hvem som eier hva. Vi vil simpelthen kunne stole på hvem som helst. Og derfor trengs ikke mellommenn til å garantere for sikkerheten.

Men detaljene, forteller Tapscott, får vi vente med til boken hans om blockchain kommer i mai.

Under samme foredrag sa Tapscott:

Foredraget holdt han på Aftenpostens teknologikonferanse i slutten av januar. Men går det an å vente så lenge på så viktig informasjon? Jeg klarte i hvert fall ikke det. Jakten på forståelse tok meg til bunnsolide Bankenes Standardiseringskontor i Norge. Men også til en svettende, selverklært kryptoanarkist dypt inne i Amazonas´ jungel. Der innefra har hun etablert verdens første helt virtuelle nasjon, helt uavhengig av geografi. Du kan allerede få utført din neste tinglysing der, faktisk.

Men først, selvsagt, det du må ha nå: Forklaringen.

Du har sikkert hørt om bitcoin. Bitcoin er en heldigital valuta som har vært mye i vinden fordi den i utstrakt grad brukes til alskens lyssky virksomhet. Valutaen er nå ganske stabil, men en rekke av de ledende figurene i bitcoin-bevegelsen sitter i fengsel etter avsløringer om manipulasjon, tyveri og narkotikahandel. Blockchain, kalt blokkjede på norsk, er grunnlagsteknologien som gjør bitcoin mulig.

Mange steder, som i denne baren i Australia, er bitcoin tatt i bruk som gyldig valuta. Men en rekke koblinger til kriminell og lyssky virksomhet har i det siste gjort at valutaen har mistet støtte. Like fullt har verdens banker og børser kastet seg over teknologien, som tilbyr dem både sterkere etterrettelighet og høyere effektivitet enn de allerede har.
DAVID GRAY

Stadig flere får øynene opp for at blockchain, uavhengig av om bitcoin overlever eller ikke, kan føre til tilsynelatende vanvittige nyskapninger som for eksempel robotstyrte organisasjoner eller slutten på vårt representative demokrati. Eller kanskje bare til å effektivisere det vi allerede har. I underkant av en milliard dollar sprøytes nå inn i blockchain-baserte selskaper av verdens 50–60 største banker. Banken Santander anslår at teknologien vil spare banker for 20 milliarder dollar i året innen 2022.Dette er noen overskrifter bare fra den siste uken:

Det handler om tillit, selv mellom skurker

Det faktum at bitcoin eksisterer, og brukes til å utveksle verdier for flere hundre millioner kroner daglig, er egentlig det aller mest håndfaste beviset på at fenomenet har livets rett. Men det er ikke før du tar inn over deg hva bitcoin faktisk gjør, at dette er til å forstå. Bitcoin er et tilnærmet anonymt betalingsmiddel, akkurat som kontanter. Men det er heldigitalt.

Hva er det som gjør det mulig for lyssky typer å stole på hverandre over Internett? Når du vet at mannen bak skjermen i den andre enden sannsynligvis er en skurk, hvordan kan det ha seg at du likevel tør å stole på vedkommende, selv om du ikke vet hvem han er, eller i hvilket land han befinner seg?

Blockchain er dypest sett et verktøy for å ta vare på sannheten i et samfunn der ingen trenger å stole på hverandre. Systemet kan brukes til å utveksle reelle verdier og sensitiv informasjon på en måte som er veldig, veldig, veldig vanskelig å forfalske. Det er nemlig ikke bare å kopiere noen digitale penger for å få noen flere av dem.

Frykter du de teknologiske endringene?

En blockchain er i praksis en verifisert, sikker liste. Det kan være en protokoll, et register eller et regneark. Det inneholder en oversikt over alle transaksjoner som noen gang er gjort innenfor systemet. Det spesielle er at regnearket ikke lagres et spesielt sted, men over hele verden i helt identiske kopier.

Ved hjelp av såkalt "hashing" er det mulig å se øyeblikkelig om det er innført en eneste feil i protokollen. Dette er ekstremt effektivt.

