Ny diagnose: Avhengig av nettspill?

Verdens helseorganisasjon anerkjenner ikke avhengighet av nettrollespill som en sykdom verdt en diagnose. Psykiater Hans Olav Fekjær på Blåkors mener at det nå er på tide.

Besøkende prøver ut World of Warcraft under en datamesse i Tyskland i 2006.
  • Forf>
  • <forf>per Kristian Bjørkeng <

"Avhengighet er ikke bare det å ikke kunne slutte med noe, men å ikke ville... Det tok for meg to og et halvt år å innse", skrev en 16-åring under nicket Gnome i på Si; D i Aftenposten i går. Skoleeleven har brukt nærmere to årsverk på spillet — i løpet av to og et halvt år. Og han er neppe den som har spilt mest. Enkelte spillere ignorerer fullstendig resten av livet og gir blaffen i skole, jobb, venner, hygiene, kosthold og helse. Likevel har størsteparten av det norske hjelpeapparatet avvist problemet, delvis fordi det ikke finnes noen diagnose. Går du til lege med dette problemet, har hjelpeapparatet ingen forpliktelse til å hjelpe, og heller ingen refusjon å hente. Dermed er det også vanskelig å bygge opp et behandlingstilbud.Problemspilling av dataspill har lenge vært plassert i samme kategori som pengespillavhengighet, som faktisk har en diagnose. Pengespillavhengighet defineres av fagfolk som et sykelig jag for å få tilbake tapt gevinst. Denne kampen er overhodet ingen motivasjon innen de såkalte MMO-spillene, der World of Warcraft (WoW) er det mest kjente og populære.

Vil gjøre unntak.

Psykiater Hans Olav Fekjær regnes som en nestor i den norske avhengighetsforskningen. Han har tidligere vært opptatt av å ikke øke antall diagnoser, og vil for eksempel ikke at "shopoholikere" skal få noen medisinsk diagnose. Nå vil han gjøre et unntak:- Denne formen for spilling har svært spesielle kjennetegn i forhold til de diagnosene vi har til rådighet, og det er ofte dramatiske problemer vi får henvendelser om. Nylig konkluderte en amerikansk fagkomité med at det er for tidlig å si om overdreven dataspilling bør regnes som en egen diagnose. Men jeg tror alle som har møtt problemet på nært hold vil se det som en naturlig diagnose, sier Fekjær.For de fleste som deltar, er spillet WoWhelt uproblematisk. Anslag tyder på at Norge har rundt 70 000 - 100 000 aktive. Hjelpelinjen for spilleavhengige fikk i første halvår i underkant av 100 henvendelser, og da stort sett fra pårørende. Men i forhold til andre spilleproblemer, er problemet likevel ganske stort. Etter at spilleautomatene forsvant, blir nettrollespillerne bare overgått av nettpokerspillerne i antall henvendelser.

Voldelige.

Likevel er historiene som kommer inn til på Trond Aspeland på Hjelpelinjen svært alvorlige. Hovedsakelig er det unge gutter og menn som "rammes". Mye tyder på at tidsbruken er høyere jo yngre de er. Aspeland kan fortelle om ungdom som har forsøkt å ta sitt eget liv når foreldre har forsøkt å nekte dem å spille. Omtrent hver femte innringer rapporterer om fysisk aggresjon fra spilleren. Slag og spark mot grensesetter, som oftest mor, er vanlig blant disse. Å knuse inventar og holde egne kjæledyr som gisler er andre virkemidler som rapporteres. Spillerne rømmer også hjemmefra over lengre tid for å oppsøke et sted hvor de kan spille i fred. I mange tilfeller mener ungdommen selv at det ikke er snakk om avhengighet. Det er nesten utelukkende pårørende som tar kontakt.- For de pårørende vil det være lettere å få anerkjennelse dersom dette blir en diagnose. Dersom primærlegene oppdager at "oi, dette er visst ikke bare lek og underholdning lenger, nå er det blitt en sykdom", vil det være til hjelp, tror Trond Aspeland. Han spiller selv World of Warcraft,og påpeker at spillet har svært mange positive aspekter for de mange som ikke overdriver. Blant annet krever spillet svært avanserte sosiale ferdigheter. I en del tilfeller er det en kombinasjon av andre psykiske problemer og WoWsom skaper problemene.- Noen av dem som er deprimerte føler seg friskest når de spiller World of Warcraft. Hva skal man da gjøre? WoWgir livskvalitet, det kan gi en følelse av at man er verdt noe, det gir mening - og man opplever mestring og fellesskap, påpeker han.Selv om de mest alvorlige tilfellene er å finne blant de yngste spillerne, er også voksne utsatt. Svært mange av deltagerne i spillet er over 18 år.- Vi får rapporter fra mødre som ikke våger å la fedrene være alene med ungene fordi de sitter på PC-en i stedet for å passe dem. De forteller eksplisitt at de opplever det som om de har fått et barn i huset i stedet for en samboer, sier Aspeland.