Widvey vil lokke internasjonal filmbransje til Norge

Opptil 10 utenlandske filmer vil legge innspillingen til Norge hvert år om Kulturdepartementet innfører støtteordninger.

Prosjektleder Ove Skaug Halsos i Oslo Economics og kuturminister Thorild Widvey under tirsdagens overrekkelse av utredningen om insentivordninger.

Det er en av konklusjonene til Oslo Economics, som på oppdrag fra Kulturdepartementet har utredet insentivordninger for film— og TV-produksjon i Norge.

Målet er å gjøre det mer attraktivt for utenlandske filmskapere å spille inn film i Norge. Insentivordninger kan være skatterabatt til investorer og produsenter, eller refusjon av utgifter.

På Island får produksjonsselskapene tilbakebetalt 20 prosent av omsetning de har hatt i landet.

Det betyr for eksempel at hvis en utenlandsk filmskaper bruker 100 kroner på å leie en kameramann eller bor på hotell, får han igjen 20 kroner av den islandske staten.

Les også:

Les også

Nå går det mot filmstøtteordning

Lønnsomt på kort sikt

I dag har 40 land i verden økonomiske støtteordninger for utenlandske filmproduksjoner, blant dem Irland, Storbritannia og New Zealand. Sistnevnte fikk et stort løft da Ringenes Herre-trilogien ble spilt inn fra 2001. New Zealand har hatt insentivordninger siden 80-tallet.

Les også:

Les også

Derfor lages Tungtvann-filmen i utlandet

Rapporten, som ble overlevert til Widvey i formiddag, konkluderer med at en slik ordning i Norge vil være lønnsom på kort sikt, forteller samfunnsøkonom Ove Skaug Halsos:

— Svaret vårt er at på kort sikt har refusjon av utgifter en positiv effekt, sier Halsos og viser til de andre landene som har innført insentivordninger.

Da insentivordningen ble innført i Storbritannia i 2007 økte antall filminnspillinger i landet fra 250 til 425 i 2010. Oxford Economics sitt regnskap viste at dette skapte 30.000 arbeidsplasser i filmindustrien, og nesten 60.000 arbeidsplasser totalt, som for eksempel i hotellbransjen.

Indirekte virkninger er turisme. New Zealands turisme har økt med 60 prosent siden 2001, og en studie fra Storbritannia viser at én av ti turister drar til landet etter at de har sett det på film. Halsos mener at dersom en tilsvarende virkning skal skje i Norge, må turistnæringen og Innovasjon Norge jobbe med å tiltrekke filmturister etter at filmen har gått på kino.

- Satsen bør ligge opp mot 30 prosent

Produsentforeningens generalsekretær Leif Holst Jensen sier det er avgjørende at en eventuell insentivordning kommer i tillegg, og ikke erstatter dagens filmstøtte.

Han er positiv til å prøve dette i en periode og se hvordan det fungerer.

- Vårt kostnadsnivå er høyt, men vi er et attraktivt land med god infrastruktur. Satsen bør ihvertfall ligge på mellom 25 til 30 prosent for å ha effekt, også må vi se på arbeidstidsbestemmelser for å være fleksible.

I fjor sa Harald Zwarts samarbeidspartner og produsent, Espen Horn, at de to har flere filmprosjekter på gang som etter all sannsynlighet ikke blir produsert i Norge, kun på grunn av den manglende insentivordningen.

Les også:

Les også

Hollywood-regissørene dropper Norge

- Det helt tydelig at Hollywood mener Norge er et attraktivt land, med nydelig natur og det man kaller et jomfruelig landskap.

— Realiteten er dessverre at flere aktuelle filmer bortfaller for Norges del. Det er ingen tvil om at en insentivordning kunne ført til flere, større og hyppigere filmproduksjoner her.

Mange usikre faktorer

Selv om Ove Skaug Halsos i Oslo Economics mener en refusjonsordning på kort sikt er godt nytt, advarer han mot flere usikre faktorer. Blant annet er det samfunnsøkonomsike regnskapet noe mer komplisert.

— Selv om bransjen anslår at fem til ti flere utenlandske produksjoner vil spilles inn i Norge hvert år, og flere norske produksjoner legges til Norge, kan subsidiene også føre til at man spiller inn for mange filmer, feil filmer, og at man tiltrekker folk fra andre bransjer, og det er ikke sikkert det er samfunnsøkonomisk nyttig.

Halsos mener at en refusjonsordning i Norge avhenger av det som skjer hos de andre landene som har refusjonsordninger, for konkurransen om å tiltrekke seg filmskapere er sterk.

Det andre usikre momentet han peker på er om bransjen i Norge har kapasitet til å ta i mot utenlanske innspillinger.

- Dette er ikke et godt filmpolitisk tiltak, men næringspolitisk kan det være godt, fordi det skaper flere arbeidsplasser.

Ønsker mer internasjonal filminnspilling

Widvey skal sende rapporten ut på høring før beslutningen kommer i Kulturdepartementets filmmelding neste år.

— Jeg la merke til i konklusjonen at det ikke er så sterk filmpolitisk virkning som næringspolitisk virkning. Regjeringen vil legge til rette for både norsk og internasjonal innspilling i Norge, og hvis det fører til det er det positivt.

- Jeg synes det er positivt å få mer internasjonal filminnspilling. For det første kan det føre til økt kompetanse, og det kan føre til økt turisme og arbeidsplasser. Selv om det er er næringsrettede tiltak, er det positivt.