Hvis en blockchain for eksempel inneholdt alle regnskapene til alle bedrifter i Norge, kunne hvem som helst med et øyekast se om noen en eller gang i løpet av historien har forsøkt å føre inn et eneste feilaktig tall. Det gir en etterrettelighet som tradisjonelle systemer ikke er i nærheten av. Kanskje ikke så rart at en så etterrettelig organisasjon som børsen NASDAQ allerede har tatt i bruk blockchain for å styrke aksjonærenes mulighet til medbestemmelse.

Tryggheten i tilfeldighetene

En blokkjede består av hele historikken og alle tidligere endringer av protokollen siden starten. Med jevne mellomrom samles informasjon nok til å fylle opp en ny blokk i kjeden. Når den er ferdig, skal blokken festes til kjeden på en garantert og verifisert måte, slik at også det siste leddet bekrefter at alle tidligere ledd er ekte. Dette punktet er selvsagt kritisk. Hvordan sikre at en forfalsker, for jeg skal love deg at de forsøker seg, ikke får skrevet feilaktig informasjon inn i sisteleddet?

Et av flere geniale særtrekk med blockchain-teknologien er at privilegiet med å sette neste blokk «i stein» blir loddet ut. Ved at det er en tilfeldig som får skriveprivilegiet, blir det svært vanskelig å forfalske noe som helst. Jo flere som deltar i lotteriet, jo vanskeligere blir forfalskning. Når en blokk er skrevet og lagt til kjeden, er det for sent å gjøre noen endringer. Det er også lagt inn incentiver for å være med å bidra. I praksis er det penger å tjene på å bidra til å skrive protokollen og holde den etterrettelig. Med mindre du klarer å kontrollere over halvparten av alle maskinene som er med på å lagre kjeden, er det så å si umulig å forfalske noe.

Kan være begynnelsen på slutten for bankene

En viktig garantist for sannheten i dag, er banker. Hvor stor del av bankvirksomheten består ikke av å holde rede på hvem som eier hvilke penger? Det er jo nettopp dette en blokkjede gjør. Ikke rart at direktør Christoffer Hernæs i Sparebank 1 og hans folk har gått i gang med å se på hva de kan bruke blockchain til. Han synes ikke det litt lurvete ryktet til bitcoin gjør at en respektabel bank burde holde seg langt unna.

– Det er tenkelig at en uforholdsmessig stor andel av verdiene vil sitte igjen hos dem som har laget Ethereum, sier direktør Christoffer Hernæs i Sparebank 1.
Eskild E. Fors

– Teknologien bak er smart. Det blir som en PC. Den kan også brukes til mye snusk. Men vi bruker en PC alle sammen. For banker er blokkjeden smart fordi den er rask. Du trenger ikke en tredjepart som garantist for å sikre at penger skifter hender på riktig måte, sier han.Fagsjef Terje Sletbak i Bankenes Standardiseringskontor har utarbeidet et offentlig diskusjonsnotat om saken, og forsøker nå å få alle deler av den norske finansnæringen med på et felles utviklingsprosjekt. Han er ikke i tvil om at anvendelsesområdet for blokkjeder vil bli enormt. Det er fortsatt tidlig, men om fem år er han overbevist om at teknologien er utbredt. Mye av det banker i dag foretar seg kan automatiseres.

– Bankene bør ikke tørre å ignorere dette. Det er bedre å skyte seg selv i foten enn å bli skutt i hodet av noen andre, for å si det sånn, sier han.

Bitcoin er ikke det mest interessante

Bitcoin-systemet er faktisk ganske primitivt, sammenlignet med neste generasjon av teknologien. Mens bitcoin egentlig bare er en liste over hvem som eier hvor mye penger, handler neste generasjons blokkjede, ofte kalt blockchain 2.0, om både å formidle penger og å utføre arbeidsoppgaver. Det er dette hypen nå handler om. Internett skal kunne gå fra å overføre informasjon til å overføre verdi .

