Kultur

Kompliserte Joachim

GUTTA - PÅ VEIEN MED JOKKE VALENTINERNE<br></br> Fotografier av May-Irene Aasen<br></br>En vellykket bok som dokumenterer mannen bak "rølperen" Jokke.

  • Robert Hoftun Gjestad
    Robert Hoftun Gjestad
    journalist

Denne bokens tittel er litt misvisende, for "Gutta" følger ikke avdøde Joachim "Jokke" Nielsen og hans Valentinerne utelukkende på veien som band fra starten i 1982 til siste konsert i Oslo julen 1998. Den er mer enn det, en foto— og tekstbok som følger Joachim og hans nære venner på vei gjennom livet i noen hektiske, betydningsfulle og opplagt tøffe år. De 250 sidene inneholder nemlig både en skrevet historie og en mengde svarthvitt-bilder som - bortimot kronologisk presentert - viser Ulsrud-gutten Joachim fra ungdomstiden hengende rundt med ølposen og gitaren i Oslo sentrum, til han reiser landet rundt som en fornyer av norsk musikk og en rockende garantist for fest på lokalet. Til utlandet kom han seg også, på én eneste konsert i Århus i Danmark.

Hovedbudskap.

Likevel er hovedbudskapet fra Joachims tidligere kjæreste, trommeslager og fotograf May-Irene Aasen, naturlig nok ikke å bygge opp under bildet av "rølperen" Jokke, som satte seg hos mediene og fans den gang. Ja, jeg skal ikke nekte. Jeg har drukket veldig mye øl til Jokkes musikk. Og selv om det definitivt er mange ølflasker og sigg i bildene Aasen har valgt ut fra arkivet, er det ingen utslått Jokke som ramler sammen over utstyret på scenen. Noe han til bandmedlemmenes irritasjon kunne gjøre med jevne mellomrom.

Komplisert.

Nei, sammen med journalist Mode Steinkjers ikke altfor dyptgående, men likevel godt biografiske tekst, er "Gutta" et solid bilde på den mer kompliserte Joachim, dobbeltheten som er blitt mer kjent for alle etter hans død for snart fem år siden.En mann med livsglede og uttrykksbehov, desperat opptatt av kjærlighetens mange irrganger, men også en til tider utilpass mann med nerver og angst. Det er ikke veldig mange bilder Joachim ler rått på, for å si det slik, selv om det bitende, smarte smilet med lukket munn er tydelig til stede. På sine dokumentariske premisser er "Gutta" blitt en vellykket bok for alle som vil se og lese, mens man spiller seg gjennom Joachims åtte studioalbum, den tre år gamle samleren "Prisen for popen" eller hyldestplaten som nå herjer høyt på VG-lista. Den altomfattende biografien om eller tekstanalysen av Joachim Nielsens Oslo-urbane univers gjenstår også etter "Gutta", men den jobben bør vel gjøres av andre enn noen av artistens nærmeste. Vi får håpe og tro den kommer snart.

Les mer om

  1. Litteratur