• Bildet er tatt under generalsforsamlingens møte i FNs miljøprogram i Nairobi i vinterferien. Under en midnattsmottakelse satte deltakerne ned papirlykter, som til sammen formet Edvard Munchs berømte «Skrik». Lignende prosjekter planlegges nå på norske barneskoler og barnehager.

    FOTO: Lise Wulff

«Skrik» blir kunstprosjekt på The Gathering

Lite visste Edvard Munch om at hans motiv skulle bli en del av Norges største dataspill-happening, The Gathering. Det er prosjektet «Skriket i Naturen» som skal engasjere spillentusiastene.

Lise Wulff er grunnlegger av «Skriket fra Naturen». Selv tror hun kuntprosjektet vil bidra til at folk blir mer miljøbevisste enn tidligere.

- «Skriket fra Naturen» er et miljørelatert kunstprosjekt, og en samtidstolkning av Edvard Munchs «Skrik». Munch selv skrev flere tekster om «Skrik» og at han følte et skrik fra naturen. Hans verker peker kanskje mer i retning av eksistensiell angst, men med miljøproblematikken vi står overfor i dag, så kan man med enkelthet dra denne paralellen, sier kunstner og grunnlegger av prosjektet, Lise Wulff.

Hun viser til at utryddelse av dyrearter, nedsmeltningene av polene og flom og jordras er urovekkende eksempler på at naturen er i ulage.

Dataanimert skrik

Miljøvernorganisasjonen Bellona har også engasjert seg i prosjektet, og Norges største datatreff, The Gathering, skal også bidra til å lage sine egne dataanimerte skrik, der man bruker tusenvis av bilder fra miljøet, forklarer Wulff.

Simon Eriksen Valvik, presse- og informasjonsansvarlig på the Gathering, forteller at datatreffet gjennom ti år har jobbet aktivt med å bevisstgjøre ungdom om resirkulering.

- Vi synes Skrik-prosjektet er veldig interessant, og det vil garantert komme masse kreative bidrag fra deltakerne våre. De er ikke bare en gjeng med slappe ungdommer som spiller dataspill, men også engasjerte i slike problemstillinger, sier han.

Valvik er hemmelighetsfull om akkurat hva The Gathering planlegger å gjøre, men røper at det vil være et forsøk på å skape verdens største reproduksjon av Skrik.

Les også

«Skrik» debuterer på frimerke

For aller første gang kommer Edvard Munchs «Skrik» på frimerke.

Innlemmet i Munch-året

I utgangspunktet tenkte Wulff å lage kun ett Skrik-bilde fra naturen.

- Det begynte veldig visuelt for meg. Jeg så for meg det ikoniske ansiktet på bakken. Skriket fra jorden, forklarer hun.

Men etterhvert vokste prosjektet seg større og større, blant annet med bidrag fra Stine Lise Hattestad Bratsberg i Pure CSR.

- Vi tok kontakt med Munch-museet ettersom jeg ikke hadde lyst å bruke Munch-verk uten å ha flagget ideen for museet først. Direktør Stein Henrichsen fattet umiddelbart interesse for prosjektet og synes det var spennende. Det rullet videre og vi ble innlemmet i jubileiumsåret, forklarer Wulff.

I 2013 feires 150-årsdagen for Edvard Munchs fødsel. I løpet av året vil det bli arrangert en rekke kulturarrangementer for å feire Munch og hans kunstnerskap. 

Samarbeider med FN

«Skriket fra Naturen» skal være med å skape en bevissthet rundt forbruket vårt, og det at vi alle kan bidra med noe, som å resirkulere, forklarer Wulff.

- Tror du prosjektet vil bidra til at folk blir mer miljøvennlige?

Les også

Olafur Eliassons <i>Your rainbow panorama</i> er en 150 meter lang og tre meter bred, sirkelformet rundgang i farget glass.

Det er dejlig å være Munch - i Danmark

Danskene har hatt besøks- og inntekstrekord.

- Ja, det tror jeg faktisk. Jeg har fått tilbakemeldinger fra mennesker som har sagt at de har blitt mer opptatt av resirkulering etter å ha vært i kontakt med oss. Det er en kreativ måte å adressere et problem på. Daglig leder i Bellona, Nils Bøhmer, har tidligere sagt at apati er en av de største truslene mot miljøet. Dette gir ny giv og en alternativ innfallsvinkel. Selv om enkeltpersoners handlinger ikke kan gjøre store forskjeller, må alle gjøre sitt for at vi skal få resultater.

I vinterferien reiste kunstneren fra Asker til Nairobi i anledning FN miljøprograms generalforsamling. For første gang var alle FNs medlemmer representert i forsamlingen, og 60 miljøvernministre, inkludert Bård Vegard Solhjell, var tilstede.

- Det at man gjør noe konkret og fysisk, og tar bildet av det ferdige «Skriket» er en måte å snakke om Munch og miljø på. Og publikum er veldig velkomne til å dele sine Skrik-bilder på vår Facebook-side og Instagram-konto, påpeker Wulff.

I sommerferien skal de forsøke å samle flere tusen mennesker på Norway Cup som skal stilles opp i en Skrik-formasjon og fotograferes fra luften.

- Vi har sendt ut informasjon til 13.000 lagledere og 40.000 deltakere fra over 50 forskjellige land og bedt dem bidra med sitt eget «Skrik».

Les også

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

«Skriks» vei til berømmelse

1893-1910: Edvard Munch maler de fem versjonene av Skrik. (Det er uenighet om dateringen på enkelte av bildene.)

3. desember 1893: Skrik stilles ut for første gang i annen etasje i en bygård i Berlins hovedgate.

1895: Skrik stilles ut for første gang i Norge og motivet gjengis for første gang på trykk i det franske tidsskriftet La Revue Blanche.

1912: Skrik presenteres for et japansk publikum i en biografisk introduksjonsartikkel i et av landets kunstmagasiner.

1950-51: Skrik med flere av Munchs bilder er på turné i USA. Munch-utstillingen i New York alene ble besøkt av 70 000 mennesker i løpet av noen uker.

31. mars 1961: Skrik pryder coveret på Time.

1984: Andy Warhol lager trykk av Skrik.

12. februar 1994: Skrik ranes fra Nasjonalgalleriet.

1999: Amerikaneren Daniel Sprick maler inn Skrik-figuren som missing person på en melkekartong i et av motivene sine.

22. august 2004: Skrik og Madonna ved Munch-museet ranes.

2007: Skrik dukker opp igjen på mystisk vis og får en markedsverdi på mellom 800 og 900 millioner kroner. (I 1910 var verdien på 600 kroner.)

2. mai 2012: Petter Olsens Skrik fra 1895 auksjoners bort på Sotheby's for 119 922 500 dollar.

Siste nytt