Blockchain 2.0 gjør det mulig å for dataprogrammer til å drive store organisasjoner, i prinsippet uten at mennesker trengs i administrasjonen. Logikken er nøyaktig den samme som i alle dataprogrammer: "hvis, så". En lang rekkefølge av arbeidsoppgaver kan legges inn i et stort system. Tenk deg hva du selv kunne ha bruk for. For eksempel: ” Hvis en kunde kvitterer på levert vare, driv automatisk inn betalingen, beregn og overfør deretter riktig merverdiavgift til staten, legg utgifter knyttet til leveringen av varen inn i regnskapet, reduser lagerbeholdningen med et eksemplar, sett av avtalt overskudd til utbytte etc., etc. ”

Blockchain-entusiastene har forlengst etablert begrepet Decentralized Autonomous Organization (DAO) for å beskrive det som da oppstår. For når du lar et dataprogram både håndtere penger og utføre ulike arbeidsoppgaver, har du ikke da en komplett organisasjon – uten mennesker til å drive den?

Den aller heteste løsningen

Selskapet Ethereum ser ut til å tilby den heteste løsningen på dette feltet. Det ble startet i 2013, av den da 19 år(!) gamle russeren Vitalik Buterin. Prosjektet dro inn 150 millioner kroner via folkefinansierng, det tredje mest populære noensinne. Ethereum er selskapet som gjør det mulig å kjøre dataprogrammer inne i blokkjeden. Det er derfor Ethereum kan reklamere med så vanvittige slagord som «En av de mange fordelene med å ha en robot som driver organisasjonen din, er at den er immun mot påvirkning utenfra og er garantert å utføre bare det den er programmert til». Det som ikke nevnes i markedsføringen, er at en viktig oppgave for en leder er å finne nye forretningsmuligheter. Foreløpig er ikke robotene til Ethereum helt der.

– Kan brukes til tusen ting

I Oslo har 140 mennesker meldt seg på i et interessenettverk for blockchain, og flere møter er avholdt de siste månedene. Teknogründer Jon Ramvi skriver nå på en master om hvordan blockchain kan brukes som virkemiddel for å bedre klimaet. Han er blant hovedskikkelsene.

Teknogründer Jon Ramvi har allerede to oppstartsbedrifter basert på blockchain under utvikling. – Det er virkelig tusen ting man kan bruke blockchain til. Jo mer du leser om det, jo flere muligheter åpner seg, sier han.
Per Kristian Bjørkeng

– Det er virkelig tusen ting man kan bruke blockchain til. Jo mer du leser om det, jo flere muligheter åpner seg.Ramvi har selv to oppstartsbedrifter basert på Ethereum under utvikling. Den ene skal gjøre det mulig å enkelt bruke enhver PC til å tjene penger på å utvinne ether. Ether er Ethereums utgave av bitcoin. En annen oppstartsidé er å opprette en DAO som gjør det enkelt for dataspillere som har satt seg fast i spillet å betale en ekspert for å hjelpe dem. I slike prosjekter vil en stor andel av organisasjonen kunne automatiseres, fordi alle standardiserte oppgaver legges inn i blokkjeden og utføres automatisk.

Målet til entusiastene er at det skal bli så lett å starte en bedrift at hvem som helst omtrent bare kan trykke på en knapp. Vips, så har du etablert et lite selskap som kan leie ut det trådløse nettet ditt hjemme, eller hva med å leie ut strømkontakten til elbilene i nabolaget? Pengeinnkreving, utgiftsføring, betaling av skatt og utbytte, alt sammen håndteres av en app som kjører på blokkjeden.

Håpet er at blokkjeden skal jevne ut spillet, og bidra til at de amerikanske megaselskapene ikke lenger stikker av med alle de store pengene. De mange sjåførene hos Uber vil ikke lenger trenge en sentral organisasjon med verdensherredømme, som stikker av med et gigantisk overskudd. I stedet vil alle oppgavene kunne utføres desentralisert i en blokkjede. I stedet for at Uber inngir tillit hos kundene, skal blokkjeden inngi tilliten. Om det faktisk kommer til å skje, er foreløpig ganske uvisst. Professor Emin Gün Sirer ved Cornell University har lang erfaring med blokkjeder. Han heller kaldt vann i blodet på de håpefulle.

Det er ufattelig naivt å tro at en blokkjede kan løse alt dette.

– For en naiv observatør ser det ut som Uber og Airbnb bare kobler folk sammen. Men det de gjør er også sikkerhetssjekker og utvelgelse av utleiere. Det handler om tilstedeværelse og identitet. Det er ufattelig naivt å tro at en blokkjede kan løse alt dette, sier Sirer til Fast Company.

Kan endre demokratiet fundamentalt

Men lavere startkostnader for bedrifter er uansett ikke hovedgrunnen til at anarkister trekkes til det som nå er i ferd med å bli en global bevegelse. De er ute etter det som kalles flytende demokrati, liquid democracy. Eller kanskje anarki, som mange vil kalle det. Med en verifisert blokkjede blir det nemlig mulig med en helt annen og mer aktiv demokratisk styring av alt fra bedrifter til nasjoner. I stedet for at du stemmer en gang hvert fjerde år og håper på det beste, er ideen at du skal stemme kontinuerlig.

Heldigvis trenger ikke alle sette seg inn i hver bidige sak. I stedet vil du kunne kontinuerlig velge mellom å stemme direkte, eller å støtte personer, organisasjoner eller partier du har tillit til. Ideen er at du både vil kunne dele opp og trekke tilbake stemmen din. Du kan for eksempel gi din stemme til Bellona i miljøspørsmål, som igjen bruker den videre. I skolespørsmål kan du gi en annen del av stemmen din til Torbjørn Røe Isaksen. Og så, dersom du blir skuffet over ham, kan du når som helst trekke stemmen tilbake og flytte den til en annen, slik at han ikke lenger kan bruke den som del av sitt maktgrunnlag.

Alt styres av fellesskapet

Det er nå vi nærmer oss Amazonas-jungelen. Dypt der inne i varmen, foran en PC som overopphetes hvert 20. minutt av å kjøre en enkel Skype-samtale med Aftenposten, sitter Susanne Tarkowski Tempelhof og svetter. Hun er grunnleggeren av Bitnation. Bitnation er en virtuell nasjon som akkurat nå er under oppbygging. Målet er å kunne tilby de samme tjenestene som enhver geografisk basert nasjon, men selvsagt bare mye billigere og mye, mye mer effektivt. Allerede tilbyr Bitnation superbillig tinglysing, med en dokumentasjonssikkerhet som de mener kan stå seg i enhver norsk rett.

En blokkjede har ingen ansvarlig, ingen i ledelsen og ingen sentral hvor dataene er lagret. I stedet bruker deltagerne et finurlig samhandlingssystem som gjør det lett og lønnsomt å bidra til at systemet er etterrettelig.
rayjunk

Men Tempelhof er ikke sjef. Alt styres av fellesskapet gjennom blokkjeden og avanserte, moderne metoder for samarbeid. «Innbyggerne» liker å bruke begreper som «sverm», «stim» eller «maurtue» for å beskrive hvordan samarbeid og styring faktisk er mulig uten hierarki. En viktig komponent i blokkjeden er nemlig at deltagerne hele tiden gir hverandre karakterer som forbedrer eller svekker deres rykte. Slik vil de som gjør en ekstra eller mer kompetent innsats også gradvis få mer innflytelse enn andre. Om noen ønsker å bryte ut, skal de alltid stå helt fritt til å danne sin egen nasjon. Tempelhofs høye mål er uansett å utkonkurrere hele ideen om en nasjonalstat.

Vil konkurrere ut nasjonalstaten

– Når verden er global, er det mentalitet, ikke geografi, som er grunnlaget for et samfunn. Men for å være en nasjon, må vi kunne sikre folks eiendomsrett, ta hånd om sikkerhet og konflikthåndtering. Og vi kan allerede tilby en god del av disse tingene, sier Susanne Tarkowski Tempelhof, grunnlegger av Bitnation.
PRIVAT

– Vi forsøker å motarbeide ideen om at én mal skal passe alle mennesker. Samfunn er ikke lenger lokale. Vi vil være "glokale". Selv definerer jeg meg som kryptoanarkist, og vi har vår egen moralske kodeks. Når verden er global, er det mentalitet, ikke geografi, som er grunnlaget for et samfunn. Men for å være en nasjon, må vi kunne sikre folks eiendomsrett, og ta hånd om både sikkerhet og konflikthåndtering. Dette er statens fundamentale funksjoner. Vi kan allerede tilby en god del av disse tingene, forteller Tempelhof.Foreløpig er Bitnation en ganske liten nasjon, med bare rundt et tusentalls «statsborgere». Den første ble skrevet inn i blokkjeden for et drøyt år siden. Det er vanskelig å si noe annet enn at de frivillige deltagerne har fått til imponerende mye på den korte tiden. Allerede utsteder «staten» ID-kort til flyktninger og Mastercard til statsborgerne. Kortet gir dem muligheter til å gjøre transaksjoner i bitcoin, som også kan veksles inn i alle andre valutaer.

Bitnation har også fått til et samarbeid med myndighetene i Estland, som tilbyr et virtuelt statsborgerskap for alle mennesker over hele verden. De trenger ikke engang reise til Estland, men kan likevel få utstedt en digital identitet, en estisk utgave av bank-ID, og kan bruke Bitnation til å tinglyse kontrakter og andre dokumenter på blokkjeden. Men dokumentene er foreløpig ikke juridisk bindende i den virkelige verden.

Tempelhof tar en trekk av røyken, mens svetten siler, og forteller at hun har stor tro på å få til nettopp det.

– I de fleste land er det kostbart å bruke for eksempel offentlig tinglysing. Vi vil tilby en mye billigere metode for å tinglyse og få utført andre offentlige tjenester. Målet er at de geografiske nasjonalstatene gradvis mister betydning. De kommer ikke til å bli utslettet, men de kan komme til å bli irrelevante, akkurat slik monarkiene i Vesten ikke lenger har noen reell rolle å spille, sier Susanne Tarkowski Tempelhof. Uten antydning til spøk i munnviken.

Statsminister er med

Om du tenker at virtuelle nasjoner bare er et sært påfunn uten innflytelse i den virkelige verden, der hvor makten virkelig ligger, skal du vite dette: Blant de første borgerne i Estlands virtuelle versjon, e-Estonia, er Japans statsminister Shinzo Abe og Swedbank-sjef Michael Wolf. Borgerne trenger aldri å ha satt sin fot i Estland, men kan likevel etablere en EU-godkjent bedrift og styre et godkjent selskap i EU – fra hvor som helst i verden.

I Argentina forsøker partiet Partido de la Red allerede å etterleve idealene om et flytende demokrati. Denne uken ble The Flux Party etablert i Australia. Partiet har ingen politikk, men formidler bare stemmer videre. Senatorene som eventuelt velges lover å «ikke følge sin egen samvittighet», bare velgernes. Det norske Piratpartiet regner også med å ta opp blokkjeden på sitt landsmøte i vår.

Utopi eller realitet?

Hvem blir de nye vinnerne? Christoffer Hernæs i Sparebank 1 synes det er opplagt at det offentlige har stor interesse av å bruke blockchain og Ethereum på et utall forskjellige måter. Men han påpeker også at det er mye som gjenstår før teknologien har bevist at den har livets rett.

– Også Ethereum baserer seg på utvinning av digital verdi, i dette tilfellet kalt ether. Akkurat som med bitcoin vil det skje en verdistigning etter hvert som den tas i bruk. Det er noe jeg føler på. Det er tenkelig at en uforholdsmessig stor andel av verdiene vil sitte igjen hos dem som har laget Ethereum, sier han.

Kanskje også den angivelig utjevnende blokkjeden bidrar til at noen få vinnere «tar alt»? Foreløpig har de fleste av oss mer enn nok med å rekke dette ekspresstoget til fremtiden. Hvem som sitter på første klasse, har de færreste tid til å bry seg om nå.

  • Interessert i mer om teknologi? Se vårt magasin her: